Statistikk
Norge tar fortsatt ut mineraler i stort monn — men nesten ikke det folk tror. Av de 14,4 milliardene næringen omsatte for i 2024, kom halvparten fra pukk, grus og sand. Metallmalmen, som bygde Kongsberg og Røros og ga navn til hele landsdeler, står i dag for en firedel.
Denne siden samler hovedtallene for norsk mineralproduksjon slik de rapporteres til Direktoratet for mineralforvaltning. Ingen enkeltuttak er navngitt.
Fem mineralgrupper
Andel av samlet salgsverdi på 14 409 millioner kroner, 2024
Hva gruppene inneholder
Rangert etter salgsverdi
Byggeråstoff
Knust fjell og løsmasser til vei, betong, jernbane og fyllinger. Volummessig er dette hele næringen: 81 millioner tonn i 2024, hvorav omkring 10 millioner tonn løsmasser. Verdien per tonn er lav, men mengden er så stor at gruppa likevel står for over halve omsetningen. En betydelig del skipes ut til land i Nord-Europa som mangler hardt nok fjell til eget bruk.
Metallisk malm
Det som en gang var hele grunnlaget for norsk bergverk, drives i dag av et fåtall aktører. Bare to har kontinuerlig produksjon, og statistikken oppgir derfor ingen fordeling på malmtyper — tallene ville i praksis vært regnskapet til enkeltbedrifter. Gruppa hadde en prisjustert nedgang på 1,2 % i 2024, etter fem år på rad med vekst.
Industrimineraler
Mineraler som brukes for egenskapene sine, ikke for metallet i dem: fyllstoff i papir og maling, slaggdanner i stålverk, råstoff til glass og keramikk. Norge er blant verdens største produsenter av olivin. Dette var gruppa med størst tilbakegang i 2024, med 6,7 % prisjustert nedgang.
Naturstein
Blokkstein og skifer til fasader, gulv, gravmonumenter og gate. Lite volum, høy verdi per tonn, og nesten alt går til eksport. Larvikitten finnes i drivverdig mengde bare i Norge, og er den mest kjente norske steinsorten internasjonalt.
Energimineraler
Kulldrifta på Svalbard er den eneste gjenværende, og er under avvikling. Paradoksalt nok var dette den eneste gruppa som økte salgsverdien i 2024 — prisjustert med 84,5 % — mens alle de fire andre falt. En kraftig oppgang helt på tampen av en næring som har vart i over hundre år.
Geografi
Mineraluttak er spredt utover hele landet — de aller fleste kommuner har minst ett. Rogaland hadde den største samlede salgsverdien i 2024, fulgt av Vestland. Sammen står de to fylkene for 42,1 % av all salgsverdi av byggeråstoff.
Begge er utpregede eksportfylker: 72,9 % av byggeråstoffverdien i Rogaland og 62,4 % i Vestland er knyttet til eksport. Det er kysten, dypvannskaiene og korte skipsleier til kontinentet som avgjør, ikke geologien alene — hardt fjell finnes overalt.
Folk og foretak
Næringen sysselsatte 4 596 årsverk i 2024, en økning på 2,8 % fra året før. Telemark hadde den største prosentvise veksten, med 38,2 %.
Til sammenlikning sysselsatte de gamle verkene ved Kongsberg og Røros hver for seg flere tusen mennesker på det meste. Dagens næring tar ut langt mer masse med en brøkdel av arbeidsstokken.
Tallgrunnlaget kom fra 1 001 uttak fordelt på 716 foretak — 22 færre uttak og 31 færre foretak enn året før. Retningen har vært den samme i flere år: færre og større enheter.
Eksport
Eksportverdien var 7 761 millioner kroner, altså 53,9 % av samlet salgsverdi. Mer enn halvparten av det Norge tar ut av fjellet, forlater landet. Prisjustert falt eksportverdien 3,2 % fra 2023, samtidig som antall solgte tonn økte marginalt — prisene, ikke volumet, trakk ned.
Slik skal tallene leses. Statistikken bygger på virksomhetenes egen årlige driftsrapportering, og måler salgsverdi — verdien av det som faktisk ble solgt, ikke av alt som ble tatt ut. Masser som brytes i samferdselsprosjekter uten egen konsesjon faller i stor grad utenfor.
Der en produktgruppe har færre enn tre aktører, offentliggjør ikke direktoratet detaljerte tall. Det er grunnen til at metallisk malm bare oppgis samlet: med to produsenter ville en oppdeling vært å publisere enkeltbedrifters regnskap. Prinsippet er verdt å merke seg — også den offisielle statistikken anonymiserer når tallet på aktører blir lite nok.
Kilder
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard: Harde fakta om mineralnæringen — Mineralstatistikk 2024 (publisert 2025).
Direktoratet for mineralforvaltning: Om mineralnæringen, dirmin.no.
Tallene oppdateres årlig. Denne siden gjelder driftsåret 2024 og revideres når neste årgang foreligger.
Gruvene bak tallene
Seks anlegg i arkivet
Statistikken over er summen av en næring. Her er de anleggene som er dokumentert hver for seg i arkivet, med sine egne tall. Til sammen står de for en betydelig del av metallproduksjonen i landet.
Tallene for de enkelte gruvene er hentet fra selskapenes egen rapportering og gjelder august 2026. De endrer seg raskere enn den offisielle statistikken, særlig for anlegg under innkjøring. Se alle anleggene i oversikten over aktive gruver.