Leser du et gammelt bergverksdokument, møter du et språk som ikke lenger er i bruk. Gruveordboka forklarer 97 av begrepene — fra stoll og strosse til fahlbånd, gehalt og mutbare mineraler — og er søkbar og filtrerbar.
Hvert oppslag har engelsk og tysk motstykke. Det er ikke pyntearbeid: mye av det norske bergverksspråket kom hit med saksiske bergmenn, og tyske ord som Stollen, Strosse og Gehalt ligger rett under de norske.
Ordboka er åpen for alle, uten innlogging.
Fakta
Fylke
Trøndelag · høyfjell
Type
Underjordsdrift · sjakt drevet med fyrsetting · handbæring og vogntransport
Malm
Kobberkis i massiv svovelkis
Status
Nedlagt · usikret · verdensarvområde
Rolle
Funngruve — opphavet til et av landets største kobberverk
Driftsperiode
1645–første halvdel av 1700-tallet · sporadisk senere
Utbytte
Sterkt varierende · gruva gikk til slutt lenge med tap
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
Dette er gruva alt begynte med. Malmfunnet her satte i gang et kobberverk som skulle drive i over 330 år og bygge en hel bergstad. Alt som kom etterpå — de ni gruvene i feltet, smeltehyttene, taubanene, flotasjonsverket — springer ut av det som ble funnet i dette berget på 1640-tallet.
Det er en interessant ironi i det: gruva som skapte verket, ble aldri selv noen god forretning. Utbyttet varierte kraftig, og etter hvert gikk driften lenge med tap. Det var nabogruva som ble funnet drøyt seksti år senere, og som overtok som verkets hovedgruve, som skulle levere de virkelig store kobbermengdene.
Det som gjør denne gruva verdt å oppsøke er nettopp at den er gammel. Her er det ingen elektriske lokomotiver og ingen betong. Her er det gråbergsvelter, vognspor etter malmtransporten i dagen, og — inne i sjakta — merker etter fyrsetting. Berget ble varmet opp med ved til det sprakk. Sotmerkene står fortsatt.
Området over bakken er vernet kulturlandskap, skiltet og tilrettelagt for vandring. Det som ligger under bakken er ikke sikret på noen måte.
Alle foto ©Gruvejeger.
Historikk og geologi
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv
Krever Utforsker
Gruvas navn og kildereferanser
Krever Ekspedisjon
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.
Fakta
Fylke
Trøndelag · høyfjell
Type
Underjordsdrift · sjakter og orter · gjennomslag til to nabogruver
Malm
Kobberkis i massiv svovelkis
Status
Nedlagt · usikret · verdensarvområde
Funnår
1691
Driftsperioder
1690-årene–1770 · nytt forsøk 1900–1905
Særtrekk
Tre gruver forbundet under jord gjennom to gjennomslag
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
Dette er en gruve som egentlig er tre. Malmen ble funnet på slutten av 1600-tallet, og bare noen få år senere ble det gjort et nytt funn så tett inntil at de to gruvene ble drevet sammen med et gjennomslag under jord. Fra da av ble de omtalt som én gruve. To hundre år senere ble en tredje nabogruve koblet på ved et nytt gjennomslag.
Resultatet er et sammenhengende system i fjellet, drevet fram i etapper over nesten to og et halvt århundre, med driftsteknikk fra fyrsetting til elektrisk drift representert i det samme berget.
De første årene ga god fortjeneste, og gruva ble regnet blant hovedgruvene i et av landets største kobberverk. Det varte ikke. Allerede tidlig på 1700-tallet ble tilstanden beskrevet som dårlig, og resten av driftshistorien er en lang rekke forsøk på å hente noe mer ut av en forekomst som aldri innfridde igjen.
Gruveområdet ligger i høyfjellet og er i dag et kulturlandskap under vern. Under bakken er ingenting sikret.
Alle foto ©Gruvejeger.
Historikk og geologi
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv
Krever Utforsker
Gruvas navn og kildereferanser
Krever Ekspedisjon
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.
Norsk bergverksspråk er i stor grad arvet fra saksiske bergmenn på 1500- og 1600-tallet, og interessen for gamle gruver stopper ikke ved grensa. De første innleggene finnes derfor nå også på engelsk og tysk.
Oversettelsene ligger i nettstedets egen database, ikke hos en ekstern oversettelsestjeneste. Det er et bevisst valg: tjenester som mellomlagrer sidene på egne servere kan lekke innhold som ligger bak innlogging. Anonymiseringen og tilgangsnivåene er de samme i alle tre språkversjonene.
Flere innlegg kommer etter hvert.
Fakta
Fylke
Oslo
Type
Dagskjerp og mindre underjordsdrift · ca. 15 m dybde
Malm
Kobberkis · bly- og sinkmineraler · granat og fluoritt
Driftsperioder
1704–ca. 1717 · prøvedrift 1906–1907
Arbeidsstokk
4 mann · 1 565 dagsverk i 1906–07
Status
Nedlagt · usikret · ikke tilrettelagt
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
Dette er ikke en gruve i vanlig forstand. Det er et skjerp — et forsøk — og det er i praksis alt det noen gang ble. Femten meter ned i fjellet, drevet i tretten år på 1700-tallet, og deretter forlatt.
Forekomsten ligger i et område som ellers er kjent for jernmalm, og det er dette som gjør den interessant: her er malmslaget et annet. Kobberkis, bly- og sinkmineraler, granat og fluoritt i en liten kontaktsone — et helt annet mineralselskap enn magnetitten i nabogruvene noen hundre meter unna.
Skjerpet lå urørt i næsten to hundre år før noen forsøkte igjen. Prøvedrifta i 1906–07 varte i underkant av to år, med fire mann og 1 565 dagsverk, og ble avsluttet uten at det ble noe av den.
Åpningen står fortsatt. Den er ikke sikret, ikke skiltet og ikke tilrettelagt.
Alle foto ©Gruvejeger.
Historikk og geologi
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv · skjerp og dagåpning
Krever Utforsker
Gruvas navn og kildereferanser
Krever Ekspedisjon
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Dette skjerpet er ikke sikret, ikke skiltet og ikke tilrettelagt, og ligger i et område med flere åpne gruveåpninger. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.
Tre innlegg er kommet til siden forrige påfylling. #018 i Trøndelag er en liten kis- og kobberforekomst med to hundre års opphold og fire marginale driftsforsøk. #021 i Oslo er blant landets eldste dokumenterte jerngruver, med spor tilbake til 1530-tallet.
#030 i Møre og Romsdal åpner et nytt fylke i arkivet: et olivinbrudd i tre etasjer, drevet med rom-og-pilar-bryting fram til 1979, og nedlagt fordi utskipingen aldri holdt mål.
Fakta
Fylke
Møre og Romsdal
Type
Dag- og underjordsdrift · tre nivåer med rom-og-pilar
Mineral
Olivin — industrimineral, ikke malm · over 90 % olivin
Status
Nedlagt · usikret · åpne rom og pilarer
Driftsperiode
Om lag 1920–1979
Dagsproduksjon
Opptil 600 tonn i døgnet
Dagbrudd
Om lag 50 × 30 meter, på øverste nivå
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
De fleste oppføringene i dette arkivet handler om malm — om metall som skulle skilles ut og smeltes. Denne gjør ikke det. Her ble det brutt olivin, et grønt magnesiumjernsilikat som er hovedbestanddelen i jordas øvre mantel. Berget ble ikke tatt ut for et metall, men for bergartens egne egenskaper: den tåler høy varme uten å sprekke, og den er basisk.
Det gir et helt annet gruveanlegg enn kisgruvene. Det er ingen gang å følge, ingen malmsone som snevrer seg inn. Her er hele fjellet råstoffet, og driften er formet av det: tre nivåer over hverandre, brutt med rom-og-pilar, der man tar ut store kammer og lar stå igjen pilarer av samme bergart for å holde taket oppe. Rommene er høye og brede, og lyset forsvinner fort i dem.
Øverste nivå ender ikke i en stollmunning, men i et dagbrudd på om lag 50 × 30 meter. Overgangen fra dagbrudd til underjordsdrift er synlig i selve anlegget: man ser hvor de sluttet å ta berget ovenfra og begynte å ta det innenfra.
Anlegget ligger nede ved sjøen. Det er ikke tilfeldig — olivin er et volumprodukt med lav pris per tonn, og alt avhenger av at massene kan lastes rett på båt. Det var også dette som til slutt avgjorde saken: forekomsten ble ikke lagt ned fordi berget tok slutt, men fordi utskipingsmulighetene på stedet ikke var gode nok. Ved NGUs befaring under jord viste det seg at driften flere steder er ført helt fram til den omliggende gneisen, og forekomsten regnes i dag som tilnærmet utdrevet over havnivå.
Alle foto ©Gruvejeger.
Historikk og geologi
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv
Krever Utforsker
Gruvas navn og kildereferanser
Krever Ekspedisjon
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Rom-og-pilar-anlegg kan virke trygge fordi rommene er store og tørre, men pilarer og tak i forvitret ultramafisk berg kan være ustabile, og olivin- og serpentinstøv blir svært glatt i fuktig tilstand. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.
Fakta
Fylke
Oslo
Type
Underjordsdrift · hovedstoll, lyssjakter og synker
Malm
Magnetitt · skarnbundet jernmalm
Driftsperioder
Ca. 1538–1580/84 · 1792/98–1854 · 1906–07
Bevart anlegg
Stoll · synker · grunnmurer · rester etter hestevandring
Status
Nedlagt · inngjerdet, men ikke sikret · åpne synker
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
Dette er en av de eldste dokumenterte jerngruvene i Norge. Driftssporene går tilbake til 1530-tallet — til årene rett etter reformasjonen, da kongen la om hele bergverksordningen og delte ut privilegier til dem som ville lete etter malm.
Anlegget består av loddrette synker, en hovedstoll inn i fjellet og lyssjakter ned til hovedgangen. Over dagen står grunnmursrester etter to bygninger, og rester etter en göpel — en hestevandring som drev pumpa som holdt gruva tørr. Det er den slags anlegg som forteller mest om hvordan arbeidet faktisk foregikk.
Gruva inngår i et nettverk av jernmalmuttak som i perioder forsynte jernverkene i regionen med råmalm. Den ble drevet i tre atskilte omganger over næsten fire hundre år, med opphold på to hundre og tjue år mellom de to første.
Området er inngjerdet av sikkerhetshensyn, men gjerdet er ikke tætt og synkene står åpne. Det er ikke museum, ikke tilrettelagt og ikke bemannet.
Alle foto ©Gruvejeger.
Historikk og geologi
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv · stoll, synker og daganlegg
Krever Utforsker
Gruvas navn og kildereferanser
Krever Ekspedisjon
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Området er inngjerdet av sikkerhetshensyn, men gjerdet er ikke tætt og synkene står åpne og usikret. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.
Fakta
Fylke
Trøndelag
Type
Stollgruve · ca. 300–400 m horisontalt inn i fjellet
Malm
Svovelkis og kobberkis, noe sinkblende · ca. 0,8 % Cu
Driftsperioder
Ca. 1670–1918 i fire atskilte forsøk
Samlet uttak
Ca. 4 200 tonn sulfidmalm
Status
Nedlagt · usikret · rasfarlige og vannfylte partier
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
Dette er en gruve som aldri fikk det til. Den ble funnet på 1670-tallet, drevet i fem år, og deretter liggende i næsten to hundre år før noen forsøkte igjen. Etter det kom tre nye anløp — alle korte, alle marginale — og i 1918 var det slutt for godt.
Årsaken går igjen i alle periodene: malmen holdt lavt og ujevnt kobberinnhold, i underkant av én prosent. Samlet uttak gjennom to og et halvt hundre år er anslagsvis 4 200 tonn — mindre enn en middels stor gruve tok ut på et par måneder.
Anlegget består av stoller drevet 300 til 400 meter horisontalt inn i fjellet. Den eldste delen går under betegnelsen «Gammelgruven» i kildene. I dag er alt sammen ruin: ingen skilting, ingen sikring, ingen tilrettelegging.
Stollene beskrives som delvis rasfarlige, med vannfylte partier og glatt, mudret bunn. Det er en gruve som ser ufarlig ut fra utsiden og ikke er det.
Alle foto ©Gruvejeger.
Historikk og geologi
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv · stoller og daganlegg
Krever Utforsker
Gruvas navn og kildereferanser
Krever Ekspedisjon
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke skiltet, ikke sikret og ikke tilrettelagt. Stollene har rasfarlige partier, vannfylte stråk og glatt, mudret bunn. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.
Låsene i innleggene har fortalt hva som ligger bak dem, men ikke hvordan du kommer dit. Nå har hver av dem fått en knapp som tar deg rett til riktig nivå — gratis konto, Utforsker eller Ekspedisjon — med planen ferdig valgt.
Endringen er rullet ut på samtlige gruveinnlegg. Er du allerede innlogget, forsvinner knappene av seg selv.
Oversikten over hva de tre nivåene gir, ligger fortsatt på Medlemskap.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.