Trolig fra 1600-tallet–1789 · prøvedrift 1908–1912
Dybde og stoller
Sjakt til −39 m · stoller på −52 og −84 m · ca. 1 100 m til sammen
Status
Nedlagt · åpninger sikret med gjerder og låste stålporter
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
Om gruva
Dette er en av to hovedforekomster som forsynte et av Norges eldste kobberverk med malm. På 1640-tallet var verket landets største kobberprodusent — og denne gruva var halvparten av grunnlaget for det.
Anlegget består av et eldre dagbrudd med sjakt ned til 39 meters dyp, og to lange stoller fra en langt senere fase, drevet på 52 og 84 meters nivå. Til sammen utgjør stollene rundt 1 100 meter.
Slutten på den gamle drifta kom ikke som en økonomisk beslutning, men som en naturkatastrofe: storflommen i 1789 tok verksbebyggelsen ved elva og satte et definitivt punktum. Et forsøk på gjenoppliving kom over hundre år senere, i form av fire års prøvedrift tidlig på 1900-tallet.
Åpningene ble sikret med gjerder og låste stålporter i 1995. I landskapet står fortsatt synlige rester etter bosetning, gruveinnganger og gamle gruveveier.
Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Åpningene her er sikret med gjerder og låste stålporter, satt opp av Bergvesenet i 1995, og skal ikke forseres. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.
Sinkgruvene i Allmannajuvet ligger på sørsida av Storelva, omkring 8 km øst for Sauda sentrum. Anlegget består ikke av én gruve, men av flere stoller, synker og skjerp spredt over en horisontal strekning på ca. 1200 meter — fra dalbunnen, opp en bratt dalside og videre inn på fjellet, med en samlet høydeforskjell på rundt 440 meter.
Hovedforekomsten er Gamle gruve, der driften startet først. Den er avbygget med tre stoller — Grunnstoll I, II og III — med tilhørende synker, drevet inn i den bratte dalsida. Lenger opp og sør for hovedgruvene ligger en rekke mindre prøvedrifter og skjerp langs samme malmsone: Stoll 2, Samson, Skaret, Dahlls gruva, Staurskaarene og Holmen.
Forekomsten ble funnet av husmannen Gregorius Birkeland i 1881, og gruvedriften startet allerede året etter. I de mest aktive årene, 1888–1892, var opptil 100 personer sysselsatt.
Allmannajuvet er i dag en av de mest kjente stoppene langs Nasjonal turistveg Ryfylke, og et av Norges mest arkitekturomtalte kulturminneanlegg. Den sveitsiske stjernearkitekten Peter Zumthor tegnet anlegget, som består av galleribygg, kafé, toalettbygg og parkering i en bevisst enkel, industriell byggestil som speiler gruvehistorien på stedet. En egen vei slynger seg opp langs elva til gruveinngangen.
Kafeen og galleriet holder normalt åpent fra midten av juni til midten av august, kl. 10–16. I sesongen kan besøkende delta på guidet omvisning langs gruveveien og inn i selve gruva, med hjelm og lykt utlevert av guiden. Omvisningen tar om lag halvannen time.
Åpningstider og sesong for guidet gruvetur varierer noe fra år til år — sjekk turistvegens egne sider før besøk.
Besøksinfo
Allmannajuvet ligger langs Fv520 mellom Sauda og Røldal, ca. 20 minutters kjøring fra Sauda sentrum. Anlegget er skiltet fra veien og har egen parkeringsplass. Deler av anlegget er tilgjengelig med rullestol, men selve gruveomvisningen krever gangvei med stigning.
Underjordsdrift · stollsystem med felles transportnivå
Malm
Kobber, svovelkis og sink
Driftsperiode
1887–1991
Samlet uttak
Ca. 26 millioner tonn råmalm
Status
Nedlagt · besøksgruve fra 1993
Om gruvene
Sulitjelma er ikke én gruve, men et helt gruvedistrikt. Anleggene strekker seg over fire til fem mil, fra Finneid innerst i Skjerstadfjorden til Jakobsbakken oppe i fjellet. På det meste lå det 80 mil med skinnegang inne i fjellet, og gruvene ga arbeid til rundt 1750 mennesker.
Gjennom hundre års drift ble det tatt ut omkring 26 millioner tonn råmalm. Til sammenlikning kom det 1,5 millioner tonn ut av Hovedgruva i Folldal gjennom nesten to hundre år. Dimensjonene i Sulis er av en annen orden.
Besøksgruva følger Grunnstollen, og det er ikke tilfeldig at det er nettopp den som er tatt vare på. Stollen var transportryggen i Nordgruvefeltet: en lavtliggende hovedinngang som etter hvert bandt gruvene i fjellet sammen på ett og samme nivå, godt over femti meter over Langvatnet.
Grunnstollen knytter dermed til seg flere malmkropper, ikke bare én. Etter gjennomslaget til Giken i 1908 kom Charlotta inn på systemet i 1933, og med Sorjus stoll fikk man i 1962 direkte forbindelse videre til Hankabakken og Ny-Sulitjelma. Mons Petter hørte til samme greina. Malm fra flere adskilte forekomster gikk til slutt ut gjennom én og samme stollmunning ved Sandnes, der bygget over innslaget heter Grunnstollbadet.
Lenger sør og høyere opp i feltet lå anlegg som aldri hang på Grunnstollen — Jakobsbakken, Sagmo, Bursi og Rupsi. De hadde sine egne innslag, sin egen transport og sin egen historie, og omtales for seg.
Det er to anlegg å besøke, og de henger sammen. Sulitjelma gruvemuseum ligger i Fagerli, i det aller første industriområdet som ble anlagt da driften startet. Der står ruinen etter smeltehytta fra 1899 og den første kraftstasjonen fra 1893. Utstillingene tar for seg transport, industrialisering, arbeiderkamp, helse og hverdagsliv i et ensidig industrisamfunn — i tillegg til en betydelig samling av lokale bergarter og mineraler.
Sulitjelma besøksgruve tar deg inn i fjellet med det originale gruvelokomotivet og vogner, omkring halvannen kilometer inn Grunnstollen. Besøkende kles opp i lomp, gruvearbeidernes arbeidsdrakt. Det er seks til åtte grader inne i stollen året rundt. Inne i gruva henger fotoutstillingen «Det siste skiftet» — bilder tatt av Ernst Furuhatt, den gang fotograf i Nordlands Framtid, som var med på det aller siste skiftet i 1991.
Museet kan også ordne guiding på Jakobsbakken ved forhåndsbestilling.
Faste gruveturer store deler av året, med forhåndssalg av billetter. Turer på bestilling må avtales minst to uker i forveien. Aldersgrense seks år. Sjekk museets egne sider før besøk.
Besøksinfo
Sulitjelma ligger innerst i Langvassdalen, omkring fire mil øst for Fauske. Kulturminnene er spredt over hele strøket fra Finneid til Jakobsbakken, og lar seg vanskelig se på én dag.
Jakobsbakken er et eget gruvesamfunn ei mil ovenfor Sulitjelma, med rester av både gruve- og daganlegg. Boligområdet er godt bevart: arbeiderbrakkene er istandsatt og brukes i dag som fritidsboliger, og stall, kontor, verksted, bad, stigerbolig, skolebygninger, samvirkelag og det gamle lasarettet står fortsatt.
Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.
Om adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til de usikrede delene av dette gruvefeltet. Besøksgruva besøkes kun gjennom Nordlandsmuseets offisielle omvisninger. Historiske kart kan formidles etter avtale — se medlemskap.
error: Content is protected !!
Laster inn kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.