To gruver er lagt til i arkivet denne uka. Begge er anonymisert, og oppgis derfor bare som antall: arkivet teller nå 32 gruver som ligger ute uten navn.
Anleggene står usikret i terrenget. Grunnfakta og en innledende tekst er åpen for alle, historikk og geologi ligger bak gratis konto, bildene på Utforsker, og navn og kildereferanser på Ekspedisjon. Adkomst og kartreferanser publiseres ikke i det hele tatt.
Alle ligger samlet under Nedlagte gruver.
Fakta
Fylke
Trøndelag · høyfjell
Type
Underjordsdrift · sjakter og orter · gjennomslag til nabogruve
Malm
Kobberkis i massiv svovelkis · sinkblende og magnetkis underordnet
Status
Nedlagt · usikret · verdensarvområde
Første omtale
Rundt 1660
Driftsperioder
Ca. 1660–1756 · noen år tidlig på 1900-tallet
Særtrekk
Samme malmlegeme som nabogruva · gjennomslag i 1905
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
Denne gruva ble til fordi verket lette. Etter at funngruva i feltet var kommet i drift på 1640-tallet, ble mannskap sendt ut for å skjerpe etter nye forekomster i området, og rundt 1660 dukker denne opp i kildene for første gang.
De første driftsårene ga gode resultater. Så gikk det som det ofte gjorde: forekomsten var den samme som nabogruva lenger sør satt på, og de to arbeidet i praksis i det samme berget. Sammenlignet med de store gruvene i feltet ble denne aldri stor, og uttaket er ikke tallfestet separat. Etter knapt hundre år ble driften innstilt.
Halvannet århundre senere kom gruva i drift igjen for noen få år, og i 1905 ble de to endelig forbundet med et gjennomslag under jord — slik at man kunne gå fra den ene til den andre uten å komme opp i dagen. Det er den forbindelsen som gjør stedet interessant: to gruver fra to helt forskjellige tidsaldre, koblet sammen i det samme malmlegemet.
Etter det forsvinner gruva som eget navn i kildene og går inn i den samlede historien til feltet. Sporene over dagen står fortsatt — åpninger, fundamenter og rester etter transportanlegg — men ingenting av det under bakken er sikret.
Historikk og geologi
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv
Krever Utforsker
Gruvas navn og kildereferanser
Krever Ekspedisjon
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.
Fakta
Fylke
Agder · høyfjell
Type
Underjordsdrift · én av tre hovedmalmkropper i et større molybdenfelt
Malm
Molybdenglans (MoS₂) i granitt · gehalt under 0,2 %
Driftsperioder
Første verdenskrig og årene etter · på nytt 1951–1954
Samlet uttak
Ikke oppgitt særskilt — regnet inn i feltets samlede tall
Status
Nedlagt · usikret · ikke tilrettelagt
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
Denne gruva ligger midt i en historie som stort sett blir fortalt om naboen. Feltet den hører til er et av landets viktigste molybdenområder, og tre malmkropper bar nesten hele produksjonen der. Dette er den ene av de tre som aldri ble den store.
Selskapet som drev her ble stiftet under molybdenrushet i første verdenskrig. Prisen på molybdenglans lå på litt over én krone kiloen tidlig i 1913 og var oppe i nærmere tretti kroner et par år senere — panserstål og kanonrør krevde metallet, og engelske og tyske oppkjøpere overbød hverandre. Et titalls selskaper kom i drift i heia samtidig, og de fleste av dem levde to–tre år. Dette var ett av de få unntakene. Drifta her varte vesentlig lenger enn hos småselskapene rundt.
Siste kapittel kom i 1951, da gruva ble tatt opp igjen og drevet til 1954 som tilleggsdrift ved siden av hovedgruva i feltet. Etter det har det ikke vært drift her.
Malmen er molybdenglans i granitt, med den samme lave gehalten som ellers i feltet — under to promille. Det er et tall som sier noe om hva slags drift dette var: det måtte knuses og vaskes godt over ett tonn fjell for hvert par kilo konsentrat.
Historikk og geologi
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv
Krever Utforsker
Gruvas navn og kildereferanser
Krever Ekspedisjon
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er ikke sikret og ikke tilrettelagt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se medlemskap.
To gruver er kommet inn i arkivet denne uka, én med navn og én uten.
Knaben molybdengruver i Kvinesdal var Vest-Europas største molybdensulfidgruve, i drift fra 1885 til 1973 og bombet to ganger av allierte fly i 1943. I dag er anlegget museum og besøksgruve.
I tillegg er det lagt til én anonymisert gruve. Arkivet teller nå 30 gruver som ligger ute uten navn.
Forskjellen i omtale er ikke tilfeldig. Knaben er sikret, tilrettelagt og åpen for publikum, og da er navnet en del av historien. De anonymiserte gruvene står usikret i terrenget, og oppgis bare med nummer, fylke og malm. Navn, kommune og kilder ligger bak Ekspedisjon, og adkomst og kartreferanser publiseres ikke i det hele tatt. Alle ligger under Nedlagte gruver.
Nettstedet har også fått en ny samleside: Kunnskap samler gruveordboka, tidslinja over norsk bergverkshistorie og statistikken over mineralproduksjonen i dag. Tre verktøy som til nå har ligget hver for seg, med én vei inn. Siden kommer til å vokse.
Fakta
Kommune
Kvinesdal, Agder · ca. 600 moh.
Type
Underjordsdrift i 21 etasjer · dagbrudd · flere selvstendige gruver i feltet
Malm
Molybdenglans (MoS₂) · gjennomsnittlig under 0,2 %
Driftsperiode
1885–1973, med opphold
Samlet uttak
Ca. 8,6 mill. tonn malm · ca. 18 000 tonn molybdenglans (1918–1972)
Status
Nedlagt · museum og besøksgruve · øvrige anlegg i feltet usikret
Knaben ligger lengst nord i Kvinesdal, om lag 600 meter over havet, med fjell på 800 til 1 000 meter rundt seg. Her ble det tatt ut molybden i 88 år, fra 1885 til driftsstansen i 1973. På det meste var Knaben II den største molybdensulfidgruva i Vest-Europa, og ved utbruddet av andre verdenskrig den eneste i drift på hele kontinentet.
Dette er ikke én gruve. Malmen ligger i en sone på om lag seks kilometer i lengde og én i bredde gjennom Knabeheia, og under første verdenskrig ble det drevet av et titalls selskaper og et utall private skjerp langs den. Tre malmkropper bar likevel det meste: Knaben I, Kvina og Knaben II. Til sammen sto de for omkring 97 prosent av all molybden produsert i Norge mellom 1885 og 1965.
Gehalten var lav — i snitt under 0,2 prosent MoS₂. Det måtte behandles godt over ett tonn malm for hvert par kilo molybdenglans, og derfor er det største synlige minnet etter drifta ikke selve gruva, men sanddeponiet nedenfor gruvebyen. Under jord står 21 etasjer med ganger igjen. Over bakken står vaskeriet i betong fra 1935 og heisetårnet over det.
3 av 39 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.
Knaben Gruvemuseum holder til i gruveselskapets gamle administrasjonsbygg, og drives av Knabens Venner sammen med Kvinesdal kommune. Museet formidler gruvedrifta, krigshistorien og dagliglivet i gruvebyen. Et tilfluktsrom er restaurert, og andre etasje står innredet slik den var da direktøren bodde der.
I 2008 ble en del av gruva åpnet for publikum. Omvisningen begynner i vaskeriets andre etasje, innom hovedsjakta, dynamittlageret og storknuseren, og går videre opp en bratt trapp før den kommer ut ved monumentet over gruvearbeideren. Hjelm deles ut, og gruva er bare tilgjengelig sammen med guide.
Knaben Gruvemuseum
Knaben, Kvinesdal kommune, Agder
knaben.no
Sesong og åpningstider for museet og besøksgruva varierer fra år til år — sjekk knaben.no før besøk.
Gruvebyen har ingen fastboende, men her er landhandel, leirskole, camping, kapell og alpinsenter, og stedet er i dag først og fremst en fritidsdestinasjon. Fra gruvebyen går det merkede stier videre inn i Knabeheia, forbi restene etter de mange småselskapene fra første verdenskrig.
Bare besøksgruva er sikret og tilrettelagt. De øvrige gruveåpningene i heia er ikke istandsatt, og flere av dem er åpne inn i fjellet.
Full historikk, geologi og kilder
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv
Krever Utforsker
Om adkomst og sikkerhet
Gruvebyen og museet er åpne for besøkende, og den tilrettelagte delen av gruva er sikret. Resten av feltet er det ikke. Gruvejegeren oppgir ikke inngangspunkter eller adkomstruter til de usikrede anleggene i Knabeheia. Innslag inn i fjellet kan ha åpne synker, dårlig luft og løst fjell innenfor. Gruvebesøk skjer med guide — se medlemskap for arkivets øvrige innhold.
Fakta
Fylke
Vestland
Type
Underjordsdrift · stoller, sjakter og dagsynker
Malm
Svovelkis (pyritt) · noe kobber og sink
Status
Nedlagt · usikret · åpne sjakter og synker
Driftsperioder
1866–1888, deretter periodevis fram til 1918
Årsproduksjon
Opptil 16 000 tonn svovelkis i de første årene
Sjaktdybde
Om lag 90 meter
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
Det første som slår deg her er fargen. Bekken langs veien går rustrød, og terrenget rundt tippene bærer den samme jernokerfargen — et direkte avtrykk av svovelkisen som ligger igjen i berget og i massene.
Dette er ikke en kobbergruve i tradisjonell forstand. Malmen her var svovelkis — pyritt — og den ble ikke brutt for metallets skyld, men for svovelet. Svovelkis var råstoff til svovelsyre, og i andre halvdel av 1800-tallet var det en industriell råvare Europa ikke fikk nok av. Da et engelsk selskap fant kis i dette feltet, kom pengene og driften raskt.
I de beste årene ble det tatt ut opptil 16 000 tonn kis i året. Fallende priser tok knekken på det mot slutten av århundret, men forekomsten ble aldri helt oppgitt — den ble hentet fram igjen da krigen sendte prisene opp igjen.
Det som står igjen er velter, rester etter transportanlegg og gruveåpninger. Fra gruveveiene kan man se rett ned i over hundre år gamle sjakter som går om lag 90 meter ned i fjellet. Ingenting av dette er sikret.
Alle foto ©Gruvejeger.
Historikk og geologi
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv
Krever Utforsker
Gruvas navn og kildereferanser
Krever Ekspedisjon
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum, og eierforholdene til gruveområdet er uavklart. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.
Arkivet har fått to nye oppslagsverk. Det ene er en tidslinje over norsk bergverkshistorie — femti milepæler i kronologisk orden, fra bronsealderuttaket ved Hunn til kulldrifta på Svalbard som ble avviklet i fjor.
Hendelsene kan filtreres på type. Velger du Metode, får du hele den tekniske utviklingen på ti punkter: fra bål mot bergveggen, via krutt og dynamitt, til flotasjon og mekanisert storskaladrift. Det er en av de tydeligste måtene å se hvor brått bergarbeidet endret karakter på under hundre år.
Nederst på siden ligger driftsperiodene til alle museumsgruvene i arkivet, tegnet som bjelker på samme akse. Sammenstillingen sier noe tall alene ikke gjør: Kongsberg drev i 335 år, Allmannajuvet i atten. Tidslinja krever gratis konto — den tar under ett minutt å opprette, og låser samtidig opp historikken og geologien på alle gruvene i arkivet.
Samtidig er gruveordboka utvidet til 97 begreper, med engelsk og tysk motstykke til hvert ord. Norsk bergverksspråk er i stor grad saksisk tysk, og ordboka viser hvor mye av 1600-tallets fagspråk som fortsatt står i fjellveggen — og i mineralloven. Den er åpen for alle, uten konto.
Gruvedrift i Norge blir ofte omtalt som noe som var. Tallene sier noe annet. Ny side: Mineralproduksjon i Norge, med omsetning, volum og sysselsetting fordelt på fem mineralgrupper.
14,4 milliarder kroner i omsetning, 81 millioner tonn byggeråstoff og 4 596 årsverk. Tallene er for 2024 og hentet fra Direktoratet for mineralforvaltnings årsrapport.
Siden henger sammen med Aktive gruver: der finner du anleggene, her finner du hva næringa samlet henter ut. Åpen for alle.
Fire nedlagte gruver er kommet inn i arkivet denne uka. Som alltid står de uten navn: nummeret, fylket og driftsperioden er alt som oppgis åpent. Navnet ligger bak Ekspedisjon, sammen med kildene.
#020 er i tillegg den første som finnes i engelsk og tysk utgave. Med disse fire teller arkivet 27 nummererte nedlagte gruver, i tillegg til museumsgruvene og gruvene i drift.
Alle ligger under Nedlagte gruver.
Fakta
Fylke
Buskerud
Type
Underjordsdrift · én gruve med drifter mot alle fire himmelretninger
Malm
Gedigent sølv (Ag)
Status
Nedlagt · usikret · ikke del av museumsdriften
Funnet
1630, av to skjerpere
Driftsperioder
1630–1805 · gjenopptatt fra 1815
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
Dette er én gruve, men navnet dekker mer enn selve hovedgruva. Rundt den ligger fire mindre drifter — én mot nord, én mot sør, én mot øst og én mot vest — som ble drevet på det samme gangdraget og regnes med i det samme anlegget. Det er en av de eldste gruvene i dette sølvfeltet, funnet bare sju år etter at drifta i distriktet kom i gang.
Under jord merkes alderen godt. De eldste partiene er fyrsatt: veggene har den glatte, bølgede overflaten som varmen og vannet gir, og taket er sotet svart etter bålene. Lenger inne skifter berget karakter — ru bruddflater og borehull viser hvor drifta ble tatt opp igjen med krutt og senere dynamitt, mer enn to hundre år etter at gruva ble åpnet.
Gruva står i forbindelse med en lang stoll som ble drevet inn under feltet for å losse vann og gi luft. Gjennomslaget mellom stollen og gruva er et av de tydeligste sporene etter at anlegget ble modernisert i sin siste driftsfase.
Gruva har tysk navn, slik nesten alle gruvene ved dette verket har. Den inngår ikke i museumsdriften og er ikke sikret. Åpningene er ikke skiltet, og deler av anlegget står med vann, ved 346m dyp.
Alle foto ©Gruvejeger.
Historikk og geologi
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv
Krever Utforsker
Gruvas navn og kildereferanser
Krever Ekspedisjon
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Deler av anlegget står med vann, det finnes åpne synker uten sikring, og fyrsatte partier er ustabile. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.