Gruver i Norge

Stikkord: Kobber

  • Nedlagt kobbergruve #017 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #017 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag · høyfjell

    Type

    Underjordsdrift · sjakter og orter · gjennomslag til nabogruve

    Malm

    Kobberkis i massiv svovelkis · sinkblende og magnetkis underordnet

    Status

    Nedlagt · usikret · verdensarvområde

    Første omtale

    Rundt 1660

    Driftsperioder

    Ca. 1660–1756 · noen år tidlig på 1900-tallet

    Særtrekk

    Samme malmlegeme som nabogruva · gjennomslag i 1905

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva ble til fordi verket lette. Etter at funngruva i feltet var kommet i drift på 1640-tallet, ble mannskap sendt ut for å skjerpe etter nye forekomster i området, og rundt 1660 dukker denne opp i kildene for første gang.

    De første driftsårene ga gode resultater. Så gikk det som det ofte gjorde: forekomsten var den samme som nabogruva lenger sør satt på, og de to arbeidet i praksis i det samme berget. Sammenlignet med de store gruvene i feltet ble denne aldri stor, og uttaket er ikke tallfestet separat. Etter knapt hundre år ble driften innstilt.

    Halvannet århundre senere kom gruva i drift igjen for noen få år, og i 1905 ble de to endelig forbundet med et gjennomslag under jord — slik at man kunne gå fra den ene til den andre uten å komme opp i dagen. Det er den forbindelsen som gjør stedet interessant: to gruver fra to helt forskjellige tidsaldre, koblet sammen i det samme malmlegemet.

    Etter det forsvinner gruva som eget navn i kildene og går inn i den samlede historien til feltet. Sporene over dagen står fortsatt — åpninger, fundamenter og rester etter transportanlegg — men ingenting av det under bakken er sikret.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt svovelkisgruve #029 — Vestland

    Nedlagt svovelkisgruve #029 — Vestland

    Fakta

    Fylke

    Vestland

    Type

    Underjordsdrift · stoller, sjakter og dagsynker

    Malm

    Svovelkis (pyritt) · noe kobber og sink

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne sjakter og synker

    Driftsperioder

    1866–1888, deretter periodevis fram til 1918

    Årsproduksjon

    Opptil 16 000 tonn svovelkis i de første årene

    Sjaktdybde

    Om lag 90 meter

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Det første som slår deg her er fargen. Bekken langs veien går rustrød, og terrenget rundt tippene bærer den samme jernokerfargen — et direkte avtrykk av svovelkisen som ligger igjen i berget og i massene.

    Dette er ikke en kobbergruve i tradisjonell forstand. Malmen her var svovelkis — pyritt — og den ble ikke brutt for metallets skyld, men for svovelet. Svovelkis var råstoff til svovelsyre, og i andre halvdel av 1800-tallet var det en industriell råvare Europa ikke fikk nok av. Da et engelsk selskap fant kis i dette feltet, kom pengene og driften raskt.

    I de beste årene ble det tatt ut opptil 16 000 tonn kis i året. Fallende priser tok knekken på det mot slutten av århundret, men forekomsten ble aldri helt oppgitt — den ble hentet fram igjen da krigen sendte prisene opp igjen.

    Det som står igjen er velter, rester etter transportanlegg og gruveåpninger. Fra gruveveiene kan man se rett ned i over hundre år gamle sjakter som går om lag 90 meter ned i fjellet. Ingenting av dette er sikret.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum, og eierforholdene til gruveområdet er uavklart. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt kobbergruve #031 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #031 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag · høyfjell

    Type

    Underjordsdrift · sjakt drevet med fyrsetting · handbæring og vogntransport

    Malm

    Kobberkis i massiv svovelkis

    Status

    Nedlagt · usikret · verdensarvområde

    Rolle

    Funngruve — opphavet til et av landets største kobberverk

    Driftsperiode

    1645–første halvdel av 1700-tallet · sporadisk senere

    Utbytte

    Sterkt varierende · gruva gikk til slutt lenge med tap

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er gruva alt begynte med. Malmfunnet her satte i gang et kobberverk som skulle drive i over 330 år og bygge en hel bergstad. Alt som kom etterpå — de ni gruvene i feltet, smeltehyttene, taubanene, flotasjonsverket — springer ut av det som ble funnet i dette berget på 1640-tallet.

    Det er en interessant ironi i det: gruva som skapte verket, ble aldri selv noen god forretning. Utbyttet varierte kraftig, og etter hvert gikk driften lenge med tap. Det var nabogruva som ble funnet drøyt seksti år senere, og som overtok som verkets hovedgruve, som skulle levere de virkelig store kobbermengdene.

    Det som gjør denne gruva verdt å oppsøke er nettopp at den er gammel. Her er det ingen elektriske lokomotiver og ingen betong. Her er det gråbergsvelter, vognspor etter malmtransporten i dagen, og — inne i sjakta — merker etter fyrsetting. Berget ble varmet opp med ved til det sprakk. Sotmerkene står fortsatt.

    Området over bakken er vernet kulturlandskap, skiltet og tilrettelagt for vandring. Det som ligger under bakken er ikke sikret på noen måte.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt kobbergruve #019 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #019 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag · høyfjell

    Type

    Underjordsdrift · sjakter og orter · gjennomslag til to nabogruver

    Malm

    Kobberkis i massiv svovelkis

    Status

    Nedlagt · usikret · verdensarvområde

    Funnår

    1691

    Driftsperioder

    1690-årene–1770 · nytt forsøk 1900–1905

    Særtrekk

    Tre gruver forbundet under jord gjennom to gjennomslag

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en gruve som egentlig er tre. Malmen ble funnet på slutten av 1600-tallet, og bare noen få år senere ble det gjort et nytt funn så tett inntil at de to gruvene ble drevet sammen med et gjennomslag under jord. Fra da av ble de omtalt som én gruve. To hundre år senere ble en tredje nabogruve koblet på ved et nytt gjennomslag.

    Resultatet er et sammenhengende system i fjellet, drevet fram i etapper over nesten to og et halvt århundre, med driftsteknikk fra fyrsetting til elektrisk drift representert i det samme berget.

    De første årene ga god fortjeneste, og gruva ble regnet blant hovedgruvene i et av landets største kobberverk. Det varte ikke. Allerede tidlig på 1700-tallet ble tilstanden beskrevet som dårlig, og resten av driftshistorien er en lang rekke forsøk på å hente noe mer ut av en forekomst som aldri innfridde igjen.

    Gruveområdet ligger i høyfjellet og er i dag et kulturlandskap under vern. Under bakken er ingenting sikret.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt kobberskjerp #020 — Oslo

    Nedlagt kobberskjerp #020 — Oslo

    Fakta

    Fylke

    Oslo

    Type

    Dagskjerp og mindre underjordsdrift · ca. 15 m dybde

    Malm

    Kobberkis · bly- og sinkmineraler · granat og fluoritt

    Driftsperioder

    1704–ca. 1717 · prøvedrift 1906–1907

    Arbeidsstokk

    4 mann · 1 565 dagsverk i 1906–07

    Status

    Nedlagt · usikret · ikke tilrettelagt

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om skjerpet

    Dette er ikke en gruve i vanlig forstand. Det er et skjerp — et forsøk — og det er i praksis alt det noen gang ble. Femten meter ned i fjellet, drevet i tretten år på 1700-tallet, og deretter forlatt.

    Forekomsten ligger i et område som ellers er kjent for jernmalm, og det er dette som gjør den interessant: her er malmslaget et annet. Kobberkis, bly- og sinkmineraler, granat og fluoritt i en liten kontaktsone — et helt annet mineralselskap enn magnetitten i nabogruvene noen hundre meter unna.

    Skjerpet lå urørt i næsten to hundre år før noen forsøkte igjen. Prøvedrifta i 1906–07 varte i underkant av to år, med fire mann og 1 565 dagsverk, og ble avsluttet uten at det ble noe av den.

    Åpningen står fortsatt. Den er ikke sikret, ikke skiltet og ikke tilrettelagt.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · skjerp og dagåpning

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Dette skjerpet er ikke sikret, ikke skiltet og ikke tilrettelagt, og ligger i et område med flere åpne gruveåpninger. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #018 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #018 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Stollgruve · ca. 300–400 m horisontalt inn i fjellet

    Malm

    Svovelkis og kobberkis, noe sinkblende · ca. 0,8 % Cu

    Driftsperioder

    Ca. 1670–1918 i fire atskilte forsøk

    Samlet uttak

    Ca. 4 200 tonn sulfidmalm

    Status

    Nedlagt · usikret · rasfarlige og vannfylte partier

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en gruve som aldri fikk det til. Den ble funnet på 1670-tallet, drevet i fem år, og deretter liggende i næsten to hundre år før noen forsøkte igjen. Etter det kom tre nye anløp — alle korte, alle marginale — og i 1918 var det slutt for godt.

    Årsaken går igjen i alle periodene: malmen holdt lavt og ujevnt kobberinnhold, i underkant av én prosent. Samlet uttak gjennom to og et halvt hundre år er anslagsvis 4 200 tonn — mindre enn en middels stor gruve tok ut på et par måneder.

    Anlegget består av stoller drevet 300 til 400 meter horisontalt inn i fjellet. Den eldste delen går under betegnelsen «Gammelgruven» i kildene. I dag er alt sammen ruin: ingen skilting, ingen sikring, ingen tilrettelegging.

    Stollene beskrives som delvis rasfarlige, med vannfylte partier og glatt, mudret bunn. Det er en gruve som ser ufarlig ut fra utsiden og ikke er det.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stoller og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke skiltet, ikke sikret og ikke tilrettelagt. Stollene har rasfarlige partier, vannfylte stråk og glatt, mudret bunn. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt sinkgruve #013 — Trøndelag

    Nedlagt sinkgruve #013 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · 225 m stoll, slepesynk og feltorter

    Malm

    Svovelkis med sinkblende og kobberkis

    Særtrekk

    Markert gullanrikning i massivmalmen

    Driftsperioder

    1901–1905 og 1907–1918

    Samlet uttak

    Om lag 100 000 tonn råmalm

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne synker og skjæringer i dagen

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva ligger høyt, halvannen kilometer fra en fjelltopp, og den er ikke enkel å komme til. Det er en gammel gruveveg opp dit, men den går fra en seter og videre oppover i terreng som ikke er tilrettelagt for noe som helst. Det er en av grunnene til at anlegget er så godt bevart som det er: ingen har hatt bruk for å rydde det bort.

    Forekomsten er blottet i dagen over en strekning på rundt 350 meter, som en rekke skjæringer, sjaktåpninger og synker langs utgående. Under bakken går en stoll på 225 meter inn fra øst og treffer malmsona omtrent 55 meter under dagen. Fra stollen er det drevet feltorter både mot nord og sør, og en slepesynk går ned fra dagen og møter stollen.

    Drifta handlet i praksis om svovelkis. Malmen ble tatt ut som stykkmalm for eksport, mens mindre partier ble skeidet ut og solgt som kobbermalm og sinkmalm. Da drifta ble innstilt i 1918, var det fordi malmen ble regnet som utdrevet — ikke fordi markedet forsvant.

    Det interessante ved forekomsten i dag ligger i tippene. Nyere analyser viser sinkgehalter som ofte ligger rundt 10 prosent og i enkelte prøver over 30, og i tillegg en markert gullanrikning på omkring 1 gram per tonn i massivmalmen. Det som ble kjørt ut som kis for hundre år siden, ville i dag blitt vurdert helt annerledes.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stollmunning, synker og tipper

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er usikret, og feltet har åpne synker i dagen. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #014 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #014 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Dag- og underjordsdrift · gammelgruve, mellomstoll og nordre brudd

    Malm

    Svovelkis med kobberkis og sinkblende

    Gehalt

    Om lag 2 % kobber · 6 % sink

    Driftsperioder

    Ca. 1820–1895 og 1904–1918

    Samlet uttak

    1 830 t malm før 1895 · anslagsvis 20 000 t 1905–20

    Status

    Nedlagt · usikret · vannfylte synker og rasfare

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva var aldri den store i sitt distrikt. Den var den nyttige. Malmen herfra var lettsmeltet, og den ble derfor brukt som tilsetning når man smeltet de hardere malmsortene fra de andre gruvene i verket. Det er en rolle som sjelden gir plass i historiebøkene, men som gjorde forekomsten verdt å drive i mer enn sytti år.

    Anlegget strekker seg over en drøy halv kilometer langs strøket og består av flere atskilte arbeider: en gammelgruve i sør med en synk som i dag er delvis dekket av tømmer og jord, en mellomstoll på 270 meter som skjærer malmsona på rundt 70 meters dyp, og et nordre brudd med lange dagskjæringer. Mellom dem ligger mindre synker og skjerp langs utgående.

    I dagen er det ellers få spor etter selve gruvearbeidet. Det som dominerer er tippene: store, jorddekte hauger av sterkt forvitret blokk nedenfor arbeidene. Graver man litt, finner man fortsatt kobber- og sinkrik sulfidmineralisering i mindre hauger.

    Slutten kom brått. Etter en brann som tok vaskeriet og tre taubanestasjoner i 1918, ble drifta aldri tatt opp igjen.

    Bilder fra gruva

    Bildearkivet er under bearbeiding og legges ut fortløpende. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stollmunning, dagskjæringer og tipper

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er usikret, med vannfylte synker og aktiv rasmark. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #015 — Innlandet

    Nedlagt kobbergruve #015 — Innlandet

    Fakta

    Fylke

    Innlandet · høyfjell, ca. 900–1 000 moh.

    Type

    Dag- og underjordsdrift · to stoller og tre dagsynker

    Malm

    Kobberholdig svovelkis · 2,7 % Cu · massiv magnetitt

    Arbeidsstokk

    Opptil 260 mann · om lag 500 mennesker i gruvesamfunnet

    Driftsperioder

    Prøvedrift 1904–1907 · regulær drift 1908–1921

    Samlet uttak

    388 000 tonn råmalm

    Status

    Nedlagt · usikret · dagbrudd, stollmunninger og grunnmurer

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Gruveområdet ligger på snaufjellet, rett øst for en topp på litt over tusen meter. Det er ingenting som skjermer her — ingen skog, ingen le. Likevel bodde det på det meste rundt 500 mennesker i samfunnet som vokste fram rundt drifta, med skole, forretning, kafé, bakeri og samfunnshus. Det var teatergruppe, hornorkester og fotballklubb.

    I dag står bare grunnmurene igjen. Det er den typen sted som gjør sterkest inntrykk om vinteren, når man ser rekkene av fundamenter stikke opp av snøen og forstår hvor mye som en gang lå her.

    Selve gruvedrifta varte i sytten år og endte i det som er blitt omtalt som datidas største konkurs i Norge. Anlegget var overdimensjonert i forhold til malmen: et stort oppredningsverk, egen kraftstasjon og en taubane på 22 kilometer ned til jernbanen. Da malmreservene sviktet samtidig som etterkrigskonjunkturen snudde, var det ikke noe å falle tilbake på.

    Malmen var kobberholdig svovelkis av samme type som ved mange andre norske kisgruver, med den forskjellen at det her også opptrer soner av massiv magnetitt over sulfidmalmen. Restene etter oppredningsverket ligger et stykke lavere i terrenget, i lia ned mot vannet.

    Bilder fra gruva

    Bildearkivet er under bearbeiding og legges ut fortløpende. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, stollmunninger og gruvesamfunnet

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruveområdet er ikke sikret, og feltet har åpne dagbrudd og vertikale synker. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt nikkelgruve #028 — Telemark

    Nedlagt nikkelgruve #028 — Telemark

    Fakta

    Fylke

    Telemark

    Type

    Underjordsdrift og dagbrudd · taubane til smelteverk

    Malm

    Nikkelholdig sulfidmalm · noe kobber og kobolt

    Driftsperioder

    1859–1884 og 1916–1919

    Gehalt

    Ca. 1,1 % Ni · 0,5 % Cu i skeidet malm

    Samlet uttak

    2/3 av verkets 37 000 t · 31 % av senere 18 000 t

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Nikkel er et av de malmslagene som får minst plass i norsk gruvehistorie, og det er urettferdig. Dette var hovedgruva i et av landets tidlige nikkelverk — den drev to tredjedeler av all produksjon i verkets første periode, og næsten en tredjedel i den andre.

    Gehalten var ikke imponerende: rundt 1,1 prosent nikkel og en halv prosent kobber i skeidet malm. Men nikkel var et metall med framtid, og det var her, ved denne gruva, at en av 1800-tallets norske geologer gjorde tidlige observasjoner av hvordan sulfider skiller seg ut fra silikatsmelte — en observasjon som hører hjemme i lærebøkene.

    Den andre driftsperioden endte med noe som var moderne for sin tid: en elektrisk smelteovn, installert i 1918–19, som behandlet 1 227 tonn malm og utvant nikkel-kobber-matte. Malmen kom med taubane fra gruva til smelteverket.

    Interessen for forekomsten har ikke gitt seg. Muterettighetene gikk til et stort norsk industrikonsern i 1968 og ble oppgitt i 1973; nye mutinger kom i 2004–05, og i 2007 ble det tatt prøver med gehalter opp mot 2,88 prosent nikkel og gjennomført diamantboringer. Det ble ved undersøkelser.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · gruveområde og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum, og eierforholdene til gruveområdet er uavklart. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

error: Content is protected !!