Gruver i Norge

Kategori: Nedlagt gruve

  • Nedlagt kobbergruve #017 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #017 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag · høyfjell

    Type

    Underjordsdrift · sjakter og orter · gjennomslag til nabogruve

    Malm

    Kobberkis i massiv svovelkis · sinkblende og magnetkis underordnet

    Status

    Nedlagt · usikret · verdensarvområde

    Første omtale

    Rundt 1660

    Driftsperioder

    Ca. 1660–1756 · noen år tidlig på 1900-tallet

    Særtrekk

    Samme malmlegeme som nabogruva · gjennomslag i 1905

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva ble til fordi verket lette. Etter at funngruva i feltet var kommet i drift på 1640-tallet, ble mannskap sendt ut for å skjerpe etter nye forekomster i området, og rundt 1660 dukker denne opp i kildene for første gang.

    De første driftsårene ga gode resultater. Så gikk det som det ofte gjorde: forekomsten var den samme som nabogruva lenger sør satt på, og de to arbeidet i praksis i det samme berget. Sammenlignet med de store gruvene i feltet ble denne aldri stor, og uttaket er ikke tallfestet separat. Etter knapt hundre år ble driften innstilt.

    Halvannet århundre senere kom gruva i drift igjen for noen få år, og i 1905 ble de to endelig forbundet med et gjennomslag under jord — slik at man kunne gå fra den ene til den andre uten å komme opp i dagen. Det er den forbindelsen som gjør stedet interessant: to gruver fra to helt forskjellige tidsaldre, koblet sammen i det samme malmlegemet.

    Etter det forsvinner gruva som eget navn i kildene og går inn i den samlede historien til feltet. Sporene over dagen står fortsatt — åpninger, fundamenter og rester etter transportanlegg — men ingenting av det under bakken er sikret.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt molybdengruve #033 — Agder

    Nedlagt molybdengruve #033 — Agder

    Fakta

    Fylke

    Agder · høyfjell

    Type

    Underjordsdrift · én av tre hovedmalmkropper i et større molybdenfelt

    Malm

    Molybdenglans (MoS₂) i granitt · gehalt under 0,2 %

    Driftsperioder

    Første verdenskrig og årene etter · på nytt 1951–1954

    Samlet uttak

    Ikke oppgitt særskilt — regnet inn i feltets samlede tall

    Status

    Nedlagt · usikret · ikke tilrettelagt

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva ligger midt i en historie som stort sett blir fortalt om naboen. Feltet den hører til er et av landets viktigste molybdenområder, og tre malmkropper bar nesten hele produksjonen der. Dette er den ene av de tre som aldri ble den store.

    Selskapet som drev her ble stiftet under molybdenrushet i første verdenskrig. Prisen på molybdenglans lå på litt over én krone kiloen tidlig i 1913 og var oppe i nærmere tretti kroner et par år senere — panserstål og kanonrør krevde metallet, og engelske og tyske oppkjøpere overbød hverandre. Et titalls selskaper kom i drift i heia samtidig, og de fleste av dem levde to–tre år. Dette var ett av de få unntakene. Drifta her varte vesentlig lenger enn hos småselskapene rundt.

    Siste kapittel kom i 1951, da gruva ble tatt opp igjen og drevet til 1954 som tilleggsdrift ved siden av hovedgruva i feltet. Etter det har det ikke vært drift her.

    Malmen er molybdenglans i granitt, med den samme lave gehalten som ellers i feltet — under to promille. Det er et tall som sier noe om hva slags drift dette var: det måtte knuses og vaskes godt over ett tonn fjell for hvert par kilo konsentrat.

    Bilder fra gruva

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er ikke sikret og ikke tilrettelagt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se medlemskap.

  • Nedlagt svovelkisgruve #029 — Vestland

    Nedlagt svovelkisgruve #029 — Vestland

    Fakta

    Fylke

    Vestland

    Type

    Underjordsdrift · stoller, sjakter og dagsynker

    Malm

    Svovelkis (pyritt) · noe kobber og sink

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne sjakter og synker

    Driftsperioder

    1866–1888, deretter periodevis fram til 1918

    Årsproduksjon

    Opptil 16 000 tonn svovelkis i de første årene

    Sjaktdybde

    Om lag 90 meter

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Det første som slår deg her er fargen. Bekken langs veien går rustrød, og terrenget rundt tippene bærer den samme jernokerfargen — et direkte avtrykk av svovelkisen som ligger igjen i berget og i massene.

    Dette er ikke en kobbergruve i tradisjonell forstand. Malmen her var svovelkis — pyritt — og den ble ikke brutt for metallets skyld, men for svovelet. Svovelkis var råstoff til svovelsyre, og i andre halvdel av 1800-tallet var det en industriell råvare Europa ikke fikk nok av. Da et engelsk selskap fant kis i dette feltet, kom pengene og driften raskt.

    I de beste årene ble det tatt ut opptil 16 000 tonn kis i året. Fallende priser tok knekken på det mot slutten av århundret, men forekomsten ble aldri helt oppgitt — den ble hentet fram igjen da krigen sendte prisene opp igjen.

    Det som står igjen er velter, rester etter transportanlegg og gruveåpninger. Fra gruveveiene kan man se rett ned i over hundre år gamle sjakter som går om lag 90 meter ned i fjellet. Ingenting av dette er sikret.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum, og eierforholdene til gruveområdet er uavklart. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt sølvgruve #032 — Buskerud

    Nedlagt sølvgruve #032 — Buskerud

    Fakta

    Fylke

    Buskerud

    Type

    Underjordsdrift · én gruve med drifter mot alle fire himmelretninger

    Malm

    Gedigent sølv (Ag)

    Status

    Nedlagt · usikret · ikke del av museumsdriften

    Funnet

    1630, av to skjerpere

    Driftsperioder

    1630–1805 · gjenopptatt fra 1815

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er én gruve, men navnet dekker mer enn selve hovedgruva. Rundt den ligger fire mindre drifter — én mot nord, én mot sør, én mot øst og én mot vest — som ble drevet på det samme gangdraget og regnes med i det samme anlegget. Det er en av de eldste gruvene i dette sølvfeltet, funnet bare sju år etter at drifta i distriktet kom i gang.

    Under jord merkes alderen godt. De eldste partiene er fyrsatt: veggene har den glatte, bølgede overflaten som varmen og vannet gir, og taket er sotet svart etter bålene. Lenger inne skifter berget karakter — ru bruddflater og borehull viser hvor drifta ble tatt opp igjen med krutt og senere dynamitt, mer enn to hundre år etter at gruva ble åpnet.

    Gruva står i forbindelse med en lang stoll som ble drevet inn under feltet for å losse vann og gi luft. Gjennomslaget mellom stollen og gruva er et av de tydeligste sporene etter at anlegget ble modernisert i sin siste driftsfase.

    Gruva har tysk navn, slik nesten alle gruvene ved dette verket har. Den inngår ikke i museumsdriften og er ikke sikret. Åpningene er ikke skiltet, og deler av anlegget står med vann, ved 346m dyp.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Deler av anlegget står med vann, det finnes åpne synker uten sikring, og fyrsatte partier er ustabile. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Nedlagt kobbergruve #031 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #031 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag · høyfjell

    Type

    Underjordsdrift · sjakt drevet med fyrsetting · handbæring og vogntransport

    Malm

    Kobberkis i massiv svovelkis

    Status

    Nedlagt · usikret · verdensarvområde

    Rolle

    Funngruve — opphavet til et av landets største kobberverk

    Driftsperiode

    1645–første halvdel av 1700-tallet · sporadisk senere

    Utbytte

    Sterkt varierende · gruva gikk til slutt lenge med tap

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er gruva alt begynte med. Malmfunnet her satte i gang et kobberverk som skulle drive i over 330 år og bygge en hel bergstad. Alt som kom etterpå — de ni gruvene i feltet, smeltehyttene, taubanene, flotasjonsverket — springer ut av det som ble funnet i dette berget på 1640-tallet.

    Det er en interessant ironi i det: gruva som skapte verket, ble aldri selv noen god forretning. Utbyttet varierte kraftig, og etter hvert gikk driften lenge med tap. Det var nabogruva som ble funnet drøyt seksti år senere, og som overtok som verkets hovedgruve, som skulle levere de virkelig store kobbermengdene.

    Det som gjør denne gruva verdt å oppsøke er nettopp at den er gammel. Her er det ingen elektriske lokomotiver og ingen betong. Her er det gråbergsvelter, vognspor etter malmtransporten i dagen, og — inne i sjakta — merker etter fyrsetting. Berget ble varmet opp med ved til det sprakk. Sotmerkene står fortsatt.

    Området over bakken er vernet kulturlandskap, skiltet og tilrettelagt for vandring. Det som ligger under bakken er ikke sikret på noen måte.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt kobbergruve #019 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #019 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag · høyfjell

    Type

    Underjordsdrift · sjakter og orter · gjennomslag til to nabogruver

    Malm

    Kobberkis i massiv svovelkis

    Status

    Nedlagt · usikret · verdensarvområde

    Funnår

    1691

    Driftsperioder

    1690-årene–1770 · nytt forsøk 1900–1905

    Særtrekk

    Tre gruver forbundet under jord gjennom to gjennomslag

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en gruve som egentlig er tre. Malmen ble funnet på slutten av 1600-tallet, og bare noen få år senere ble det gjort et nytt funn så tett inntil at de to gruvene ble drevet sammen med et gjennomslag under jord. Fra da av ble de omtalt som én gruve. To hundre år senere ble en tredje nabogruve koblet på ved et nytt gjennomslag.

    Resultatet er et sammenhengende system i fjellet, drevet fram i etapper over nesten to og et halvt århundre, med driftsteknikk fra fyrsetting til elektrisk drift representert i det samme berget.

    De første årene ga god fortjeneste, og gruva ble regnet blant hovedgruvene i et av landets største kobberverk. Det varte ikke. Allerede tidlig på 1700-tallet ble tilstanden beskrevet som dårlig, og resten av driftshistorien er en lang rekke forsøk på å hente noe mer ut av en forekomst som aldri innfridde igjen.

    Gruveområdet ligger i høyfjellet og er i dag et kulturlandskap under vern. Under bakken er ingenting sikret.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt kobberskjerp #020 — Oslo

    Nedlagt kobberskjerp #020 — Oslo

    Fakta

    Fylke

    Oslo

    Type

    Dagskjerp og mindre underjordsdrift · ca. 15 m dybde

    Malm

    Kobberkis · bly- og sinkmineraler · granat og fluoritt

    Driftsperioder

    1704–ca. 1717 · prøvedrift 1906–1907

    Arbeidsstokk

    4 mann · 1 565 dagsverk i 1906–07

    Status

    Nedlagt · usikret · ikke tilrettelagt

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om skjerpet

    Dette er ikke en gruve i vanlig forstand. Det er et skjerp — et forsøk — og det er i praksis alt det noen gang ble. Femten meter ned i fjellet, drevet i tretten år på 1700-tallet, og deretter forlatt.

    Forekomsten ligger i et område som ellers er kjent for jernmalm, og det er dette som gjør den interessant: her er malmslaget et annet. Kobberkis, bly- og sinkmineraler, granat og fluoritt i en liten kontaktsone — et helt annet mineralselskap enn magnetitten i nabogruvene noen hundre meter unna.

    Skjerpet lå urørt i næsten to hundre år før noen forsøkte igjen. Prøvedrifta i 1906–07 varte i underkant av to år, med fire mann og 1 565 dagsverk, og ble avsluttet uten at det ble noe av den.

    Åpningen står fortsatt. Den er ikke sikret, ikke skiltet og ikke tilrettelagt.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · skjerp og dagåpning

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Dette skjerpet er ikke sikret, ikke skiltet og ikke tilrettelagt, og ligger i et område med flere åpne gruveåpninger. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt olivingruve #030 — Møre og Romsdal

    Nedlagt olivingruve #030 — Møre og Romsdal

    Fakta

    Fylke

    Møre og Romsdal

    Type

    Dag- og underjordsdrift · tre nivåer med rom-og-pilar

    Mineral

    Olivin — industrimineral, ikke malm · over 90 % olivin

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne rom og pilarer

    Driftsperiode

    Om lag 1920–1979

    Dagsproduksjon

    Opptil 600 tonn i døgnet

    Dagbrudd

    Om lag 50 × 30 meter, på øverste nivå

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    De fleste oppføringene i dette arkivet handler om malm — om metall som skulle skilles ut og smeltes. Denne gjør ikke det. Her ble det brutt olivin, et grønt magnesiumjernsilikat som er hovedbestanddelen i jordas øvre mantel. Berget ble ikke tatt ut for et metall, men for bergartens egne egenskaper: den tåler høy varme uten å sprekke, og den er basisk.

    Det gir et helt annet gruveanlegg enn kisgruvene. Det er ingen gang å følge, ingen malmsone som snevrer seg inn. Her er hele fjellet råstoffet, og driften er formet av det: tre nivåer over hverandre, brutt med rom-og-pilar, der man tar ut store kammer og lar stå igjen pilarer av samme bergart for å holde taket oppe. Rommene er høye og brede, og lyset forsvinner fort i dem.

    Øverste nivå ender ikke i en stollmunning, men i et dagbrudd på om lag 50 × 30 meter. Overgangen fra dagbrudd til underjordsdrift er synlig i selve anlegget: man ser hvor de sluttet å ta berget ovenfra og begynte å ta det innenfra.

    Anlegget ligger nede ved sjøen. Det er ikke tilfeldig — olivin er et volumprodukt med lav pris per tonn, og alt avhenger av at massene kan lastes rett på båt. Det var også dette som til slutt avgjorde saken: forekomsten ble ikke lagt ned fordi berget tok slutt, men fordi utskipingsmulighetene på stedet ikke var gode nok. Ved NGUs befaring under jord viste det seg at driften flere steder er ført helt fram til den omliggende gneisen, og forekomsten regnes i dag som tilnærmet utdrevet over havnivå.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Rom-og-pilar-anlegg kan virke trygge fordi rommene er store og tørre, men pilarer og tak i forvitret ultramafisk berg kan være ustabile, og olivin- og serpentinstøv blir svært glatt i fuktig tilstand. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt jerngruve #021 — Oslo

    Nedlagt jerngruve #021 — Oslo

    Fakta

    Fylke

    Oslo

    Type

    Underjordsdrift · hovedstoll, lyssjakter og synker

    Malm

    Magnetitt · skarnbundet jernmalm

    Driftsperioder

    Ca. 1538–1580/84 · 1792/98–1854 · 1906–07

    Bevart anlegg

    Stoll · synker · grunnmurer · rester etter hestevandring

    Status

    Nedlagt · inngjerdet, men ikke sikret · åpne synker

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en av de eldste dokumenterte jerngruvene i Norge. Driftssporene går tilbake til 1530-tallet — til årene rett etter reformasjonen, da kongen la om hele bergverksordningen og delte ut privilegier til dem som ville lete etter malm.

    Anlegget består av loddrette synker, en hovedstoll inn i fjellet og lyssjakter ned til hovedgangen. Over dagen står grunnmursrester etter to bygninger, og rester etter en göpel — en hestevandring som drev pumpa som holdt gruva tørr. Det er den slags anlegg som forteller mest om hvordan arbeidet faktisk foregikk.

    Gruva inngår i et nettverk av jernmalmuttak som i perioder forsynte jernverkene i regionen med råmalm. Den ble drevet i tre atskilte omganger over næsten fire hundre år, med opphold på to hundre og tjue år mellom de to første.

    Området er inngjerdet av sikkerhetshensyn, men gjerdet er ikke tætt og synkene står åpne. Det er ikke museum, ikke tilrettelagt og ikke bemannet.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stoll, synker og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Området er inngjerdet av sikkerhetshensyn, men gjerdet er ikke tætt og synkene står åpne og usikret. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #018 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #018 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Stollgruve · ca. 300–400 m horisontalt inn i fjellet

    Malm

    Svovelkis og kobberkis, noe sinkblende · ca. 0,8 % Cu

    Driftsperioder

    Ca. 1670–1918 i fire atskilte forsøk

    Samlet uttak

    Ca. 4 200 tonn sulfidmalm

    Status

    Nedlagt · usikret · rasfarlige og vannfylte partier

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en gruve som aldri fikk det til. Den ble funnet på 1670-tallet, drevet i fem år, og deretter liggende i næsten to hundre år før noen forsøkte igjen. Etter det kom tre nye anløp — alle korte, alle marginale — og i 1918 var det slutt for godt.

    Årsaken går igjen i alle periodene: malmen holdt lavt og ujevnt kobberinnhold, i underkant av én prosent. Samlet uttak gjennom to og et halvt hundre år er anslagsvis 4 200 tonn — mindre enn en middels stor gruve tok ut på et par måneder.

    Anlegget består av stoller drevet 300 til 400 meter horisontalt inn i fjellet. Den eldste delen går under betegnelsen «Gammelgruven» i kildene. I dag er alt sammen ruin: ingen skilting, ingen sikring, ingen tilrettelegging.

    Stollene beskrives som delvis rasfarlige, med vannfylte partier og glatt, mudret bunn. Det er en gruve som ser ufarlig ut fra utsiden og ikke er det.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stoller og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke skiltet, ikke sikret og ikke tilrettelagt. Stollene har rasfarlige partier, vannfylte stråk og glatt, mudret bunn. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

error: Content is protected !!