Gruver i Norge

Stikkord: Kobber

  • Nedlagt kobbergruve #015 — Innlandet

    Nedlagt kobbergruve #015 — Innlandet

    Fakta

    Fylke

    Innlandet · høyfjell, ca. 900–1 000 moh.

    Type

    Dag- og underjordsdrift · to stoller og tre dagsynker

    Malm

    Kobberholdig svovelkis · 2,7 % Cu · massiv magnetitt

    Arbeidsstokk

    Opptil 260 mann · om lag 500 mennesker i gruvesamfunnet

    Driftsperioder

    Prøvedrift 1904–1907 · regulær drift 1908–1921

    Samlet uttak

    388 000 tonn råmalm

    Status

    Nedlagt · usikret · dagbrudd, stollmunninger og grunnmurer

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Gruveområdet ligger på snaufjellet, rett øst for en topp på litt over tusen meter. Det er ingenting som skjermer her — ingen skog, ingen le. Likevel bodde det på det meste rundt 500 mennesker i samfunnet som vokste fram rundt drifta, med skole, forretning, kafé, bakeri og samfunnshus. Det var teatergruppe, hornorkester og fotballklubb.

    I dag står bare grunnmurene igjen. Det er den typen sted som gjør sterkest inntrykk om vinteren, når man ser rekkene av fundamenter stikke opp av snøen og forstår hvor mye som en gang lå her.

    Selve gruvedrifta varte i sytten år og endte i det som er blitt omtalt som datidas største konkurs i Norge. Anlegget var overdimensjonert i forhold til malmen: et stort oppredningsverk, egen kraftstasjon og en taubane på 22 kilometer ned til jernbanen. Da malmreservene sviktet samtidig som etterkrigskonjunkturen snudde, var det ikke noe å falle tilbake på.

    Malmen var kobberholdig svovelkis av samme type som ved mange andre norske kisgruver, med den forskjellen at det her også opptrer soner av massiv magnetitt over sulfidmalmen. Restene etter oppredningsverket ligger et stykke lavere i terrenget, i lia ned mot vannet.

    Bilder fra gruva

    3 av 52 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, stollmunninger og gruvesamfunnet

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruveområdet er ikke sikret, og feltet har åpne dagbrudd og vertikale synker. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt nikkelgruve #028 — Telemark

    Nedlagt nikkelgruve #028 — Telemark

    Fakta

    Fylke

    Telemark

    Type

    Underjordsdrift og dagbrudd · taubane til smelteverk

    Malm

    Nikkelholdig sulfidmalm · noe kobber og kobolt

    Driftsperioder

    1859–1884 og 1916–1919

    Gehalt

    Ca. 1,1 % Ni · 0,5 % Cu i skeidet malm

    Samlet uttak

    2/3 av verkets 37 000 t · 31 % av senere 18 000 t

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Nikkel er et av de malmslagene som får minst plass i norsk gruvehistorie, og det er urettferdig. Dette var hovedgruva i et av landets tidlige nikkelverk — den drev to tredjedeler av all produksjon i verkets første periode, og næsten en tredjedel i den andre.

    Gehalten var ikke imponerende: rundt 1,1 prosent nikkel og en halv prosent kobber i skeidet malm. Men nikkel var et metall med framtid, og det var her, ved denne gruva, at en av 1800-tallets norske geologer gjorde tidlige observasjoner av hvordan sulfider skiller seg ut fra silikatsmelte — en observasjon som hører hjemme i lærebøkene.

    Den andre driftsperioden endte med noe som var moderne for sin tid: en elektrisk smelteovn, installert i 1918–19, som behandlet 1 227 tonn malm og utvant nikkel-kobber-matte. Malmen kom med taubane fra gruva til smelteverket.

    Interessen for forekomsten har ikke gitt seg. Muterettighetene gikk til et stort norsk industrikonsern i 1968 og ble oppgitt i 1973; nye mutinger kom i 2004–05, og i 2007 ble det tatt prøver med gehalter opp mot 2,88 prosent nikkel og gjennomført diamantboringer. Det ble ved undersøkelser.

    Bilder fra gruva

    3 av 10 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · gruveområde og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum, og eierforholdene til gruveområdet er uavklart. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #023 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #023 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift med dagbrudd · ca. 700 m langt brudd fra 1895

    Malm

    Kobberkis, svovelkis, sinkblende og magnetkis

    Driftsperiode

    1735/36–1939/45

    Arbeidsstokk

    Om lag 350 på det meste (1892)

    Samlet uttak

    Ca. 1,5 mill. tonn malm (NGU)

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en av de virkelig langlivede gruvene i norsk bergverkshistorie. Fra malmen ble funnet i 1735 til det siste laget gikk ut, gikk det over to hundre år — med avbrudd, men aldri med varig stans før helt på slutten.

    På slutten av 1800-tallet vokste det fram et lite samfunn oppe på fjellet rundt gruva: boliger for familier, postkontor og butikk. I 1892 var det rundt 350 mennesker i arbeid her. Det er ikke en gruve, det er en bygd — og den ligger i høyfjellet, langt fra alt.

    Malmlegemet er flattliggende og linseformet, og strekker seg sammen med to nabogruver over mer enn 2,5 kilometer. I 1895 ble det sprengt ut et dagbrudd på rundt 700 meters lengde. Fra slutten av 1880-årene var det svovelkisen som bærte drifta: i 1889 ble det tatt ut 32 000 tonn svovelkis mot bare 4 800 tonn kobbermalm.

    Fra 1946 var stedet i praksis forlatt. Én mann ble likevel værende oppe i fjellet i mange år etter, som gruvevokter.

    Bilder fra gruva

    3 av 23 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, daganlegg og gruvesamfunn

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke en besøksgruve og har ingen guidede turer under bakken. Dagbruddet, sjaktene og de forfalne bygningene ligger i høyfjellet, uten sikring og uten mobildekning én kan stole på. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt svovelkisgruve #007 — Nordland

    Nedlagt svovelkisgruve #007 — Nordland

    Fakta

    Fylke

    Nordland

    Type

    Underjordsdrift · etasjer med elektrisk banetransport

    Malm

    Svovelkis (pyritt) med kobber og sink

    Status

    Nedlagt · usikret · daganlegg i forfall

    Driftsperiode

    1917–1964

    Samlet uttak

    6 mill. tonn malm · 30 % S · 1 % Zn · 0,45 % Cu

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en industrigruve, ikke en gammel gangdrift. Den ble bygd som et komplett system: kraftverk, vaskeri, boliger, elektriske trolleylokomotiver på hovedetasjene under jord, og en smalsporet jernbane ned til kaia der vognene ble tippet rett i skipet gjennom sjakter.

    Produktet var svovel, ikke metall. Kisen ble skipet ut som råstoff til svovelsyre og treforedling, og kobber og sink fulgte med som bileffekt i beskjedne gehalter.

    I nesten femti år var dette hjørnesteinsbedriften i kommunen. Da de drivverdige massene var tatt ut i 1964, stoppet alt. De fleste bygningene står i dag til nedfalls eller er revet.

    Gruva er ikke sikret og ikke tilrettelagt. Det er heller ikke terrenget rundt: avgangen ble sluppet ut i bekken nedenfor anlegget, og både bekkeløpet og indre del av fjorden bærer preg av det ennå.

    Bilder fra gruva

    3 av 29 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · 29 bilder

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke sikret og ikke tilrettelagt, og flere av daganleggene er i forfall. Et lokalt museum formidler historien fra det gamle administrasjonsbygget, men det er ingen omvisning under jord. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #008 — Nordland

    Nedlagt kobbergruve #008 — Nordland

    Fakta

    Fylke

    Nordland

    Type

    Underjordsdrift · fire stoller med taubane til vaskeri

    Malm

    Kobberkis, med svovelkis og sinkblende

    Status

    Nedlagt · usikret · dagåpninger og stoller står igjen

    Driftsperioder

    Fire perioder mellom 1899 og 1913

    Samlet eksport

    Om lag 1 560 tonn konsentrat

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er historien om et anlegg som aldri fant formen. Fire stoller ble drevet inn i den nordøstvendte dalsiden, det ble bygd vaskeri, kraftstasjon og taubane, og det ble skrevet optimistiske rapporter i fjorten år. Resultatet var i underkant av 1 600 tonn konsentrat.

    Problemet var ikke at malmen manglet, men at den var fattig og at oppredningen ikke holdt mål. Vaskeriet ble bygd med for liten fallhøyde, og et anlegg som skal skille malm fra gråberg ved tyngdekraft trenger nettopp høyde. Godt over halvparten av kobberet gikk ut med avgangen.

    I dag kan man se to dagåpninger ved den ene stollen med tilhørende tipp, og nedenfor en annen står fundamentene etter en taubane på 870 meter. Nede ved vatnet i dalbunnen lå vaskeriet, kraftstasjonen og endestasjonen til banen.

    Anlegget er ikke sikret og ikke tilrettelagt.

    Bilder fra gruva

    3 av 18 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · 18 bilder

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er ikke sikret og ikke tilrettelagt. Dagåpningene står åpne, og terrenget rundt er bratt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt svovelkisgruve #009 — Vestland

    Nedlagt svovelkisgruve #009 — Vestland

    Fakta

    Fylke

    Vestland

    Type

    Underjordsdrift · flere dagåpninger

    Malm

    Svovelkis · lavt kobberinnhold

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne gruveåpninger

    Driftsperiode

    1870–1920

    Etterlatt

    Tykke okeravsetninger · gruvevann rett til sjø

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Det første man legger merke til her er fargen. Terrenget rundt anlegget er dekket av tykke okeravsetninger — rustrødt slam som felles ut når svovelkis møter luft og vann. Det er ikke pent, men det er ærlig: slik ser en kisgruve ut femti år eller hundre år etter at siste mann gikk hjem.

    Forekomsten ble drevet på svovelkis. Kobberinnholdet var lavt, og det var svovelet som var varen. I området står flere åpninger igjen, og de er ikke sikret.

    Vannet fra feltet drenerer til et lite tjern og videre gjennom et kort vassdrag ned til fjorden. Gruvevannet går rett i sjøen. Vannmengdene er små, så tungmetalltransporten er beskjeden — målingene som er gjort tyder ikke på at avrenningen er noe stort problem, men de er heller ikke ferske.

    Bilder fra gruva

    3 av 25 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker · 25 bilder

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Feltet er ikke sikret, og flere åpninger står åpne i terrenget. Vær oppmerksom på at gammelt kisterreng kan gi surt, jernrikt vann og glatte, ustabile masser. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #016 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #016 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · to malmnivåer 10–15 m fra hverandre

    Malm

    Svovelkis og kobberkis

    Driftsperioder

    1723–ca. 1763/66 og 1882/91–1940

    Samlet uttak

    Ikke sikkert tallfestet · størrelsesorden 250 000 t malm

    Status

    Nedlagt · åpninger gjenfylt eller sikret · daganlegg i forfall

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er et av de store navnene i sitt gruvefelt — en gruve som var i drift i to lange perioder med over hundre års stillhet imellom, og som ved nedleggelsen i 1940 hadde vært arbeidssted i mer enn to hundre år.

    Forekomsten ble funnet i 1723 av en gårdbruker fra en dal i nærheten. Det oppsto straks strid om finnerretten, og tvisten endte med et kompromiss som er typisk for tidlig norsk bergverksdrift: den ene parten fikk kompensasjon, den andre fikk stilling som oppsynsmann ved gruva som fulgte.

    Malmen lå i to nivåer med bare ti til femten meters avstand mellom seg — en øvre sone av svovelkis med lokalt store mengder sinkblende, og et nedre nivå med magnetkis og høyere kobberinnhold. Det var svovelkisen, ikke kobberet, som holdt gruva i live gjennom den andre driftsperioden.

    I dag skal de fleste åpningene være gjenfylt eller sikret, mens enkelte konstruksjoner over dagen fortsatt står — forfalne, men lesbare. Kobberavrenning fra området har satt varige spor i vassdraget nedenfor, der fiskebestanden er skadet.

    Bilder fra gruva

    3 av 26 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · daganlegg og gruveområde

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt for underjordsbesøk og inngår ikke i noen omvisning. Åpningene skal være gjenfylt eller sikret, men daganlegget er forfallent, og området har kjent forurensningsproblematikk. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #022 — Innlandet

    Nedlagt kobbergruve #022 — Innlandet

    Fakta

    Fylke

    Innlandet

    Type

    Dagbrudd, sjakt og to lange stoller

    Malm

    Sulfidmalm · kobber, sink, bly og jern

    Driftsperioder

    Trolig fra 1600-tallet–1789 · prøvedrift 1908–1912

    Dybde og stoller

    Sjakt til −39 m · stoller på −52 og −84 m · ca. 1 100 m til sammen

    Status

    Nedlagt · åpninger sikret med gjerder og låste stålporter

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en av to hovedforekomster som forsynte et av Norges eldste kobberverk med malm. På 1640-tallet var verket landets største kobberprodusent — og denne gruva var halvparten av grunnlaget for det.

    Anlegget består av et eldre dagbrudd med sjakt ned til 39 meters dyp, og to lange stoller fra en langt senere fase, drevet på 52 og 84 meters nivå. Til sammen utgjør stollene rundt 1 100 meter.

    Slutten på den gamle drifta kom ikke som en økonomisk beslutning, men som en naturkatastrofe: storflommen i 1789 tok verksbebyggelsen ved elva og satte et definitivt punktum. Et forsøk på gjenoppliving kom over hundre år senere, i form av fire års prøvedrift tidlig på 1900-tallet.

    Åpningene ble sikret med gjerder og låste stålporter i 1995. I landskapet står fortsatt synlige rester etter bosetning, gruveinnganger og gamle gruveveier.

    Bilder fra gruva

    3 av 18 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, stoller og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Åpningene her er sikret med gjerder og låste stålporter, satt opp av Bergvesenet i 1995, og skal ikke forseres. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nussir, Repparfjord

    Fakta

    Kommune

    Hammerfest (tidligere Kvalsund), Finnmark

    Type

    Underjordsdrift · under utbygging

    Malm

    Kobber, med sølv og gull

    Historisk drift

    1905–1910 og 1972–1978 (Ulveryggen)

    Selskap

    Nussir ASA — del av Blue Moon Metals fra 2024/25

    Planlagt drift

    6 000 tonn malm per døgn · om lag 13 års levetid · produksjon fra 2027

    Om gruva

    Ved Repparfjorden, mellom Alta og Hammerfest, ligger to kobberforekomster som har fått vente lenge på tur: Nussir og Ulveryggen. Til sammen utgjør de den største kjente kobberressursen i Norge, og de er grunnlaget for det som skal bli landets første nye underjordiske metallgruve på lang tid.

    Gruva er ikke i produksjon ennå. Drivingen av en drøyt to og en halv kilometer lang undersøkelsesrampe startet i juni 2025, og selve gruveutbyggingen kom i gang våren 2026 etter at investeringsbeslutningen ble tatt. Planen er produksjonsstart i 2027, med et uttak på 6 000 tonn malm i døgnet.

    Anlegget får kort vei til isfri havn og bygger delvis på eksisterende industriområde fra den forrige gruveperioden. Prosjektet er samtidig blant de mest omstridte i landet — av samme grunn som Engebø: avgangen skal deponeres i fjorden.

    Bilder fra gruva

    Ingen bilder i arkivet

    Gruver i Norge bygger på Gruvejegerens egne befaringer i forlatte og nedlagte anlegg. Nussir er et anleggsområde under utbygging, med sperret adkomst. Sidene om de aktive gruvene står derfor uten bildearkiv, og er skrevet på offentlig tilgjengelige kilder.

    Historien

    Kobber kjent siden 1715

    Kobberforekomstene ved Repparfjord ble først nedtegnet allerede i 1715. Første ordentlige drift kom i 1905, i regi av Nordiska Grufaktiebolaget, men den ble avviklet igjen rundt 1910.

    Folldal Verk i nord

    Fra 1972 til 1978 drev Folldal Verk «Repparfjord Gruber» på Ulveryggen — samme selskap som drev gruvene i Folldal, med drift i dagen. Perioden var kort, og etterlot et anleggsområde og et deponi som fremdeles preger landskapet.

    I 1979 ble den langt større Nussir-forekomsten påvist. Rettighetene ble tatt opp igjen fra 2002, og selskapet som nå heter Nussir ASA fikk utvinningsrett til Nussirfeltet i 2006.

    Sjødeponi, reindrift og aksjoner

    Planen om å deponere avgangsmassene i Repparfjorden har møtt motstand fra fiskeriinteresser og miljøorganisasjoner, og fra reindrifta — anlegget ligger i områder som brukes til samisk reindrift. Reineierne sa nei allerede i 2010, og Sametinget trakk sin støtte i 2016 med 37 mot 2 stemmer.

    Utslippstillatelse ble gitt i desember 2015 og driftskonsesjon i februar 2019. Da anleggsarbeidet startet i 2021, ble det etablert en protestleir i området som ble stående i over et år — den lengstvarende aksjonsleiren i norsk historie.

    Blue Moon Metals

    Nussir ASA slet lenge med å skaffe finansiering. Løsningen kom da kanadiske Blue Moon Metals overtok prosjektet mot slutten av 2024, med en betydelig kapitalinnhenting i ryggen. Mulighetsstudien ble lagt fram og investeringsbeslutningen tatt i april 2026.

    Geologi

    Nussir-forekomsten er en lagdelt kobberforekomst i sedimentbergarter: kobbersulfidene ligger som et tynt, men svært utholdende lag i en pakke med prekambriske sedimenter, og kan følges over flere kilometer. Slike lagformede forekomster er sjeldne i Norge, men vanlige i det såkalte kobberbeltet i Sentral-Afrika.

    Ressursene er anslagsvis 2,7 millioner tonn målt og 26 millioner tonn indikert, med rundt 1 prosent kobber, 0,12 gram gull og 12–15 gram sølv per tonn, i tillegg til om lag 32 millioner tonn antatt. Ulveryggen, det gamle dagbruddet, har lavere gehalt og skal drives som et supplement.

    Slik skal drifta bli

    Malmen skal tas ut under jord og fraktes ut gjennom rampen til et oppredningsverk på industriområdet ved fjorden, der kobberkonsentratet skilles ut ved flotasjon og skipes fra egen kai. Gjennomsnittlig årsproduksjon er anslagsvis 19 000 tonn kobberekvivalenter over en levetid på rundt tretten år.

    Etter Høyesteretts dom om Førdefjorden sommeren 2026 har miljøorganisasjonene krevd at også sjødeponiet i Repparfjorden vurderes på nytt. Hvordan det slår ut for framdriften, er ikke avklart.

    Kilder

    • Blue Moon Metals: prosjektsider og meldinger om Nussir, 2025–2026
    • nussir.info: tidslinje for Nussir-saka
    • Mining Technology og NS Energy: prosjektbeskrivelser for Nussir
    • BusinessPortal Norwegen: «Alle Genehmigungen für Produktionsstart 2027», juni 2026
    • Teknisk Ukeblad: Naturvernforbundet om Førdefjord-dommen og Repparfjorden

    Om aktive gruver

    En gruve i drift er et lukket industriområde. Verken innganger, stoller eller anleggsveier er tilgjengelige for besøkende, og Gruvejegeren oppgir ikke adkomst til noen av dem. Opplysningene her bygger på selskapenes egen informasjon, offentlige vedtak og publiserte kilder — og kan endre seg raskt, for drift, eierskap og tillatelser er i stadig bevegelse.

    Har du korrigeringer, eller bilder fra drifta du kan dele, ta gjerne kontakt.

  • Sulitjelma gruver — besøksgruva i Grunnstollen

    Sulitjelma gruver — besøksgruva i Grunnstollen

    Fakta

    Kommune

    Fauske, Nordland

    Type

    Underjordsdrift · stollsystem med felles transportnivå

    Malm

    Kobber, svovelkis og sink

    Driftsperiode

    1887–1991

    Samlet uttak

    Ca. 26 millioner tonn råmalm

    Status

    Nedlagt · besøksgruve fra 1993

    Om gruvene

    Sulitjelma er ikke én gruve, men et helt gruvedistrikt. Anleggene strekker seg over fire til fem mil, fra Finneid innerst i Skjerstadfjorden til Jakobsbakken oppe i fjellet. På det meste lå det 80 mil med skinnegang inne i fjellet, og gruvene ga arbeid til rundt 1750 mennesker.

    Gjennom hundre års drift ble det tatt ut omkring 26 millioner tonn råmalm. Til sammenlikning kom det 1,5 millioner tonn ut av Hovedgruva i Folldal gjennom nesten to hundre år. Dimensjonene i Sulis er av en annen orden.

    Besøksgruva følger Grunnstollen, og det er ikke tilfeldig at det er nettopp den som er tatt vare på. Stollen var transportryggen i Nordgruvefeltet: en lavtliggende hovedinngang som etter hvert bandt gruvene i fjellet sammen på ett og samme nivå, godt over femti meter over Langvatnet.

    Grunnstollen knytter dermed til seg flere malmkropper, ikke bare én. Etter gjennomslaget til Giken i 1908 kom Charlotta inn på systemet i 1933, og med Sorjus stoll fikk man i 1962 direkte forbindelse videre til Hankabakken og Ny-Sulitjelma. Mons Petter hørte til samme greina. Malm fra flere adskilte forekomster gikk til slutt ut gjennom én og samme stollmunning ved Sandnes, der bygget over innslaget heter Grunnstollbadet.

    Lenger sør og høyere opp i feltet lå anlegg som aldri hang på Grunnstollen — Jakobsbakken, Sagmo, Bursi og Rupsi. De hadde sine egne innslag, sin egen transport og sin egen historie, og omtales for seg.

    Bilder fra gruva

    3 av 37 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Det er to anlegg å besøke, og de henger sammen. Sulitjelma gruvemuseum ligger i Fagerli, i det aller første industriområdet som ble anlagt da driften startet. Der står ruinen etter smeltehytta fra 1899 og den første kraftstasjonen fra 1893. Utstillingene tar for seg transport, industrialisering, arbeiderkamp, helse og hverdagsliv i et ensidig industrisamfunn — i tillegg til en betydelig samling av lokale bergarter og mineraler.

    Sulitjelma besøksgruve tar deg inn i fjellet med det originale gruvelokomotivet og vogner, omkring halvannen kilometer inn Grunnstollen. Besøkende kles opp i lomp, gruvearbeidernes arbeidsdrakt. Det er seks til åtte grader inne i stollen året rundt. Inne i gruva henger fotoutstillingen «Det siste skiftet» — bilder tatt av Ernst Furuhatt, den gang fotograf i Nordlands Framtid, som var med på det aller siste skiftet i 1991.

    Museet kan også ordne guiding på Jakobsbakken ved forhåndsbestilling.

    Nordlandsmuseet — Sulitjelma gruvemuseum og besøksgruve
    Fagerli 41, 8230 Sulitjelma
    nordlandsmuseet.no

    Faste gruveturer store deler av året, med forhåndssalg av billetter. Turer på bestilling må avtales minst to uker i forveien. Aldersgrense seks år. Sjekk museets egne sider før besøk.

    Besøksinfo

    Sulitjelma ligger innerst i Langvassdalen, omkring fire mil øst for Fauske. Kulturminnene er spredt over hele strøket fra Finneid til Jakobsbakken, og lar seg vanskelig se på én dag.

    Jakobsbakken er et eget gruvesamfunn ei mil ovenfor Sulitjelma, med rester av både gruve- og daganlegg. Boligområdet er godt bevart: arbeiderbrakkene er istandsatt og brukes i dag som fritidsboliger, og stall, kontor, verksted, bad, stigerbolig, skolebygninger, samvirkelag og det gamle lasarettet står fortsatt.

    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til de usikrede delene av dette gruvefeltet. Besøksgruva besøkes kun gjennom Nordlandsmuseets offisielle omvisninger. Historiske kart kan formidles etter avtale — se medlemskap.

error: Content is protected !!