Fakta
Fylke
Trøndelag
Type
Underjordsdrift med dagbrudd · ca. 700 m langt brudd fra 1895
Malm
Kobberkis, svovelkis, sinkblende og magnetkis
Driftsperiode
1735/36–1939/45
Arbeidsstokk
Om lag 350 på det meste (1892)
Samlet uttak
Ca. 1,5 mill. tonn malm (NGU)
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
Om gruva
Dette er en av de virkelig langlivede gruvene i norsk bergverkshistorie. Fra malmen ble funnet i 1735 til det siste laget gikk ut, gikk det over to hundre år — med avbrudd, men aldri med varig stans før helt på slutten.
På slutten av 1800-tallet vokste det fram et lite samfunn oppe på fjellet rundt gruva: boliger for familier, postkontor og butikk. I 1892 var det rundt 350 mennesker i arbeid her. Det er ikke en gruve, det er en bygd — og den ligger i høyfjellet, langt fra alt.
Malmlegemet er flattliggende og linseformet, og strekker seg sammen med to nabogruver over mer enn 2,5 kilometer. I 1895 ble det sprengt ut et dagbrudd på rundt 700 meters lengde. Fra slutten av 1880-årene var det svovelkisen som bærte drifta: i 1889 ble det tatt ut 32 000 tonn svovelkis mot bare 4 800 tonn kobbermalm.
Fra 1946 var stedet i praksis forlatt. Én mann ble likevel værende oppe i fjellet i mange år etter, som gruvevokter.
Bilder fra gruva
3 av 26 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.
Historikk og geologi
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv · dagbrudd, daganlegg og gruvesamfunn
Krever Utforsker
Gruvas navn og kildereferanser
Krever Ekspedisjon
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke en besøksgruve og har ingen guidede turer under bakken. Dagbruddet, sjaktene og de forfalne bygningene ligger i høyfjellet, uten sikring og uten mobildekning én kan stole på. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.
Legg inn en kommentar