Gruver i Norge

Kategori: Sink

  • Nedlagt sinkgruve #050 — Akershus

    Nedlagt sinkgruve #050 — Akershus

    Fakta

    Fylke

    Akershus

    Type

    Gruvesystem · skråsjakt, ort, to stoller (vel 150 og 592 m) og 35 m sjakt

    Malm

    Sinkblende (Zn) · skarn i alunskifer, stedvis kobberkis

    Status

    Nedlagt · usikret · skråsjakta gjenrast i toppen

    Funnet

    Skjerpet fra 1905–1906

    Driftsperioder

    Prøvedrift 1907–1915

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er et lite, sammenhengende gruvesystem i svart, grafittrik alunskifer, med flere små gruver og skjerp langs den samme mineraliserte sonen. Hovedgruva ligger oppe på en ås. Malmen ble tatt ut i en skråsjakt som går fra toppen av åsen og ned med 20–30 graders fall, og i en ort på nivået der skråsjakta møter stollen under. Øverst har skråsjakta rast igjen.

    Under gruva ligger to stoller. Den vestre er drevet vel 150 meter inn fra lia på vestsiden av åsen, og om lag 60 meter inn tar skråsjakta av. Den andre er en 592 meter lang undersøkelsesstoll drevet inn fra et lite tjern sørøst for åsen. Innerst er de to stollene forbundet gjennom en 35 meter dyp loddrett sjakt.

    Langs begge stollene ble det slått tverrslag for å følge små skarnsoner — i den lange stollen et helt nettverk av tverrslag og orter i midtre del. Ved innslaget til den lange stollen går dessuten en kortere sidestoll på rundt 40 meter inn langs en uregelmessig skarnmineralisering. Ingen av stollene fant malm av betydning før de nådde gruveområdet.

    Bilder fra gruva

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Dette gruvesystemet er ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Skråsjakta har rast igjen i toppen, forbindelsessjakta mellom stollene er 35 meter dyp, og i tverrslagsnettverket i den lange stollen er det lett å gå seg vill. Alunskiferen avgir radon — langt inne i stoller uten gjennomtrekk kan nivåene bli høye. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Nedlagt sinkgruve #049 — Akershus

    Nedlagt sinkgruve #049 — Akershus

    Fakta

    Fylke

    Akershus

    Type

    Gruve · skråsjakt, tre etasjer og grunnstoll

    Malm

    Sinkblende (Zn) · magnetitt og svovelkis i skarn

    Status

    Nedlagt · usikret

    Funnet

    Skjerpet fra 1906

    Driftsperioder

    Prøvedrift 1907–1915

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Gruva er en skråsjakt drevet ned langs en uregelmessig, sinkførende skarnsone i kontaktomvandlede skifre og kalklag. Sjakta starter bratt, rundt 60 grader, og flater ut mot 20 grader etter hvert som den følger sonen nedover — til sammen omkring 85 høydemeter.

    Underveis ble det drevet ut tre etasjer med orter og skråorter. I bunnen møter sjakta en grunnstoll som ble drevet nesten 500 meter inn fra dalsiden, både for å undersøke berget og for å gi gruva adkomst og drenering nedenfra. Stollen fant omtrent ingen malm på veien inn.

    Bilder fra gruva

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Skråsjakta er bratt øverst, og etasjene og grunnstollen kan ha ras og stående vann. Berggrunnen i området inneholder alunskifer, som avgir radon — i dårlig ventilerte gruverom kan nivåene bli høye. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Løkken gruver, Løkken Verk

    Løkken gruver, Løkken Verk

    Fakta

    Kommune

    Løkken Verk i Orkland (tidl. Meldal), Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · Gammelgruva, Wallenberg og Astrup sjakt

    Malm

    Kobberholdig svovelkis · kobberkis, sinkblende

    Driftsperiode

    1654–1987 · 333 år

    Samlet uttak

    Ca. 30 mill. tonn malm

    Besøk

    Gammelgruva · omvisning ved Orkla Industrimuseum

    Om gruva

    Løkken var landets nest største kobberverk etter Røros, og forekomsten regnes blant verdens største av kobberholdig svovelkis. Gruva var i drift i 333 år, fra 1654 til 10. juli 1987. På det meste hadde gruveselskapet opp mot 1500 ansatte, og gjennom hele driftstiden er det drevet ut mer enn 800 kilometer med gruveganger.

    De tekniske anleggene ligger i tre grupper fra øst mot vest: Løkken med Gammelgruva og oppredningsverket, Fagerli med Wallenberg sjakt, og lengst vest Astrup sjakt. Det 34 meter høye sjakttårnet over Wallenberg sjakt fra 1916 var senteret for driften fra 1921 til Astrup sjakt overtok i 1972. Bygningene ved tårnet brukes i dag av Norges geologiske undersøkelse som Nasjonalt borkjerne- og prøvesenter.

    Bilder fra gruva

    3 av 14 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Gammelgruva, i lia ovenfor Løkken Verk, drives som besøksgruve av Orkla Industrimuseum. Omvisningen tar omtrent en time og går gjennom trange ganger og store bergrom, flere av dem brutt ut med fyrsetting. Gruva omtales som Norges mest fargerike: når lyset treffer bergveggene, trer farger fram som man sjelden ser under jord. Høydepunktet er Fagerlisalen.

    Orkla Industrimuseum ble etablert på gruveområdet i 1986, først som stiftelsen Museene på Løkken, og fikk dagens navn i 1996. Museet omfatter i tillegg verksmuseet og Thamshavnbanen. Banen åpnet i 1908 for å frakte kis fra Løkken til utskipingshavna på Thamshavn ved Orkdalsfjorden, og var Norges første elektriske jernbane. Strekningen Løkken–Svorkmo ble gjenåpnet som museumsbane i 1983. Nyansatte i Orkla-konsernet blir fortsatt gjerne sendt til Løkken for å lære om selskapets historie.

    Sesong, åpningstider og priser for gruveomvisningen og Thamshavnbanen varierer — sjekk Orkla Industrimuseum sine egne sider før besøket. Det er kaldt og fuktig under jord året rundt; ta med varme klær og godt fottøy.

    Besøksinfo

    Løkken Verk ligger om lag 70 kilometer sørvest for Trondheim, og omtrent 20 minutters kjøring fra Orkanger. Thamshavnbanen gir en alternativ adkomst i sesongen. Sjakttårnet over Wallenberg og anleggene på Fagerli kan ses utenfra. Inn i gruvene kommer man kun på museets omvisninger — de øvrige gruveåpningene er stengt og skal ikke forseres på egen hånd.

    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.
  • Nedlagt svovelkisgruve #039 — Trøndelag

    Nedlagt svovelkisgruve #039 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · to parallelle kislinser

    Malm

    Svovelkis med kobberkis og sinkblende (S, Cu, Zn)

    Status

    Nedlagt · usikret · ikke del av noen omvisning

    Funnet

    Før 1636

    Driftsperioder

    Kobber 1636–1818 med lange opphold · kobber og kis 1840–1861 · svovelkis 1861–1912

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Gruva ligger nær sjøen, og de gamle tippene ses fortsatt tydelig i terrenget. I over to hundre år ble det drevet på kobber her, men aldri lenge av gangen: privilegier ble gitt, selskaper kom og gikk, og drifta sto stille i flere tiår om gangen fordi kobberet lå for ujevnt i malmen til at det lønte seg.

    Så snudde markedet. Midt på 1800-tallet ble svovel dyrt, og svovelkis — som gruva hadde mer enn nok av — ble ettertraktet råstoff for svovelsyre. På få år ble den gamle kobbergruva en stor eksportgruve, og kisen gikk med skip til England.

    Drifta tok slutt i 1912. Det har senere vært gjort målinger og boringer etter mer malm, men gruva ble aldri åpnet igjen. Sporene etter drifta — synker, gruveinnganger, tipper og rester av ovner — er fortsatt synlige.

    Bilder fra gruva

    1 av 10 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Gruvene ble dels drevet som rovdrift, og det har gått flere ras under jord; åpne synker og sjakter kan finnes i dagen. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Nedlagt svovelkisgruve #038 — Trøndelag

    Nedlagt svovelkisgruve #038 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · malmen fulgt ca. 3 km langs fallet

    Malm

    Svovelkis med sinkblende og kobberkis (S, Zn, Cu)

    Status

    Nedlagt · vannfylt · usikret

    Funnet

    1674

    Driftsperioder

    1677–1692 · 1791–1809 · prøvedrift 1822–1890 · 1891–1986

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Malmen går i dagen høyt til fjells, nær 900 meter over havet. Her ble de første skjerpene tatt opp på 1600-tallet, og her ble det fortsatt drevet gruve godt over tre hundre år senere. Gjennom hele denne tida ble det tatt ut nesten tre millioner tonn malm, og det gjør gruva til en av de lengst drevne kisgruvene i landet.

    Malmen ligger som lange, flate legemer som stuper skrått ned i fjellet. Gruvefolket fulgte den nedover langs fallet i rundt tre kilometer, og de dypeste nivåene ligger under havflaten. Da det ble for tungt å heise og lufte gjennom de gamle åpningene, ble det drevet en ny skråsjakt fra et lavere punkt lenger vest.

    I dag står gruva full av vann. Over de gamle driftene har bakken flere steder sunket sammen, og det har åpnet seg synkehull i dagen.

    Bilder fra gruva

    1 av 11 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er vannfylt, ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Over de gamle driftene har det åpnet seg synkehull, og bakken rundt kan rase videre uten forvarsel. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Nedlagt sinkgruve #034 — Nordland

    Nedlagt sinkgruve #034 — Nordland

    Fakta

    Fylke

    Nordland

    Type

    Dagbrudd og underjordsdrift · stratiform sulfidmalm

    Malm

    Sinkblende, blyglans og svovelkis, med kobberkis og sølv

    Status

    Nedlagt 1998 · ikke tilrettelagt for besøk

    Funnet

    Før 1916, av en bonde

    Driftsperioder

    Prøvedrift 1941–1943 · ordinær drift 1950–1997

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en av de siste store sink- og blygruvene i Norge, og en av få norske gruver fra etterkrigstida som ble drevet helt fram mot tusenårsskiftet. Drifta startet i et lite dagbrudd og gikk etter hvert over til en stor underjordsgruve, med en stoll drevet inn i fjellsida allerede det første driftsåret.

    På nesten femti år ble det tatt ut om lag fem millioner tonn malm. Den ble først kjørt med hest og kjerre, senere med lastebil, til et oppredningsverk et stykke unna, før gruva fikk sitt eget anlegg på stedet i 1957. Ut av fjellet kom sink, bly, svovelkis, kobber, sølv og til og med litt gull.

    Slutten kom brått. Høsten 1997 ga fjellet etter over en del av gruva, og vann trengte inn. Gruva ble aldri satt i drift igjen, og ble endelig oppgitt i august 1998.

    Bilder fra gruva

    3 av 16 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke tilrettelagt og ikke en del av noen omvisning. Anlegget ble oppgitt etter setninger i fjellet og vanninnbrudd, og både innsynkningsområder og vannfylte deler kan være ustabile. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Nedlagt sinkgruve #013 — Trøndelag

    Nedlagt sinkgruve #013 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · 225 m stoll, slepesynk og feltorter

    Malm

    Svovelkis med sinkblende og kobberkis

    Særtrekk

    Markert gullanrikning i massivmalmen

    Driftsperioder

    1901–1905 og 1907–1918

    Samlet uttak

    Om lag 100 000 tonn råmalm

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne synker og skjæringer i dagen

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva ligger høyt, halvannen kilometer fra en fjelltopp, og den er ikke enkel å komme til. Det er en gammel gruveveg opp dit, men den går fra en seter og videre oppover i terreng som ikke er tilrettelagt for noe som helst. Det er en av grunnene til at anlegget er så godt bevart som det er: ingen har hatt bruk for å rydde det bort.

    Forekomsten er blottet i dagen over en strekning på rundt 350 meter, som en rekke skjæringer, sjaktåpninger og synker langs utgående. Under bakken går en stoll på 225 meter inn fra øst og treffer malmsona omtrent 55 meter under dagen. Fra stollen er det drevet feltorter både mot nord og sør, og en slepesynk går ned fra dagen og møter stollen.

    Drifta handlet i praksis om svovelkis. Malmen ble tatt ut som stykkmalm for eksport, mens mindre partier ble skeidet ut og solgt som kobbermalm og sinkmalm. Da drifta ble innstilt i 1918, var det fordi malmen ble regnet som utdrevet — ikke fordi markedet forsvant.

    Det interessante ved forekomsten i dag ligger i tippene. Nyere analyser viser sinkgehalter som ofte ligger rundt 10 prosent og i enkelte prøver over 30, og i tillegg en markert gullanrikning på omkring 1 gram per tonn i massivmalmen. Det som ble kjørt ut som kis for hundre år siden, ville i dag blitt vurdert helt annerledes.

    Bilder fra gruva

    3 av 8 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stollmunning, synker og tipper

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er usikret, og feltet har åpne synker i dagen. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #014 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #014 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Dag- og underjordsdrift · gammelgruve, mellomstoll og nordre brudd

    Malm

    Svovelkis med kobberkis og sinkblende

    Gehalt

    Om lag 2 % kobber · 6 % sink

    Driftsperioder

    Ca. 1820–1895 og 1904–1918

    Samlet uttak

    1 830 t malm før 1895 · anslagsvis 20 000 t 1905–20

    Status

    Nedlagt · usikret · vannfylte synker og rasfare

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva var aldri den store i sitt distrikt. Den var den nyttige. Malmen herfra var lettsmeltet, og den ble derfor brukt som tilsetning når man smeltet de hardere malmsortene fra de andre gruvene i verket. Det er en rolle som sjelden gir plass i historiebøkene, men som gjorde forekomsten verdt å drive i mer enn sytti år.

    Anlegget strekker seg over en drøy halv kilometer langs strøket og består av flere atskilte arbeider: en gammelgruve i sør med en synk som i dag er delvis dekket av tømmer og jord, en mellomstoll på 270 meter som skjærer malmsona på rundt 70 meters dyp, og et nordre brudd med lange dagskjæringer. Mellom dem ligger mindre synker og skjerp langs utgående.

    I dagen er det ellers få spor etter selve gruvearbeidet. Det som dominerer er tippene: store, jorddekte hauger av sterkt forvitret blokk nedenfor arbeidene. Graver man litt, finner man fortsatt kobber- og sinkrik sulfidmineralisering i mindre hauger.

    Slutten kom brått. Etter en brann som tok vaskeriet og tre taubanestasjoner i 1918, ble drifta aldri tatt opp igjen.

    Bilder fra gruva

    3 av 17 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stollmunning, dagskjæringer og tipper

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er usikret, med vannfylte synker og aktiv rasmark. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt svovelkisgruve #007 — Nordland

    Nedlagt svovelkisgruve #007 — Nordland

    Fakta

    Fylke

    Nordland

    Type

    Underjordsdrift · etasjer med elektrisk banetransport

    Malm

    Svovelkis (pyritt) med kobber og sink

    Status

    Nedlagt · usikret · daganlegg i forfall

    Driftsperiode

    1917–1964

    Samlet uttak

    6 mill. tonn malm · 30 % S · 1 % Zn · 0,45 % Cu

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en industrigruve, ikke en gammel gangdrift. Den ble bygd som et komplett system: kraftverk, vaskeri, boliger, elektriske trolleylokomotiver på hovedetasjene under jord, og en smalsporet jernbane ned til kaia der vognene ble tippet rett i skipet gjennom sjakter.

    Produktet var svovel, ikke metall. Kisen ble skipet ut som råstoff til svovelsyre og treforedling, og kobber og sink fulgte med som bileffekt i beskjedne gehalter.

    I nesten femti år var dette hjørnesteinsbedriften i kommunen. Da de drivverdige massene var tatt ut i 1964, stoppet alt. De fleste bygningene står i dag til nedfalls eller er revet.

    Gruva er ikke sikret og ikke tilrettelagt. Det er heller ikke terrenget rundt: avgangen ble sluppet ut i bekken nedenfor anlegget, og både bekkeløpet og indre del av fjorden bærer preg av det ennå.

    Bilder fra gruva

    3 av 29 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · 29 bilder

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke sikret og ikke tilrettelagt, og flere av daganleggene er i forfall. Et lokalt museum formidler historien fra det gamle administrasjonsbygget, men det er ingen omvisning under jord. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #023 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #023 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift med dagbrudd · ca. 700 m langt brudd fra 1895

    Malm

    Kobberkis, svovelkis, sinkblende og magnetkis

    Driftsperiode

    1735/36–1939/45

    Arbeidsstokk

    Om lag 350 på det meste (1892)

    Samlet uttak

    Ca. 1,5 mill. tonn malm (NGU)

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en av de virkelig langlivede gruvene i norsk bergverkshistorie. Fra malmen ble funnet i 1735 til det siste laget gikk ut, gikk det over to hundre år — med avbrudd, men aldri med varig stans før helt på slutten.

    På slutten av 1800-tallet vokste det fram et lite samfunn oppe på fjellet rundt gruva: boliger for familier, postkontor og butikk. I 1892 var det rundt 350 mennesker i arbeid her. Det er ikke en gruve, det er en bygd — og den ligger i høyfjellet, langt fra alt.

    Malmlegemet er flattliggende og linseformet, og strekker seg sammen med to nabogruver over mer enn 2,5 kilometer. I 1895 ble det sprengt ut et dagbrudd på rundt 700 meters lengde. Fra slutten av 1880-årene var det svovelkisen som bærte drifta: i 1889 ble det tatt ut 32 000 tonn svovelkis mot bare 4 800 tonn kobbermalm.

    Fra 1946 var stedet i praksis forlatt. Én mann ble likevel værende oppe i fjellet i mange år etter, som gruvevokter.

    Bilder fra gruva

    3 av 23 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, daganlegg og gruvesamfunn

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke en besøksgruve og har ingen guidede turer under bakken. Dagbruddet, sjaktene og de forfalne bygningene ligger i høyfjellet, uten sikring og uten mobildekning én kan stole på. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

error: Content is protected !!