Kategori: Nedlagt gruve

  • Nedlagt kobbergruve #022 — Innlandet

    Nedlagt kobbergruve #022 — Innlandet

    Fakta

    Fylke

    Innlandet

    Type

    Dagbrudd, sjakt og to lange stoller

    Malm

    Sulfidmalm · kobber, sink, bly og jern

    Driftsperioder

    Trolig fra 1600-tallet–1789 · prøvedrift 1908–1912

    Dybde og stoller

    Sjakt til −39 m · stoller på −52 og −84 m · ca. 1 100 m til sammen

    Status

    Nedlagt · åpninger sikret med gjerder og låste stålporter

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en av to hovedforekomster som forsynte et av Norges eldste kobberverk med malm. På 1640-tallet var verket landets største kobberprodusent — og denne gruva var halvparten av grunnlaget for det.

    Anlegget består av et eldre dagbrudd med sjakt ned til 39 meters dyp, og to lange stoller fra en langt senere fase, drevet på 52 og 84 meters nivå. Til sammen utgjør stollene rundt 1 100 meter.

    Slutten på den gamle drifta kom ikke som en økonomisk beslutning, men som en naturkatastrofe: storflommen i 1789 tok verksbebyggelsen ved elva og satte et definitivt punktum. Et forsøk på gjenoppliving kom over hundre år senere, i form av fire års prøvedrift tidlig på 1900-tallet.

    Åpningene ble sikret med gjerder og låste stålporter i 1995. I landskapet står fortsatt synlige rester etter bosetning, gruveinnganger og gamle gruveveier.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, stoller og daganlegg

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Åpningene her er sikret med gjerder og låste stålporter, satt opp av Bergvesenet i 1995, og skal ikke forseres. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Fosdalen jernmalmgruver, Malm

    Fosdalen jernmalmgruver, Malm

    Fakta

    Kommune

    Malm i Steinkjer (tidl. Verran), Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · sjakt og grunnstoll

    Malm

    Magnetitt · svovelkis · kobberkis

    Driftsperiode

    1906–1997

    Dybde

    Hovedsjakt V · 1176 m

    Samlet uttak

    Ca. 35 mill. tonn råmalm · ca. 16 mill. tonn slig

    Om gruva

    Fosdalen var Norges største underjordiske jernmalmgruve, og sjakta gikk dypere enn noen annen i Nord-Europa. Hovedsjakt V måler 1176 meter fra dagen og ned. Til sammenlikning er Kongens gruve på Kongsberg, som gjerne omtales som usedvanlig dyp, 1068 meter.

    Anlegget besto ikke av én gruve, men av et system: Malmogruva inn fra åssiden, Vestmalmen som bar de første seksti årene med drift, og Østmalmen som ble oppdaget så sent som i 1957 og først kom i full produksjon i 1969. Fra 1927 ble Grunnstollen drevet inn — åtte kilometer lang.

    Vestgruva strakte seg etter hvert åtte kilometer vestover under jordoverflaten fra Gruveplassen i Malm, med ni nivåer og femti meter mellom hvert. Østgruva ble åpnet med tre hovedetasjer: etasje 9 på 350 meter, etasje 14 på 800 meter og etasje 18 på 1040 meters dyp.

    Sjakttårnet står fortsatt. Det ble bygd mellom 1960 og 1964, er 71,5 meter høyt med en grunnflate på 200 kvadratmeter, og er i dag fredet. Da driften stanset i 1997, ble kablene til heiskurva kuttet, og kurva ligger igjen i bunnen av sjakta.

    Bilder fra gruva

    3 av 45 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Fosdalsgruvas venner arrangerer omvisninger i gruva. Foreningen har røtter helt tilbake til Malmo Grubearbeiderforening, stiftet 14. april 1907, og driver formidling av gruvehistorien i Malm — mange av dem som guider har selv arbeidet under jord her.

    Rundt sjakttårnet på Gruveplassen står stigerkontoret, gruvebadet, lampehuset, det gamle kompressorhuset, verksted- og lagerbygg og hybelhuset «Ungkarsheimen» fra 1942–45. Bobinehuset fra 1960, som rommet den første heisvinsjen for Østgruva, står også igjen. Kompressorhuset fra 1963 var anleggets styrehus for heis og trykkluft. Oppredningsverket og utskipingsanlegget ved sjøen ble derimot revet i 2001, og tårnet over oppredningsverket sprengt i 2005.

    Malmogruva, den aller første gruva fra 1906, ligger hundre høydemeter opp i lia vest for Gruveplassen. Området er i dag et tilrettelagt turmål med gapahuk og informasjonstavle, en del av Malmåra kultursti med utgangspunkt i Bergmannsparken. Selve gruveåpningen der er avsperret. I terrenget ligger fortsatt hustufter, vaiere og en gruvevogn igjen.

    Annethvert år i september settes gruveteateret «Eplene i Messehagen» opp — et utendørs musikkteater om klasseskillet i gruvesamfunnet Malm på 1960-tallet. Tittelen viser til epletrærne i hagen ved «Messa», direktørboligen, der ingen arbeidere slapp inn før i 1980.

    Fosdalsgruvas venner
    Gruveplassen, Malm, 7790 Malm
    fosdalsgruva.no

    Sesong, tidspunkt og påmelding for gruveomvisningene varierer — foreningen driver på frivillig basis, så avtal på forhånd via deres egne sider. Det er kaldt og fuktig under jord året rundt; ta med varme klær og godt fottøy.

    Besøksinfo

    Gruveplassen ligger nord i Malm sentrum, i nedre del av Fosdalen, om lag 800 meter oppstrøms fra Ressemelvas utløp. Adressene er Grunnstollvegen 31–39 og Fosdalsvegen 2. Dette var hovedåpningen — grunnstollen — til Fosdalsgruvene fra 1927.

    Sjakttårnet og bygningene rundt kan ses utenfra uten avtale. Kulturstien opp til Malmogruva starter fra Bergmannsparken. Inn i selve gruva kommer man kun i følge med Fosdalsgruvas venner — gruveåpningene skal ikke forseres på egen hånd.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.
  • Nedlagt sølvgruve #001 — Buskerud

    Nedlagt sølvgruve #001 — Buskerud

    Fakta

    Fylke

    Buskerud

    Type

    Underjordsdrift · stoll og synker

    Malm

    Gedigent sølv (Ag)

    Status

    Nedlagt · usikret · ikke tilrettelagt

    Registrerte anlegg

    1 stoll · 4 synker · 4 skjæringer

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er ikke blant de store navnene i sitt gruvefelt. Den står ikke på turskiltene, den har ingen oppslagstavle, og den nevnes sjelden i oversiktene over området. Men den er der, og stollen står fortsatt åpen.

    NGU beskriver anlegget kort og presist: en kort stoll som leder inn til en dyp synk. Det stemmer med det man møter inne. Selve stollgangen er kort og lav, drevet i smal profil, og den ender i et rom der gulvet forsvinner. Synken er ikke sikret på noen måte.

    I databasen er navnet delt i to forekomstområder — et eldre og et nyere anlegg noen hundre meter fra hverandre. Bare det nyere har registrert stoll. Det eldre består av synker og skjerp.

    Dette er en typisk gruve for feltet sitt i den forstand at den er liten. Feltet består av rundt 25 gruver og omkring 100 skjerp, og de fleste av dem er akkurat dette: et hull i fjellet der noen fulgte en ertsgang så langt det svarte seg, og så ga opp.

    Bilder fra gruva

    1 av 12 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stoll og synk

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Stollen ender i en åpen synk uten rekkverk eller merking, og feltet rundt har flere ugjerdede åpninger. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

error: Content is protected !!