Fakta
Fylke
Møre og Romsdal
Type
Dag- og underjordsdrift · tre nivåer med rom-og-pilar
Mineral
Olivin — industrimineral, ikke malm · over 90 % olivin
Status
Nedlagt · usikret · åpne rom og pilarer
Driftsperiode
Om lag 1920–1979
Dagsproduksjon
Opptil 600 tonn i døgnet
Dagbrudd
Om lag 50 × 30 meter, på øverste nivå
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
Om gruva
De fleste oppføringene i dette arkivet handler om malm — om metall som skulle skilles ut og smeltes. Denne gjør ikke det. Her ble det brutt olivin, et grønt magnesiumjernsilikat som er hovedbestanddelen i jordas øvre mantel. Berget ble ikke tatt ut for et metall, men for bergartens egne egenskaper: den tåler høy varme uten å sprekke, og den er basisk.
Det gir et helt annet gruveanlegg enn kisgruvene. Det er ingen gang å følge, ingen malmsone som snevrer seg inn. Her er hele fjellet råstoffet, og driften er formet av det: tre nivåer over hverandre, brutt med rom-og-pilar, der man tar ut store kammer og lar stå igjen pilarer av samme bergart for å holde taket oppe. Rommene er høye og brede, og lyset forsvinner fort i dem.
Øverste nivå ender ikke i en stollmunning, men i et dagbrudd på om lag 50 × 30 meter. Overgangen fra dagbrudd til underjordsdrift er synlig i selve anlegget: man ser hvor de sluttet å ta berget ovenfra og begynte å ta det innenfra.
Anlegget ligger nede ved sjøen. Det er ikke tilfeldig — olivin er et volumprodukt med lav pris per tonn, og alt avhenger av at massene kan lastes rett på båt. Det var også dette som til slutt avgjorde saken: forekomsten ble ikke lagt ned fordi berget tok slutt, men fordi utskipingsmulighetene på stedet ikke var gode nok. Ved NGUs befaring under jord viste det seg at driften flere steder er ført helt fram til den omliggende gneisen, og forekomsten regnes i dag som tilnærmet utdrevet over havnivå.
Bilder fra gruva



3 av 34 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.
Historikk og geologi
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv
Krever Utforsker
Gruvas navn og kildereferanser
Krever Ekspedisjon
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Rom-og-pilar-anlegg kan virke trygge fordi rommene er store og tørre, men pilarer og tak i forvitret ultramafisk berg kan være ustabile, og olivin- og serpentinstøv blir svært glatt i fuktig tilstand. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

Legg igjen en kommentar