Gruver i Norge

Stikkord: Kobber

  • Olavsgruva og Nyberget

    Olavsgruva og Nyberget

    Fakta

    Kommune

    Røros, Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Kobber og svovelkis

    Driftsperiode

    Nyberget 1650–1890 · Olavsgruva 1936–1972

    Kobbergehalt

    1,39 % · Nyberget 0,9 %

    Status

    Besøksgruve · verdensarv

    Om gruvene

    Olavsgruva og Nyberget ligger i Storwartzfeltet, 13 kilometer nordøst for Røros. De to henger sammen under jord og danner i dag én gruve, men det er nesten tre hundre år mellom dem. Nyberget ble påbegynt i 1651 og drevet med fyrsetting. Olavsgruva ble anlagt i 1936 og drevet med maskiner og sprengstoff fram til 1972.

    Det er nettopp avstanden mellom dem som gjør denne gruva verdt et besøk. På én vandring går du fra 1600-tallets håndverk til 1970-tallets industri, i samme fjell.

    Storwartzfeltet var Røros Kobberverks største og viktigste gruveområde, med ni gruver i alt. Olavsgruva — opprinnelig Kronprins Olavs gruve — var den siste av dem alle.

    Bilder fra gruvene

    Olavsgruva
    Olavsgruva
    Olavsgruva

    3 av 20 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Rørosmuseet driver Olavsgruva som besøksgruve. Omvisningen tar omkring en time og går 50 meter ned og 500 meter innover, gjennom Nyberget og videre inn i Olavsgruva, til Bergmannshallen — et stort bergrom som også brukes til konserter og andre arrangementer.

    Gruva står omtrent slik den var da driften opphørte sommeren 1972. Lyd- og lyseffekter er lagt inn underveis, men anlegget selv er autentisk.

    Rørosmuseet — Olavsgruva
    Storwartz, 7374 Røros
    Telefon: 72 40 61 70
    rorosmuseet.no

    Det er 4–5 grader og fuktig luft i gruva hele året. Ta med varme klær og gode sko eller gummistøvler. Kjøretid fra Røros sentrum er omkring 20 minutter.

    Besøksinfo

    Storwartz ligger 13 kilometer nordøst for Røros, om lag 20 minutters kjøring. Hele området er del av verdensarvområdet og godt bevart: både på Øvre Storwartz, Nedre Storwartz og ved Olavsgruva står bygninger og konstruksjoner igjen, og gruvegangene strekker seg på tvers under alle tre.

    Selve gruva er bare tilgjengelig med guide. Overflateområdet kan derimot vandres fritt, og Gamle Storwartz — funngruva fra 1645 og sentrum i Circumferensen — ligger omkring 250 meter sør for bygningene på Øvre Storwartz.

    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    20 fotografier – Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til denne gruven — dette er strengt forbudt og formidles ikke under noen omstendighet. Gruven besøkes kun gjennom Rørosmuseets offisielle omvisninger. Historiske kart kan likevel formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Åmdals Verk

    Åmdals Verk

    Fakta

    Kommune

    Tokke, Telemark

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Kobber, med sølv og molybden

    Driftsperiode

    1691–1945, med lange opphold

    Kobbergehalt

    7,1 %

    Samlet uttak

    60 000 tonn malm · ca. 8400 tonn kobber

    Om gruva

    Åmdals Verk er et av de eldste kobberverkene i landet, og et av de mest utholdende. Fra malmen ble funnet i 1689 og til siste skift gikk ut i 1945, var det drift her i syv adskilte perioder — avbrutt av konkurser, eierskifter og lange år der fjellet sto stille.

    Malmen ligger i fire parallelle kvartsganger i kvartsskifer, kjent under navnene Hoffnung, Paralellen, Howard og Johannes. Driften konsentrerte seg om Hoffnung og Howard, som til sammen er oppfart i omkring 1650 meters lengde og drevet over 300 meter nedover langs gangenes fall.

    Med en kobbergehalt på 7,1 prosent i skeidet malm hører Åmdal til de rikeste kobberforekomstene i Norge. Problemet var aldri malmen — det var veien til kysten. Høye fraktkostnader over heia gjorde at verket sjelden gikk med overskudd, uansett hvor god malmen var.

    Bilder fra gruva

    Åmdals Verk
    Åmdals Verk
    Åmdals Verk

    3 av 15 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Åmdals Verk gruver har vært museum siden 1991 og er i dag en del av Vest-Telemark Museum. Museumsbygget er en rekonstruksjon av verkets gamle sjeidehus, der malmen ble skilt fra gråberget. Inne finnes tegninger, kart, redskaper og mekaniske modeller som viser hele veien fra malm til kobber, i tillegg til en geologiutstilling.

    Omvisningene går inn i Hoffnung og Howard, forbi Sølvsynken og opp Ingeborgs sjakt til den underjordiske verkstaden Smia. Den korte turen tar 40–50 minutter og er om lag en kilometer lang. Langturen til Cross Cut tar halvannen time, går 2,3 kilometer hvorav en kilometer inne i fjellet, og har åtte års aldersgrense.

    Åmdals Verk gruver
    Åmdalsvegen 42A, 3882 Åmdals Verk
    vtm.no

    Temperaturen i gruva ligger jevnt på 6–8 grader. Åpningstider varierer gjennom året — sjekk museets egne sider før besøk.

    Besøksinfo

    Gruveområdet ligger langs veien mellom Vrådal og Dalen, om lag 8 kilometer sør for Dalen. Fra museet går stien opp i Skjerpenuten, der de enkelte gruveåpningene er merket med navneskilt. Malmvegen — den historiske ferdselsveien der malmen ble fraktet over heia til Bandaksli — går også herfra.

    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    15 bilder til fra gruva

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til denne gruven — dette er strengt forbudt og formidles ikke under noen omstendighet. Gruven besøkes kun gjennom Vest-Telemark Museums offisielle omvisninger. Historiske kart kan likevel formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Hovedgruva, Folldal

    Hovedgruva, Folldal

    Fakta

    Kommune

    Folldal, Innlandet

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Kobber, sink, svovelkis

    Driftsperiode

    1748–1878 og 1906–1941

    Nivåer og dybde

    14 etasjer · ca. 700 m

    Samlet malmuttak

    1,5 millioner tonn

    Om gruva

    Hovedgruva — også kalt Gammelgruva — er den eldste og desidert største av gruvene i Folldal-feltet. Da den ble avviklet i 1941, hadde den vokst til fjorten etasjer og gikk omtrent 700 meter ned i fjellet. Til sammen ble det tatt ut rundt 1,5 millioner tonn malm.

    Gruva ga navn og livsgrunnlag til hele bygda. På det meste sysselsatte Folldal Verk opp mot 550 personer, og anlegget rundt gruva vokste til et selvforsynt samfunn med egen skole, sykestue, butikk, bakeri og slakter.

    Bilder fra gruva

    Hovedgruva Folldal – Stoll 1
    Hovedgruva Folldal – Stoll 1
    Hovedgruva Folldal – Stoll 1

    3 av 91 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Folldal Gruver er i dag et aktivt museum, drevet av Stiftelsen Folldal Gruver som ble opprettet av Folldal kommune i 1988. Anlegget omfatter rundt 70 bevarte bygninger og regnes blant de viktigste teknisk-industrielle kulturminnene i Norge. Museet tar imot om lag 15 000 besøkende i året.

    Hovedattraksjonen er «Stoll 1», der besøkende kjører gruvetog omkring 600 meter inn i fjellet til Worms hall. På området finnes også utstillinger, merkede kulturstier, Gruvekroa med matservering, overnatting i historiske bygninger og turistkontoret for Folldal.

    Stiftelsen Folldal Gruver
    Verket 43, 2580 Folldal
    Telefon: 62 49 05 05
    E-post: post@folldalgruver.no
    folldalgruver.no

    Åpningstider varierer gjennom året — sjekk museets egne sider før besøk.

    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    91 bilder · Kart tilgjengelig

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til denne gruven — dette er strengt forbudt og formidles ikke under noen omstendighet. Gruven besøkes kun gjennom Stiftelsen Folldal Grubers offisielle omvisninger. Historiske kart kan likevel formidles etter bestilling — se Feltpakke.

error: Content is protected !!