Stikkord: Sink

  • Nedlagt sinkgruve #013 — Trøndelag

    Nedlagt sinkgruve #013 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · 225 m stoll, slepesynk og feltorter

    Malm

    Svovelkis med sinkblende og kobberkis

    Særtrekk

    Markert gullanrikning i massivmalmen

    Driftsperioder

    1901–1905 og 1907–1918

    Samlet uttak

    Om lag 100 000 tonn råmalm

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne synker og skjæringer i dagen

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva ligger høyt, halvannen kilometer fra en fjelltopp, og den er ikke enkel å komme til. Det er en gammel gruveveg opp dit, men den går fra en seter og videre oppover i terreng som ikke er tilrettelagt for noe som helst. Det er en av grunnene til at anlegget er så godt bevart som det er: ingen har hatt bruk for å rydde det bort.

    Forekomsten er blottet i dagen over en strekning på rundt 350 meter, som en rekke skjæringer, sjaktåpninger og synker langs utgående. Under bakken går en stoll på 225 meter inn fra øst og treffer malmsona omtrent 55 meter under dagen. Fra stollen er det drevet feltorter både mot nord og sør, og en slepesynk går ned fra dagen og møter stollen.

    Drifta handlet i praksis om svovelkis. Malmen ble tatt ut som stykkmalm for eksport, mens mindre partier ble skeidet ut og solgt som kobbermalm og sinkmalm. Da drifta ble innstilt i 1918, var det fordi malmen ble regnet som utdrevet — ikke fordi markedet forsvant.

    Det interessante ved forekomsten i dag ligger i tippene. Nyere analyser viser sinkgehalter som ofte ligger rundt 10 prosent og i enkelte prøver over 30, og i tillegg en markert gullanrikning på omkring 1 gram per tonn i massivmalmen. Det som ble kjørt ut som kis for hundre år siden, ville i dag blitt vurdert helt annerledes.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stollmunning, synker og tipper

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er usikret, og feltet har åpne synker i dagen. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #014 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #014 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Dag- og underjordsdrift · gammelgruve, mellomstoll og nordre brudd

    Malm

    Svovelkis med kobberkis og sinkblende

    Gehalt

    Om lag 2 % kobber · 6 % sink

    Driftsperioder

    Ca. 1820–1895 og 1904–1918

    Samlet uttak

    1 830 t malm før 1895 · anslagsvis 20 000 t 1905–20

    Status

    Nedlagt · usikret · vannfylte synker og rasfare

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva var aldri den store i sitt distrikt. Den var den nyttige. Malmen herfra var lettsmeltet, og den ble derfor brukt som tilsetning når man smeltet de hardere malmsortene fra de andre gruvene i verket. Det er en rolle som sjelden gir plass i historiebøkene, men som gjorde forekomsten verdt å drive i mer enn sytti år.

    Anlegget strekker seg over en drøy halv kilometer langs strøket og består av flere atskilte arbeider: en gammelgruve i sør med en synk som i dag er delvis dekket av tømmer og jord, en mellomstoll på 270 meter som skjærer malmsona på rundt 70 meters dyp, og et nordre brudd med lange dagskjæringer. Mellom dem ligger mindre synker og skjerp langs utgående.

    I dagen er det ellers få spor etter selve gruvearbeidet. Det som dominerer er tippene: store, jorddekte hauger av sterkt forvitret blokk nedenfor arbeidene. Graver man litt, finner man fortsatt kobber- og sinkrik sulfidmineralisering i mindre hauger.

    Slutten kom brått. Etter en brann som tok vaskeriet og tre taubanestasjoner i 1918, ble drifta aldri tatt opp igjen.

    Bilder fra gruva

    Bildearkivet er under bearbeiding og legges ut fortløpende. Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stollmunning, dagskjæringer og tipper

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er usikret, med vannfylte synker og aktiv rasmark. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt svovelkisgruve #007 — Nordland

    Nedlagt svovelkisgruve #007 — Nordland

    Fakta

    Fylke

    Nordland

    Type

    Underjordsdrift · etasjer med elektrisk banetransport

    Malm

    Svovelkis (pyritt) med kobber og sink

    Status

    Nedlagt · usikret · daganlegg i forfall

    Driftsperiode

    1917–1964

    Samlet uttak

    6 mill. tonn malm · 30 % S · 1 % Zn · 0,45 % Cu

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en industrigruve, ikke en gammel gangdrift. Den ble bygd som et komplett system: kraftverk, vaskeri, boliger, elektriske trolleylokomotiver på hovedetasjene under jord, og en smalsporet jernbane ned til kaia der vognene ble tippet rett i skipet gjennom sjakter.

    Produktet var svovel, ikke metall. Kisen ble skipet ut som råstoff til svovelsyre og treforedling, og kobber og sink fulgte med som bileffekt i beskjedne gehalter.

    I nesten femti år var dette hjørnesteinsbedriften i kommunen. Da de drivverdige massene var tatt ut i 1964, stoppet alt. De fleste bygningene står i dag til nedfalls eller er revet.

    Gruva er ikke sikret og ikke tilrettelagt. Det er heller ikke terrenget rundt: avgangen ble sluppet ut i bekken nedenfor anlegget, og både bekkeløpet og indre del av fjorden bærer preg av det ennå.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · 29 bilder

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke sikret og ikke tilrettelagt, og flere av daganleggene er i forfall. Et lokalt museum formidler historien fra det gamle administrasjonsbygget, men det er ingen omvisning under jord. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #023 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #023 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift med dagbrudd · ca. 700 m langt brudd fra 1895

    Malm

    Kobberkis, svovelkis, sinkblende og magnetkis

    Driftsperiode

    1735/36–1939/45

    Arbeidsstokk

    Om lag 350 på det meste (1892)

    Samlet uttak

    Ca. 1,5 mill. tonn malm (NGU)

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en av de virkelig langlivede gruvene i norsk bergverkshistorie. Fra malmen ble funnet i 1735 til det siste laget gikk ut, gikk det over to hundre år — med avbrudd, men aldri med varig stans før helt på slutten.

    På slutten av 1800-tallet vokste det fram et lite samfunn oppe på fjellet rundt gruva: boliger for familier, postkontor og butikk. I 1892 var det rundt 350 mennesker i arbeid her. Det er ikke en gruve, det er en bygd — og den ligger i høyfjellet, langt fra alt.

    Malmlegemet er flattliggende og linseformet, og strekker seg sammen med to nabogruver over mer enn 2,5 kilometer. I 1895 ble det sprengt ut et dagbrudd på rundt 700 meters lengde. Fra slutten av 1880-årene var det svovelkisen som bærte drifta: i 1889 ble det tatt ut 32 000 tonn svovelkis mot bare 4 800 tonn kobbermalm.

    Fra 1946 var stedet i praksis forlatt. Én mann ble likevel værende oppe i fjellet i mange år etter, som gruvevokter.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, daganlegg og gruvesamfunn

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke en besøksgruve og har ingen guidede turer under bakken. Dagbruddet, sjaktene og de forfalne bygningene ligger i høyfjellet, uten sikring og uten mobildekning én kan stole på. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #022 — Innlandet

    Nedlagt kobbergruve #022 — Innlandet

    Fakta

    Fylke

    Innlandet

    Type

    Dagbrudd, sjakt og to lange stoller

    Malm

    Sulfidmalm · kobber, sink, bly og jern

    Driftsperioder

    Trolig fra 1600-tallet–1789 · prøvedrift 1908–1912

    Dybde og stoller

    Sjakt til −39 m · stoller på −52 og −84 m · ca. 1 100 m til sammen

    Status

    Nedlagt · åpninger sikret med gjerder og låste stålporter

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en av to hovedforekomster som forsynte et av Norges eldste kobberverk med malm. På 1640-tallet var verket landets største kobberprodusent — og denne gruva var halvparten av grunnlaget for det.

    Anlegget består av et eldre dagbrudd med sjakt ned til 39 meters dyp, og to lange stoller fra en langt senere fase, drevet på 52 og 84 meters nivå. Til sammen utgjør stollene rundt 1 100 meter.

    Slutten på den gamle drifta kom ikke som en økonomisk beslutning, men som en naturkatastrofe: storflommen i 1789 tok verksbebyggelsen ved elva og satte et definitivt punktum. Et forsøk på gjenoppliving kom over hundre år senere, i form av fire års prøvedrift tidlig på 1900-tallet.

    Åpningene ble sikret med gjerder og låste stålporter i 1995. I landskapet står fortsatt synlige rester etter bosetning, gruveinnganger og gamle gruveveier.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, stoller og daganlegg

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Åpningene her er sikret med gjerder og låste stålporter, satt opp av Bergvesenet i 1995, og skal ikke forseres. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Sinkgruvene i Allmannajuvet, Sauda

    Sinkgruvene i Allmannajuvet, Sauda

    Fakta

    Kommune

    Sauda, Rogaland

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Sinkblende (sink), kobberkis

    Driftsperiode

    1881–1899, prøvedrift til 1919

    Samlet uttak

    Ca. 12 000 tonn sinkmalm

    Status

    Nedlagt · museumsgruve

    Om gruvene

    Sinkgruvene i Allmannajuvet ligger på sørsida av Storelva, omkring 8 km øst for Sauda sentrum. Anlegget består ikke av én gruve, men av flere stoller, synker og skjerp spredt over en horisontal strekning på ca. 1200 meter — fra dalbunnen, opp en bratt dalside og videre inn på fjellet, med en samlet høydeforskjell på rundt 440 meter.

    Hovedforekomsten er Gamle gruve, der driften startet først. Den er avbygget med tre stoller — Grunnstoll I, II og III — med tilhørende synker, drevet inn i den bratte dalsida. Lenger opp og sør for hovedgruvene ligger en rekke mindre prøvedrifter og skjerp langs samme malmsone: Stoll 2, Samson, Skaret, Dahlls gruva, Staurskaarene og Holmen.

    Forekomsten ble funnet av husmannen Gregorius Birkeland i 1881, og gruvedriften startet allerede året etter. I de mest aktive årene, 1888–1892, var opptil 100 personer sysselsatt.

    Bilder fra gruvene

    3 av 17 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Allmannajuvet er i dag en av de mest kjente stoppene langs Nasjonal turistveg Ryfylke, og et av Norges mest arkitekturomtalte kulturminneanlegg. Den sveitsiske stjernearkitekten Peter Zumthor tegnet anlegget, som består av galleribygg, kafé, toalettbygg og parkering i en bevisst enkel, industriell byggestil som speiler gruvehistorien på stedet. En egen vei slynger seg opp langs elva til gruveinngangen.

    Kafeen og galleriet holder normalt åpent fra midten av juni til midten av august, kl. 10–16. I sesongen kan besøkende delta på guidet omvisning langs gruveveien og inn i selve gruva, med hjelm og lykt utlevert av guiden. Omvisningen tar om lag halvannen time.

    Allmannajuvet — Nasjonale Turistveger Ryfylke
    Allmannajuvet, 4200 Sauda
    nasjonaleturistveger.no

    Åpningstider og sesong for guidet gruvetur varierer noe fra år til år — sjekk turistvegens egne sider før besøk.

    Besøksinfo

    Allmannajuvet ligger langs Fv520 mellom Sauda og Røldal, ca. 20 minutters kjøring fra Sauda sentrum. Anlegget er skiltet fra veien og har egen parkeringsplass. Deler av anlegget er tilgjengelig med rullestol, men selve gruveomvisningen krever gangvei med stigning.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.
  • Sulitjelma gruver — besøksgruva i Grunnstollen

    Sulitjelma gruver — besøksgruva i Grunnstollen

    Fakta

    Kommune

    Fauske, Nordland

    Type

    Underjordsdrift · stollsystem med felles transportnivå

    Malm

    Kobber, svovelkis og sink

    Driftsperiode

    1887–1991

    Samlet uttak

    Ca. 26 millioner tonn råmalm

    Status

    Nedlagt · besøksgruve fra 1993

    Om gruvene

    Sulitjelma er ikke én gruve, men et helt gruvedistrikt. Anleggene strekker seg over fire til fem mil, fra Finneid innerst i Skjerstadfjorden til Jakobsbakken oppe i fjellet. På det meste lå det 80 mil med skinnegang inne i fjellet, og gruvene ga arbeid til rundt 1750 mennesker.

    Gjennom hundre års drift ble det tatt ut omkring 26 millioner tonn råmalm. Til sammenlikning kom det 1,5 millioner tonn ut av Hovedgruva i Folldal gjennom nesten to hundre år. Dimensjonene i Sulis er av en annen orden.

    Besøksgruva følger Grunnstollen, og det er ikke tilfeldig at det er nettopp den som er tatt vare på. Stollen var transportryggen i Nordgruvefeltet: en lavtliggende hovedinngang som etter hvert bandt gruvene i fjellet sammen på ett og samme nivå, godt over femti meter over Langvatnet.

    Grunnstollen knytter dermed til seg flere malmkropper, ikke bare én. Etter gjennomslaget til Giken i 1908 kom Charlotta inn på systemet i 1933, og med Sorjus stoll fikk man i 1962 direkte forbindelse videre til Hankabakken og Ny-Sulitjelma. Mons Petter hørte til samme greina. Malm fra flere adskilte forekomster gikk til slutt ut gjennom én og samme stollmunning ved Sandnes, der bygget over innslaget heter Grunnstollbadet.

    Lenger sør og høyere opp i feltet lå anlegg som aldri hang på Grunnstollen — Jakobsbakken, Sagmo, Bursi og Rupsi. De hadde sine egne innslag, sin egen transport og sin egen historie, og omtales for seg.

    Bilder fra gruva

    3 av 37 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Det er to anlegg å besøke, og de henger sammen. Sulitjelma gruvemuseum ligger i Fagerli, i det aller første industriområdet som ble anlagt da driften startet. Der står ruinen etter smeltehytta fra 1899 og den første kraftstasjonen fra 1893. Utstillingene tar for seg transport, industrialisering, arbeiderkamp, helse og hverdagsliv i et ensidig industrisamfunn — i tillegg til en betydelig samling av lokale bergarter og mineraler.

    Sulitjelma besøksgruve tar deg inn i fjellet med det originale gruvelokomotivet og vogner, omkring halvannen kilometer inn Grunnstollen. Besøkende kles opp i lomp, gruvearbeidernes arbeidsdrakt. Det er seks til åtte grader inne i stollen året rundt. Inne i gruva henger fotoutstillingen «Det siste skiftet» — bilder tatt av Ernst Furuhatt, den gang fotograf i Nordlands Framtid, som var med på det aller siste skiftet i 1991.

    Museet kan også ordne guiding på Jakobsbakken ved forhåndsbestilling.

    Nordlandsmuseet — Sulitjelma gruvemuseum og besøksgruve
    Fagerli 41, 8230 Sulitjelma
    nordlandsmuseet.no

    Faste gruveturer store deler av året, med forhåndssalg av billetter. Turer på bestilling må avtales minst to uker i forveien. Aldersgrense seks år. Sjekk museets egne sider før besøk.

    Besøksinfo

    Sulitjelma ligger innerst i Langvassdalen, omkring fire mil øst for Fauske. Kulturminnene er spredt over hele strøket fra Finneid til Jakobsbakken, og lar seg vanskelig se på én dag.

    Jakobsbakken er et eget gruvesamfunn ei mil ovenfor Sulitjelma, med rester av både gruve- og daganlegg. Boligområdet er godt bevart: arbeiderbrakkene er istandsatt og brukes i dag som fritidsboliger, og stall, kontor, verksted, bad, stigerbolig, skolebygninger, samvirkelag og det gamle lasarettet står fortsatt.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til de usikrede delene av dette gruvefeltet. Besøksgruva besøkes kun gjennom Nordlandsmuseets offisielle omvisninger. Historiske kart kan formidles etter avtale — se medlemskap.

error: Content is protected !!