Gruver i Norge

Kategori: Nedlagt gruve

  • Nedlagt svovelkisgruve #007 — Nordland

    Nedlagt svovelkisgruve #007 — Nordland

    Fakta

    Fylke

    Nordland

    Type

    Underjordsdrift · etasjer med elektrisk banetransport

    Malm

    Svovelkis (pyritt) med kobber og sink

    Status

    Nedlagt · usikret · daganlegg i forfall

    Driftsperiode

    1917–1964

    Samlet uttak

    6 mill. tonn malm · 30 % S · 1 % Zn · 0,45 % Cu

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en industrigruve, ikke en gammel gangdrift. Den ble bygd som et komplett system: kraftverk, vaskeri, boliger, elektriske trolleylokomotiver på hovedetasjene under jord, og en smalsporet jernbane ned til kaia der vognene ble tippet rett i skipet gjennom sjakter.

    Produktet var svovel, ikke metall. Kisen ble skipet ut som råstoff til svovelsyre og treforedling, og kobber og sink fulgte med som bileffekt i beskjedne gehalter.

    I nesten femti år var dette hjørnesteinsbedriften i kommunen. Da de drivverdige massene var tatt ut i 1964, stoppet alt. De fleste bygningene står i dag til nedfalls eller er revet.

    Gruva er ikke sikret og ikke tilrettelagt. Det er heller ikke terrenget rundt: avgangen ble sluppet ut i bekken nedenfor anlegget, og både bekkeløpet og indre del av fjorden bærer preg av det ennå.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · 29 bilder

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke sikret og ikke tilrettelagt, og flere av daganleggene er i forfall. Et lokalt museum formidler historien fra det gamle administrasjonsbygget, men det er ingen omvisning under jord. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #023 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #023 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift med dagbrudd · ca. 700 m langt brudd fra 1895

    Malm

    Kobberkis, svovelkis, sinkblende og magnetkis

    Driftsperiode

    1735/36–1939/45

    Arbeidsstokk

    Om lag 350 på det meste (1892)

    Samlet uttak

    Ca. 1,5 mill. tonn malm (NGU)

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en av de virkelig langlivede gruvene i norsk bergverkshistorie. Fra malmen ble funnet i 1735 til det siste laget gikk ut, gikk det over to hundre år — med avbrudd, men aldri med varig stans før helt på slutten.

    På slutten av 1800-tallet vokste det fram et lite samfunn oppe på fjellet rundt gruva: boliger for familier, postkontor og butikk. I 1892 var det rundt 350 mennesker i arbeid her. Det er ikke en gruve, det er en bygd — og den ligger i høyfjellet, langt fra alt.

    Malmlegemet er flattliggende og linseformet, og strekker seg sammen med to nabogruver over mer enn 2,5 kilometer. I 1895 ble det sprengt ut et dagbrudd på rundt 700 meters lengde. Fra slutten av 1880-årene var det svovelkisen som bærte drifta: i 1889 ble det tatt ut 32 000 tonn svovelkis mot bare 4 800 tonn kobbermalm.

    Fra 1946 var stedet i praksis forlatt. Én mann ble likevel værende oppe i fjellet i mange år etter, som gruvevokter.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, daganlegg og gruvesamfunn

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke en besøksgruve og har ingen guidede turer under bakken. Dagbruddet, sjaktene og de forfalne bygningene ligger i høyfjellet, uten sikring og uten mobildekning én kan stole på. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #008 — Nordland

    Nedlagt kobbergruve #008 — Nordland

    Fakta

    Fylke

    Nordland

    Type

    Underjordsdrift · fire stoller med taubane til vaskeri

    Malm

    Kobberkis, med svovelkis og sinkblende

    Status

    Nedlagt · usikret · dagåpninger og stoller står igjen

    Driftsperioder

    Fire perioder mellom 1899 og 1913

    Samlet eksport

    Om lag 1 560 tonn konsentrat

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er historien om et anlegg som aldri fant formen. Fire stoller ble drevet inn i den nordøstvendte dalsiden, det ble bygd vaskeri, kraftstasjon og taubane, og det ble skrevet optimistiske rapporter i fjorten år. Resultatet var i underkant av 1 600 tonn konsentrat.

    Problemet var ikke at malmen manglet, men at den var fattig og at oppredningen ikke holdt mål. Vaskeriet ble bygd med for liten fallhøyde, og et anlegg som skal skille malm fra gråberg ved tyngdekraft trenger nettopp høyde. Godt over halvparten av kobberet gikk ut med avgangen.

    I dag kan man se to dagåpninger ved den ene stollen med tilhørende tipp, og nedenfor en annen står fundamentene etter en taubane på 870 meter. Nede ved vatnet i dalbunnen lå vaskeriet, kraftstasjonen og endestasjonen til banen.

    Anlegget er ikke sikret og ikke tilrettelagt.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · 18 bilder

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er ikke sikret og ikke tilrettelagt. Dagåpningene står åpne, og terrenget rundt er bratt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt titangruve #024 — Rogaland

    Nedlagt titangruve #024 — Rogaland

    Fakta

    Fylke

    Rogaland

    Type

    Underjordsdrift · 8 til ca. 20 åpninger i dalføret

    Malm

    Ilmenitt · titanjernmalm

    Driftsperiode

    1863–ca. 1875/76

    Samlet uttak

    Ca. 80 000–90 000 tonn malm eksportert

    Status

    Nedlagt · åpninger sperret · ferdsel under jord frarådes

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er stedet der norsk jernmalmeksport i industriell skala begynte. Drifta varte i tretten år, fra 1863 til midten av 1870-tallet, og i den tida ble det skipet ut et sted mellom åtti og nitti tusen tonn malm.

    Bak sto engelsk kapital. Et selskap med base i Yorkshire kjøpte rettighetene i 1863, og i løpet av det første året var rundt åtte gruveåpninger i drift. Over hele driftsperioden oppgir enkelte kilder opptil tjue åpninger, store og små.

    Det virkelig bemerkelsesverdige er infrastrukturen. Selskapet bygde sin egen jernbane på rundt åtte kilometer fra gruvene ned til en eksporthavn, ferdig i 1870, og satte i 1874 regionens første damplokomotiv i drift på den. Malmen gikk med skip til England.

    Og det var nettopp der problemet lå: ilmenitten krevde høyere smeltetemperatur enn norske jernverk kunne håndtere på den tida. Malmen måtte ut av landet for å bli noe. Det gjorde drifta sårbar, og i 1875–76 var det over.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · gruveåpninger, banetrase og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruveåpningene er sperret, og ferdsel inne i gruvegangene frarådes av sikkerhetshensyn. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt svovelkisgruve #009 — Vestland

    Nedlagt svovelkisgruve #009 — Vestland

    Fakta

    Fylke

    Vestland

    Type

    Underjordsdrift · flere dagåpninger

    Malm

    Svovelkis · lavt kobberinnhold

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne gruveåpninger

    Driftsperiode

    1870–1920

    Etterlatt

    Tykke okeravsetninger · gruvevann rett til sjø

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Det første man legger merke til her er fargen. Terrenget rundt anlegget er dekket av tykke okeravsetninger — rustrødt slam som felles ut når svovelkis møter luft og vann. Det er ikke pent, men det er ærlig: slik ser en kisgruve ut femti år eller hundre år etter at siste mann gikk hjem.

    Forekomsten ble drevet på svovelkis. Kobberinnholdet var lavt, og det var svovelet som var varen. I området står flere åpninger igjen, og de er ikke sikret.

    Vannet fra feltet drenerer til et lite tjern og videre gjennom et kort vassdrag ned til fjorden. Gruvevannet går rett i sjøen. Vannmengdene er små, så tungmetalltransporten er beskjeden — målingene som er gjort tyder ikke på at avrenningen er noe stort problem, men de er heller ikke ferske.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker · 25 bilder

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Feltet er ikke sikret, og flere åpninger står åpne i terrenget. Vær oppmerksom på at gammelt kisterreng kan gi surt, jernrikt vann og glatte, ustabile masser. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt talkumgruve #010 — Vestland

    Nedlagt talkumgruve #010 — Vestland

    Fakta

    Fylke

    Vestland · Hardanger

    Type

    Underjordsdrift · tre stoller over hverandre i fjellsida

    Mineral

    Talkum — industrimineral, ikke malm

    Bevart anlegg

    Knuseverk under jord · steinsilo · raffineri · eksportsilo ved sjø

    Marked

    Eksport med skip, blant annet til England

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne stoller

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    De fleste oppføringene i dette arkivet handler om malm — om metall som skulle smeltes. Denne gjør ikke det. Her ble det brutt talkum, det mykeste mineralet som finnes, med hardhet 1 på Mohs’ skala. Man kan risse i det med neglen.

    Det gir et helt annet gruveanlegg. Talkum har ingen verdi som råstein; verdien ligger i malingen. Derfor er det ikke stollene som er det mest interessante her, men prosesskjeden: et knuseverk plassert inne i fjellet, en steinsilo med ratt som åpnet for uttaket, et raffineringsbygg nede ved anlegget, og til slutt en stor silo ved sjøen der ferdigvaren ventet på skip.

    Feltet er drevet med tre stoller i etasjer oppover fjellsida, forbundet med lange trapper. Første stoll ligger nederst med knuseverket rundt hundre meter inne. Videre opp går det trapper til stoll to og tre. Utenfor den øverste står det fortsatt en vinsj.

    En del av produksjonen gikk til England. Når det kom skip for å laste, ble folk i bygda kalt inn for å gjøre jobben. Det sier noe om skalaen: dette var ikke et industrisamfunn med egen fast lastegjeng, men et anlegg som lente seg på nabolaget når det trengtes.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · tre stoller, knuseverk og siloanlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er ikke sikret. Vær oppmerksom på at gamle trapper og stigekonstruksjoner mellom stollene kan være sterkt nedbrutt, og at talkholdig fjell og støv blir svært glatt i fuktig tilstand. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #016 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #016 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · to malmnivåer 10–15 m fra hverandre

    Malm

    Svovelkis og kobberkis

    Driftsperioder

    1723–ca. 1763/66 og 1882/91–1940

    Samlet uttak

    Ikke sikkert tallfestet · størrelsesorden 250 000 t malm

    Status

    Nedlagt · åpninger gjenfylt eller sikret · daganlegg i forfall

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er et av de store navnene i sitt gruvefelt — en gruve som var i drift i to lange perioder med over hundre års stillhet imellom, og som ved nedleggelsen i 1940 hadde vært arbeidssted i mer enn to hundre år.

    Forekomsten ble funnet i 1723 av en gårdbruker fra en dal i nærheten. Det oppsto straks strid om finnerretten, og tvisten endte med et kompromiss som er typisk for tidlig norsk bergverksdrift: den ene parten fikk kompensasjon, den andre fikk stilling som oppsynsmann ved gruva som fulgte.

    Malmen lå i to nivåer med bare ti til femten meters avstand mellom seg — en øvre sone av svovelkis med lokalt store mengder sinkblende, og et nedre nivå med magnetkis og høyere kobberinnhold. Det var svovelkisen, ikke kobberet, som holdt gruva i live gjennom den andre driftsperioden.

    I dag skal de fleste åpningene være gjenfylt eller sikret, mens enkelte konstruksjoner over dagen fortsatt står — forfalne, men lesbare. Kobberavrenning fra området har satt varige spor i vassdraget nedenfor, der fiskebestanden er skadet.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · daganlegg og gruveområde

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt for underjordsbesøk og inngår ikke i noen omvisning. Åpningene skal være gjenfylt eller sikret, men daganlegget er forfallent, og området har kjent forurensningsproblematikk. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt jerngruve #004 — Buskerud

    Nedlagt jerngruve #004 — Buskerud

    Fakta

    Fylke

    Buskerud

    Type

    Underjordsdrift · grunnstoll, synker og dagstrosser

    Malm

    Jern — hematitt og magnetitt, ca. 40 % Fe

    Status

    Nedlagt · usikret · delvis sammenrast

    Driftsperiode

    1649–1870, med senere forsøk

    Historisk produksjon

    Om lag 507 000 tonn malm

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er et jernmalmfelt, ikke en sølvgruve, og det merkes med én gang. Her er det ikke smale ganger etter et metall som opptrer flekkvis, men brede rom tatt ut av en malmkropp som kunne følges sammenhengende over mer enn en kilometer langs åsen.

    Kjernen i feltet består av store dagstrosser og synker som henger sammen på dypet og avvannes av en grunnstoll på femti meters dyp. Strossene er 15–30 meter lange i nord–sør-retning og 3–5 meter brede. Under stollnivået er det drevet ytterligere fjorten meter ned.

    Grunnstollen er fyrsatt. Veggene har den karakteristiske glatte, bølgede formen som kommer av at fjellet er sprengt løs med varme og vann, ikke med krutt, og taket er svart av sot etter bålene.

    Utenfor kjerneområdet ligger flere mindre anlegg. Noen er vannfylte synker, andre er fullstendig overgrodde og tildekket. Ingenting her er sikret, skiltet eller tilrettelagt.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · 19 bilder

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Feltet er ikke tilrettelagt og ikke sikret. Flere av grubene er delvis sammenraste, og i utkanten av feltet ligger vannfylte synker som er overgrodd og vanskelige å se. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt sølvstoll #005 — Buskerud

    Nedlagt sølvstoll #005 — Buskerud

    Fakta

    Fylke

    Buskerud

    Type

    Stoll · innslag til underjordsgruve på gang

    Malm

    Gedigent sølv (Ag)

    Status

    Aktiv · usikret · ikke tilrettelagt

    Driftsslutt i feltet

    1956 – gjennoppstartet

    Særtrekk

    Mantelgang av ultramafisk lamprofyr i stollen

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om stollen

    Stollen er innslaget til en gangdrift i et av landets rikeste sølvfelt. Den er ikke lang målt mot hovedstollene i distriktet, men den fører inn til en gang som ble drevet under jord, og den ligger i et felt der bratt terreng gjorde det naturlig å drive inn fra siden framfor å synke ned ovenfra.

    Utenfor stollmunningen ligger tippen. Den var i tiårene etter nedleggelsen et kjent mål for mineralsamlere — små stuffer med tråd- og spydsølv ble funnet her på 1970- og 1980-tallet.

    Det mest bemerkelsesverdige i denne stollen er likevel ikke sølvet. Tvers gjennom fjellet står en gang av en helt annen bergart enn alt annet i området: en mørk, finkornet, omtrent femti centimeter mektig gang som er ført opp fra mantelen. Den ble beskrevet i internasjonal faglitteratur så sent som i 2020.

    Stollen er ikke sikret og ikke tilrettelagt. Feltet rundt har mange åpninger, og flere av dem er synker. Stollen i dag er stengt av og det foregår aktiv drift.

    Bilder fra stollen

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · 31 bilder

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Stollens navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Stollen er ikke sikret og ikke tilrettelagt, og feltet rundt har et stort antall ugjerdede åpninger og synker. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt sølvgruve #006 — Buskerud

    Nedlagt sølvgruve #006 — Buskerud

    Fakta

    Fylke

    Buskerud

    Type

    Dag- og underjordsdrift · stoller, sjakter og synker

    Malm

    Gedigent sølv (Ag)

    Status

    Nedlagt · usikret · ikke del av museumsdriften

    Driftsperiode

    1791–1864 · senere arbeid 1912–1931

    Registrerte anlegg

    15 lokaliteter · ni nummererte gruver · fem stoller

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er ikke én gruve, men ni. De ligger på rekke og rad langs et gangdrag som følger fjellet østover og vestover, og skiller seg dermed fra hovedfeltet i distriktet, der gangene ble fulgt nord–sør. Anlegget hører til det samme statlige sølvverket, men ble drevet i utmarka et godt stykke unna bergstaden.

    Det som gjør stedet uvanlig, er stollene. Den lengste går om lag 1 400 meter innover i fjellet, en annen rundt 1 000 meter. De er drevet for å avvanne og lufte gruvene, og til sammen binder de anlegget sammen under bakken. Flere synker og sjakter forbinder nivåene vertikalt.

    De eldste partiene er fyrsatt. Veggene har den glatte, bølgede profilen metoden gir, og taket er svart av sot. Enkelte steder står hyllene der veden ble stablet, fortsatt inne i berget. De yngste partiene er sprengt, og forskjellen er lett å se: ru bruddflater, borehull og etterlatt utstyr fra en helt annen tid.

    Inne i gruvene ligger gjenstander igjen etter arbeidet — lampekanner i store mengder, en gammel trillebår, en tønne som ble brukt til å heise stein. Ved innslaget til den lengste stollen står tømmerbygningen der arbeidsfolka bodde i ukene, med den opprinnelige rominndelingen bevart.

    Gruvene har tyske navn, som nesten alle gruvene ved dette verket. Anlegget inngår ikke i museumsdriften og er ikke sikret. Flere innslag står med vann i munningen og er vanskelige å få øye på i terrenget.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · 47 bilder

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Dette anlegget er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Stollene er lange og delvis vannfylte, det finnes åpne synker uten sikring, og flere av dagåpningene er ustabile. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

error: Content is protected !!