Nabbaren, Stjernøya

Om gruva

Stjernøya ligger i Altafjorden, mellom Alta og Loppa, og har verken bru eller ferge for allmennheten. Inne i Nabbaren — et fjell på rundt 700 meter — går det likevel et av landets mest særegne bergverk: en gruve som leverer nefelinsyenitt til glass- og keramikkindustri over hele Europa og Asia.

Drifta kombinerer to former. Inne i fjellet går uttaket hele året; i dagbruddet oppe i fjellsida arbeides det bare om sommeren, når snøen tillater det. Over hundre mennesker fordelt på nær førti yrkesgrupper holder anlegget i gang, og drifta gir om lag 228 000 tonn ferdig vare i året.

Nefelinsyenitt er ikke malm i vanlig forstand. Det er selve bergarten som er varen — en lys, feltspatrik bergart som knuses og males til et pulver som erstatter feltspat i glass og porselen, og som brukes som fyllstoff i maling og plast.

Bilder fra gruva

Historien

Norsk Nefelin

Forekomsten ble kartlagt i årene etter andre verdenskrig, da det ble drevet systematisk geologisk undersøkelse av Nord-Norge. Christiania Spigerverk så muligheten og opprettet datterselskapet Norsk Nefelin, som satte drifta i gang i 1961. At bergarten kunne se ut som grå granitt og likevel være verdt å skipe ut fra en øy i Finnmark, sier noe om hvor særegne egenskapene er.

Gjennom flere eiere

Virksomheten har skiftet eier flere ganger — blant annet gjennom North Cape Minerals — før belgiske Sibelco overtok i 2010. Til forskjell fra mange norske bergverk har drifta likevel gått jamt og trutt gjennom hele perioden, og anlegget regnes som en av de viktigste arbeidsplassene i både Alta og Loppa.

Et lite gruvesamfunn

Fordi øya ikke har veiforbindelse, må alt — folk, maskiner, diesel og mat — sjøveien. Selskapets ferge Nefelin V går de 24 nautiske milene fra Alta til skiftbytte morgen og kveld, men ikke i helgene, og mange av de ansatte overnatter på øya. Om vinteren utløses snøskred kontrollert i fjellsida over anlegget, for å hindre at de kommer av seg selv.

Geologi

Stjernøya hører til Seiland magmatiske provins, et belte av dypbergarter som trengte opp i skorpa for rundt 560–570 millioner år siden, i innledningen til den kaledonske fjellkjededannelsen. I Lillebukt-komplekset på nordsida av øya størknet en alkalirik smelte til nefelinsyenitt: en bergart bygget opp av feltspat og nefelin, og nær fri for kvarts.

Det er kombinasjonen av høyt alkali- og aluminiuminnhold uten kvarts som gjør bergarten industrielt interessant — den senker smeltetemperaturen i glassovnene. Bare noen få forekomster i verden drives på nefelinsyenitt i industriell målestokk; Stjernøya er en av dem, og den eneste i Europa.

Drifta i dag

Bergarten bores og sprenges inne i Nabbaren og kjøres ned til anlegget ved Lillebukt. Der knuses og males den trinnvis til kornene er nede i om lag en halv millimeter, før den tørkes, renses for jernholdige mineraler ved magnetseparasjon og sorteres i kvaliteter. Ferdig vare går i bulk og sekk fra egen kai.

Avgangen fra oppredningen deponeres i sjøen ved Lillebukt — et av de eldste sjødeponiene i landet, og et som er blitt studert nøye nettopp fordi det har ligget der lenge nok til at en kan se hva som skjer over tiår.

Kilder

• Alta Museum: «Nefelin» — om bergverk og gruver i Alta
• FriFagbevegelse: reportasje fra Sibelcos anlegg på Stjernøya
• Sibelco: informasjon om anlegget på Stjernøy
• NGU: faktaark for forekomst 5601-303 Lillebukt
• Direktoratet for mineralforvaltning: høring om driftskonsesjon for Nabbaren