Stikkord: Møre og Romsdal

Om gruva

De fleste oppføringene i dette arkivet handler om malm — om metall som skulle skilles ut og smeltes. Denne gjør ikke det. Her ble det brutt olivin, et grønt magnesiumjernsilikat som er hovedbestanddelen i jordas øvre mantel. Berget ble ikke tatt ut for et metall, men for bergartens egne egenskaper: den tåler høy varme uten å sprekke, og den er basisk.

Det gir et helt annet gruveanlegg enn kisgruvene. Det er ingen gang å følge, ingen malmsone som snevrer seg inn. Her er hele fjellet råstoffet, og driften er formet av det: tre nivåer over hverandre, brutt med rom-og-pilar, der man tar ut store kammer og lar stå igjen pilarer av samme bergart for å holde taket oppe. Rommene er høye og brede, og lyset forsvinner fort i dem.

Øverste nivå ender ikke i en stollmunning, men i et dagbrudd på om lag 50 × 30 meter. Overgangen fra dagbrudd til underjordsdrift er synlig i selve anlegget: man ser hvor de sluttet å ta berget ovenfra og begynte å ta det innenfra.

Anlegget ligger nede ved sjøen. Det er ikke tilfeldig — olivin er et volumprodukt med lav pris per tonn, og alt avhenger av at massene kan lastes rett på båt. Det var også dette som til slutt avgjorde saken: forekomsten ble ikke lagt ned fordi berget tok slutt, men fordi utskipingsmulighetene på stedet ikke var gode nok. Ved NGUs befaring under jord viste det seg at driften flere steder er ført helt fram til den omliggende gneisen, og forekomsten regnes i dag som tilnærmet utdrevet over havnivå.

Bilder fra gruva

3 av 31 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---