Forfatter: gruverinorge

  • Nedlagt jerngruve #052 — Telemark

    Nedlagt jerngruve #052 — Telemark

    Fakta

    Fylke

    Telemark

    Type

    Underjordsdrift · sjakter og fem nivåer

    Malm

    Jern · hematittrik karbonatitt

    Status

    Nedlagt · nivåene under vannspeilet er vannfylte

    Driftsperioder

    1652–ca. 1880 · gjenopptatt 1898–1927

    Samlet uttak

    Knapt 700 000 tonn malm på 275 år

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Malmen her er ikke svart magnetitt, slik i de fleste norske jerngruver, men en rødbrun bergart som gruvearbeiderne bare kalte rødberg. Fargen kommer fra hematitt, og innholdet var sjelden mer enn halvparten jernmineral. Resten var kalkspat og dolomitt.

    Til gjengjeld varte forekomsten. Det ble tatt ut jernmalm her i 275 år, fra midten av 1600-tallet til mellomkrigstiden, og malmen holdt liv i flere jernverk på Østlandet gjennom hele perioden.

    Den siste og største driftsperioden gikk dypt. Gruva ble drevet i fem etasjer, ned til 158 meter under overflaten av innsjøen i nærheten, og da arbeidsstokken var på sitt største, gikk rundt 300 mann i fjellet. Nivåene under vannspeilet har stått fulle av vann siden drifta stanset.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. De gamle gruveåpningene ligger i skogsterreng, og de dype nivåene står fulle av vann. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Nedlagt gullgruve #055 — Telemark

    Nedlagt gullgruve #055 — Telemark

    Fakta

    Fylke

    Telemark

    Type

    Gangdrift · flere stoller · ned til ca. 40 m

    Malm

    Gull · med sølv, vismut og kobber

    Status

    Nedlagt

    Driftsperioder

    1880-årene–ca. 1916 · 1936–1940

    Samlet uttak

    Ca. 165 kg gull fra ca. 5000 tonn malm

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Gull er sjelden vare i norsk bergverkshistorie, og de fleste forsøkene endte med noen gram og store tap. Her ble det tatt ut omkring 165 kilo — rundt åtte og en halv liter rent gull — og det gjør gruva til en av de mer betydelige gullforekomstene landet har hatt.

    Gullet sitter i en smal kvartsgang som kan følges over mer enn en kilometer i terrenget, men som sjelden er mer enn en tredjedels meter tykk. Gangen ble fulgt med stoller og drifter langs rundt 200 meter av lengden, ned til omkring 40 meters dyp.

    Gruva ble drevet i to hovedperioder: av et fransk selskap fra 1880-årene, med smelteovn og opptil 80 mann, og av norske eiere i årene før krigen. Begge gangene var det økonomien som stoppet den.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Stollene er gamle og ikke vedlikeholdt, og flere skjerp i området er gjengrodd. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Nedlagt sinkgruve #050 — Akershus

    Nedlagt sinkgruve #050 — Akershus

    Fakta

    Fylke

    Akershus

    Type

    Gruvesystem · skråsjakt, ort, to stoller (vel 150 og 592 m) og 35 m sjakt

    Malm

    Sinkblende (Zn) · skarn i alunskifer, stedvis kobberkis

    Status

    Nedlagt · usikret · skråsjakta gjenrast i toppen

    Funnet

    Skjerpet fra 1905–1906

    Driftsperioder

    Prøvedrift 1907–1915

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er et lite, sammenhengende gruvesystem i svart, grafittrik alunskifer, med flere små gruver og skjerp langs den samme mineraliserte sonen. Hovedgruva ligger oppe på en ås. Malmen ble tatt ut i en skråsjakt som går fra toppen av åsen og ned med 20–30 graders fall, og i en ort på nivået der skråsjakta møter stollen under. Øverst har skråsjakta rast igjen.

    Under gruva ligger to stoller. Den vestre er drevet vel 150 meter inn fra lia på vestsiden av åsen, og om lag 60 meter inn tar skråsjakta av. Den andre er en 592 meter lang undersøkelsesstoll drevet inn fra et lite tjern sørøst for åsen. Innerst er de to stollene forbundet gjennom en 35 meter dyp loddrett sjakt.

    Langs begge stollene ble det slått tverrslag for å følge små skarnsoner — i den lange stollen et helt nettverk av tverrslag og orter i midtre del. Ved innslaget til den lange stollen går dessuten en kortere sidestoll på rundt 40 meter inn langs en uregelmessig skarnmineralisering. Ingen av stollene fant malm av betydning før de nådde gruveområdet.

    Bilder fra gruva


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Dette gruvesystemet er ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Skråsjakta har rast igjen i toppen, forbindelsessjakta mellom stollene er 35 meter dyp, og i tverrslagsnettverket i den lange stollen er det lett å gå seg vill. Alunskiferen avgir radon — langt inne i stoller uten gjennomtrekk kan nivåene bli høye. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Uke 43 — tre nye gruver og et nytt fylke i arkivet

    Tre gruver er lagt til i arkivet denne uka, alle anonymisert. De oppgis derfor bare som antall: arkivet teller nå 49 gruver som ligger ute uten navn.

    Med denne ukas tilvekst får Akershus sine første gruver i arkivet, og feltspat kommer inn som ny malmtype. Den tredje er en nedlagt sølvgruve i Buskerud.

    Alle tre er nedlagte og står usikret i terrenget. Grunnfakta og en innledende tekst er åpen for alle, historikk og geologi ligger bak gratis konto, bildene på Utforsker, og navn og kildereferanser på Ekspedisjon. Adkomst og kartreferanser publiseres ikke.

    Alle ligger samlet under Nedlagte gruver.

  • Nedlagt sinkgruve #049 — Akershus

    Nedlagt sinkgruve #049 — Akershus

    Fakta

    Fylke

    Akershus

    Type

    Gruve · skråsjakt, tre etasjer og grunnstoll

    Malm

    Sinkblende (Zn) · magnetitt og svovelkis i skarn

    Status

    Nedlagt · usikret

    Funnet

    Skjerpet fra 1906

    Driftsperioder

    Prøvedrift 1907–1915

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Gruva er en skråsjakt drevet ned langs en uregelmessig, sinkførende skarnsone i kontaktomvandlede skifre og kalklag. Sjakta starter bratt, rundt 60 grader, og flater ut mot 20 grader etter hvert som den følger sonen nedover — til sammen omkring 85 høydemeter.

    Underveis ble det drevet ut tre etasjer med orter og skråorter. I bunnen møter sjakta en grunnstoll som ble drevet nesten 500 meter inn fra dalsiden, både for å undersøke berget og for å gi gruva adkomst og drenering nedenfra. Stollen fant omtrent ingen malm på veien inn.

    Bilder fra gruva


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Skråsjakta er bratt øverst, og etasjene og grunnstollen kan ha ras og stående vann. Berggrunnen i området inneholder alunskifer, som avgir radon — i dårlig ventilerte gruverom kan nivåene bli høye. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Nedlagt feltspatgruve #051 — Akershus

    Nedlagt feltspatgruve #051 — Akershus

    Fakta

    Fylke

    Akershus

    Type

    Feltspatbrudd · underjordsdrift i pegmatittgang

    Malm

    Feltspat (mikroklin) · muskovitt, kvarts

    Status

    Nedlagt · usikret · delvis rast

    Funnet

    Ikke registrert

    Driftsperioder

    Ca. 1880/90-årene–ca. 1920 · kort under andre verdenskrig

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Gruva er drevet inn i en loddrett gang av granittpegmatitt i grunnfjellet — en grovkornet bergart av feltspat, kvarts og glimmer, som i Norge var en viktig kilde til feltspat for porselens- og glassindustrien rundt forrige århundreskifte.

    Feltspaten ble tatt ut under jord, og bruddrommene følger pegmatitten inn i fjellet. Deler av gruverommene har senere rast sammen.

    Bilder fra gruva

    0 av 13 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Taket i gruverommene har allerede rast, og nye nedfall kan skje. Det er glatt, og man må klatre over steinblokker. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Nedlagt sølvgruve #046 — Buskerud

    Nedlagt sølvgruve #046 — Buskerud

    Fakta

    Fylke

    Buskerud

    Type

    Gruvefelt · sju skjæringer, to synker og en stoll

    Malm

    Sølv (Ag)

    Status

    Nedlagt · usikret · ikke del av museumsdriften

    Funnet

    Ikke registrert

    Driftsperioder

    Ikke registrert · distriktet drevet under sølvverket til 1805

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruvene

    Dette er et lite gruvefelt i det søndre feltet i et av sølvverkets distrikter utenfor hovedfeltet. Ti drifter er registrert, de fleste åpne skjæringer, og de ligger som perler på en snor langs en åsside over et par hundre meter. I tillegg til skjæringene er det to synker og én stoll.

    Navnet viser at feltet ble regnet som en etterfølger til en eldre gruve like nord — se nedlagt sølvgruve #045.

    Bilder fra gruvene

    0 av 4 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvenes navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruvene i dette feltet er ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Skjæringene har bratte kanter, synkene kan stå åpne og være skjult av vegetasjon, og stollen kan ha ustabilt tak. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Uke 42 — seks nye gruver i arkivet, blant dem Løkken

    Seks gruver er lagt til i arkivet denne uka. Den største nyheten er Løkken gruver i Orkland, landets nest største kobberverk etter Røros. Gruva var i drift i 333 år, fra 1654 til 1987, og Gammelgruva drives i dag som besøksgruve av Orkla Industrimuseum. Siden gruva har museumsdrift, ligger den ute med fullt navn.

    Innlegget har en åpen faktadel med besøksinfo og bilder, full historikk fra kobberverket via kisdriften til nedleggelsen og geologi bak gratis konto, og hele bildearkivet på Utforsker.

    I tillegg er det lagt til fem gruver som er anonymisert. De oppgis derfor bare som antall: arkivet teller nå 46 gruver som ligger ute uten navn. Alle fem er nedlagte sølvgruver som står usikret i terrenget. Grunnfakta og en innledende tekst er åpen for alle, historikk og geologi ligger bak gratis konto, bildene på Utforsker, og navn og kildereferanser på Ekspedisjon. Adkomst og kartreferanser publiseres ikke.

    De anonymiserte gruvene ligger samlet under Nedlagte gruver.

  • Løkken gruver, Løkken Verk

    Løkken gruver, Løkken Verk

    Fakta

    Kommune

    Løkken Verk i Orkland (tidl. Meldal), Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · Gammelgruva, Wallenberg og Astrup sjakt

    Malm

    Kobberholdig svovelkis · kobberkis, sinkblende

    Driftsperiode

    1654–1987 · 333 år

    Samlet uttak

    Ca. 30 mill. tonn malm

    Besøk

    Gammelgruva · omvisning ved Orkla Industrimuseum

    Om gruva

    Løkken var landets nest største kobberverk etter Røros, og forekomsten regnes blant verdens største av kobberholdig svovelkis. Gruva var i drift i 333 år, fra 1654 til 10. juli 1987. På det meste hadde gruveselskapet opp mot 1500 ansatte, og gjennom hele driftstiden er det drevet ut mer enn 800 kilometer med gruveganger.

    De tekniske anleggene ligger i tre grupper fra øst mot vest: Løkken med Gammelgruva og oppredningsverket, Fagerli med Wallenberg sjakt, og lengst vest Astrup sjakt. Det 34 meter høye sjakttårnet over Wallenberg sjakt fra 1916 var senteret for driften fra 1921 til Astrup sjakt overtok i 1972. Bygningene ved tårnet brukes i dag av Norges geologiske undersøkelse som Nasjonalt borkjerne- og prøvesenter.

    Bilder fra gruva

    3 av 14 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Gammelgruva, i lia ovenfor Løkken Verk, drives som besøksgruve av Orkla Industrimuseum. Omvisningen tar omtrent en time og går gjennom trange ganger og store bergrom, flere av dem brutt ut med fyrsetting. Gruva omtales som Norges mest fargerike: når lyset treffer bergveggene, trer farger fram som man sjelden ser under jord. Høydepunktet er Fagerlisalen.

    Orkla Industrimuseum ble etablert på gruveområdet i 1986, først som stiftelsen Museene på Løkken, og fikk dagens navn i 1996. Museet omfatter i tillegg verksmuseet og Thamshavnbanen. Banen åpnet i 1908 for å frakte kis fra Løkken til utskipingshavna på Thamshavn ved Orkdalsfjorden, og var Norges første elektriske jernbane. Strekningen Løkken–Svorkmo ble gjenåpnet som museumsbane i 1983. Nyansatte i Orkla-konsernet blir fortsatt gjerne sendt til Løkken for å lære om selskapets historie.

    Sesong, åpningstider og priser for gruveomvisningen og Thamshavnbanen varierer — sjekk Orkla Industrimuseum sine egne sider før besøket. Det er kaldt og fuktig under jord året rundt; ta med varme klær og godt fottøy.

    Besøksinfo

    Løkken Verk ligger om lag 70 kilometer sørvest for Trondheim, og omtrent 20 minutters kjøring fra Orkanger. Thamshavnbanen gir en alternativ adkomst i sesongen. Sjakttårnet over Wallenberg og anleggene på Fagerli kan ses utenfra. Inn i gruvene kommer man kun på museets omvisninger — de øvrige gruveåpningene er stengt og skal ikke forseres på egen hånd.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.
  • Nedlagt sølvgruve #048 — Buskerud

    Nedlagt sølvgruve #048 — Buskerud

    Fakta

    Fylke

    Buskerud

    Type

    Gruve · synker, dagstrosser og skjæringer, 415 m dyp

    Malm

    Sølv (Ag) · svovelkis og magnetkis i berget

    Status

    Nedlagt · usikret · ikke del av museumsdriften

    Funnet

    Ikke registrert

    Driftsperioder

    1775–1805 · perioder 1806–1921 · 1941–1956

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er den største gruva i det søndre feltet i et av sølvverkets distrikter utenfor hovedfeltet. Den ble drevet til 415 meters dyp — dypere enn noen annen gruve i feltet.

    Ni drifter er registrert i dagen: synker, dagstrosser som går over i synker og et par åpne skjæringer. De fleste ligger samlet rundt hovedgruva, mens tre ligger et stykke lenger sør og sørøst.

    Bilder fra gruva

    0 av 1 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Gruva er over 400 meter dyp, synkene kan stå åpne og være skjult av vegetasjon, og dagstrossene har bratte kanter. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

error: Content is protected !!