Gruver i Norge

Kategori: Kobber

  • Løkken gruver, Løkken Verk

    Løkken gruver, Løkken Verk

    Fakta

    Kommune

    Løkken Verk i Orkland (tidl. Meldal), Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · Gammelgruva, Wallenberg og Astrup sjakt

    Malm

    Kobberholdig svovelkis · kobberkis, sinkblende

    Driftsperiode

    1654–1987 · 333 år

    Samlet uttak

    Ca. 30 mill. tonn malm

    Besøk

    Gammelgruva · omvisning ved Orkla Industrimuseum

    Om gruva

    Løkken var landets nest største kobberverk etter Røros, og forekomsten regnes blant verdens største av kobberholdig svovelkis. Gruva var i drift i 333 år, fra 1654 til 10. juli 1987. På det meste hadde gruveselskapet opp mot 1500 ansatte, og gjennom hele driftstiden er det drevet ut mer enn 800 kilometer med gruveganger.

    De tekniske anleggene ligger i tre grupper fra øst mot vest: Løkken med Gammelgruva og oppredningsverket, Fagerli med Wallenberg sjakt, og lengst vest Astrup sjakt. Det 34 meter høye sjakttårnet over Wallenberg sjakt fra 1916 var senteret for driften fra 1921 til Astrup sjakt overtok i 1972. Bygningene ved tårnet brukes i dag av Norges geologiske undersøkelse som Nasjonalt borkjerne- og prøvesenter.

    Bilder fra gruva

    3 av 14 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Gammelgruva, i lia ovenfor Løkken Verk, drives som besøksgruve av Orkla Industrimuseum. Omvisningen tar omtrent en time og går gjennom trange ganger og store bergrom, flere av dem brutt ut med fyrsetting. Gruva omtales som Norges mest fargerike: når lyset treffer bergveggene, trer farger fram som man sjelden ser under jord. Høydepunktet er Fagerlisalen.

    Orkla Industrimuseum ble etablert på gruveområdet i 1986, først som stiftelsen Museene på Løkken, og fikk dagens navn i 1996. Museet omfatter i tillegg verksmuseet og Thamshavnbanen. Banen åpnet i 1908 for å frakte kis fra Løkken til utskipingshavna på Thamshavn ved Orkdalsfjorden, og var Norges første elektriske jernbane. Strekningen Løkken–Svorkmo ble gjenåpnet som museumsbane i 1983. Nyansatte i Orkla-konsernet blir fortsatt gjerne sendt til Løkken for å lære om selskapets historie.

    Sesong, åpningstider og priser for gruveomvisningen og Thamshavnbanen varierer — sjekk Orkla Industrimuseum sine egne sider før besøket. Det er kaldt og fuktig under jord året rundt; ta med varme klær og godt fottøy.

    Besøksinfo

    Løkken Verk ligger om lag 70 kilometer sørvest for Trondheim, og omtrent 20 minutters kjøring fra Orkanger. Thamshavnbanen gir en alternativ adkomst i sesongen. Sjakttårnet over Wallenberg og anleggene på Fagerli kan ses utenfra. Inn i gruvene kommer man kun på museets omvisninger — de øvrige gruveåpningene er stengt og skal ikke forseres på egen hånd.

    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.
  • Nedlagt svovelkisgruve #039 — Trøndelag

    Nedlagt svovelkisgruve #039 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · to parallelle kislinser

    Malm

    Svovelkis med kobberkis og sinkblende (S, Cu, Zn)

    Status

    Nedlagt · usikret · ikke del av noen omvisning

    Funnet

    Før 1636

    Driftsperioder

    Kobber 1636–1818 med lange opphold · kobber og kis 1840–1861 · svovelkis 1861–1912

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Gruva ligger nær sjøen, og de gamle tippene ses fortsatt tydelig i terrenget. I over to hundre år ble det drevet på kobber her, men aldri lenge av gangen: privilegier ble gitt, selskaper kom og gikk, og drifta sto stille i flere tiår om gangen fordi kobberet lå for ujevnt i malmen til at det lønte seg.

    Så snudde markedet. Midt på 1800-tallet ble svovel dyrt, og svovelkis — som gruva hadde mer enn nok av — ble ettertraktet råstoff for svovelsyre. På få år ble den gamle kobbergruva en stor eksportgruve, og kisen gikk med skip til England.

    Drifta tok slutt i 1912. Det har senere vært gjort målinger og boringer etter mer malm, men gruva ble aldri åpnet igjen. Sporene etter drifta — synker, gruveinnganger, tipper og rester av ovner — er fortsatt synlige.

    Bilder fra gruva

    1 av 10 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Gruvene ble dels drevet som rovdrift, og det har gått flere ras under jord; åpne synker og sjakter kan finnes i dagen. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Nedlagt svovelkisgruve #038 — Trøndelag

    Nedlagt svovelkisgruve #038 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · malmen fulgt ca. 3 km langs fallet

    Malm

    Svovelkis med sinkblende og kobberkis (S, Zn, Cu)

    Status

    Nedlagt · vannfylt · usikret

    Funnet

    1674

    Driftsperioder

    1677–1692 · 1791–1809 · prøvedrift 1822–1890 · 1891–1986

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Malmen går i dagen høyt til fjells, nær 900 meter over havet. Her ble de første skjerpene tatt opp på 1600-tallet, og her ble det fortsatt drevet gruve godt over tre hundre år senere. Gjennom hele denne tida ble det tatt ut nesten tre millioner tonn malm, og det gjør gruva til en av de lengst drevne kisgruvene i landet.

    Malmen ligger som lange, flate legemer som stuper skrått ned i fjellet. Gruvefolket fulgte den nedover langs fallet i rundt tre kilometer, og de dypeste nivåene ligger under havflaten. Da det ble for tungt å heise og lufte gjennom de gamle åpningene, ble det drevet en ny skråsjakt fra et lavere punkt lenger vest.

    I dag står gruva full av vann. Over de gamle driftene har bakken flere steder sunket sammen, og det har åpnet seg synkehull i dagen.

    Bilder fra gruva

    1 av 11 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er vannfylt, ikke sikret og ikke en del av noen omvisning. Over de gamle driftene har det åpnet seg synkehull, og bakken rundt kan rase videre uten forvarsel. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Nedlagt sinkgruve #034 — Nordland

    Nedlagt sinkgruve #034 — Nordland

    Fakta

    Fylke

    Nordland

    Type

    Dagbrudd og underjordsdrift · stratiform sulfidmalm

    Malm

    Sinkblende, blyglans og svovelkis, med kobberkis og sølv

    Status

    Nedlagt 1998 · ikke tilrettelagt for besøk

    Funnet

    Før 1916, av en bonde

    Driftsperioder

    Prøvedrift 1941–1943 · ordinær drift 1950–1997

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en av de siste store sink- og blygruvene i Norge, og en av få norske gruver fra etterkrigstida som ble drevet helt fram mot tusenårsskiftet. Drifta startet i et lite dagbrudd og gikk etter hvert over til en stor underjordsgruve, med en stoll drevet inn i fjellsida allerede det første driftsåret.

    På nesten femti år ble det tatt ut om lag fem millioner tonn malm. Den ble først kjørt med hest og kjerre, senere med lastebil, til et oppredningsverk et stykke unna, før gruva fikk sitt eget anlegg på stedet i 1957. Ut av fjellet kom sink, bly, svovelkis, kobber, sølv og til og med litt gull.

    Slutten kom brått. Høsten 1997 ga fjellet etter over en del av gruva, og vann trengte inn. Gruva ble aldri satt i drift igjen, og ble endelig oppgitt i august 1998.

    Bilder fra gruva

    3 av 16 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke tilrettelagt og ikke en del av noen omvisning. Anlegget ble oppgitt etter setninger i fjellet og vanninnbrudd, og både innsynkningsområder og vannfylte deler kan være ustabile. Sporene etter drifta er kulturminner og skal stå urørt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart og utvidet dokumentasjon formidles etter bestilling — se Gruvedossier.

  • Nedlagt kobbergruve #017 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #017 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag · høyfjell

    Type

    Underjordsdrift · sjakter og orter · gjennomslag til nabogruve

    Malm

    Kobberkis i massiv svovelkis · sinkblende og magnetkis underordnet

    Status

    Nedlagt · usikret · verdensarvområde

    Første omtale

    Rundt 1660

    Driftsperioder

    Ca. 1660–1756 · noen år tidlig på 1900-tallet

    Særtrekk

    Samme malmlegeme som nabogruva · gjennomslag i 1905

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva ble til fordi verket lette. Etter at funngruva i feltet var kommet i drift på 1640-tallet, ble mannskap sendt ut for å skjerpe etter nye forekomster i området, og rundt 1660 dukker denne opp i kildene for første gang.

    De første driftsårene ga gode resultater. Så gikk det som det ofte gjorde: forekomsten var den samme som nabogruva lenger sør satt på, og de to arbeidet i praksis i det samme berget. Sammenlignet med de store gruvene i feltet ble denne aldri stor, og uttaket er ikke tallfestet separat. Etter knapt hundre år ble driften innstilt.

    Halvannet århundre senere kom gruva i drift igjen for noen få år, og i 1905 ble de to endelig forbundet med et gjennomslag under jord — slik at man kunne gå fra den ene til den andre uten å komme opp i dagen. Det er den forbindelsen som gjør stedet interessant: to gruver fra to helt forskjellige tidsaldre, koblet sammen i det samme malmlegemet.

    Etter det forsvinner gruva som eget navn i kildene og går inn i den samlede historien til feltet. Sporene over dagen står fortsatt — åpninger, fundamenter og rester etter transportanlegg — men ingenting av det under bakken er sikret.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt svovelkisgruve #029 — Vestland

    Nedlagt svovelkisgruve #029 — Vestland

    Fakta

    Fylke

    Vestland

    Type

    Underjordsdrift · stoller, sjakter og dagsynker

    Malm

    Svovelkis (pyritt) · noe kobber og sink

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne sjakter og synker

    Driftsperioder

    1866–1888, deretter periodevis fram til 1918

    Årsproduksjon

    Opptil 16 000 tonn svovelkis i de første årene

    Sjaktdybde

    Om lag 90 meter

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Det første som slår deg her er fargen. Bekken langs veien går rustrød, og terrenget rundt tippene bærer den samme jernokerfargen — et direkte avtrykk av svovelkisen som ligger igjen i berget og i massene.

    Dette er ikke en kobbergruve i tradisjonell forstand. Malmen her var svovelkis — pyritt — og den ble ikke brutt for metallets skyld, men for svovelet. Svovelkis var råstoff til svovelsyre, og i andre halvdel av 1800-tallet var det en industriell råvare Europa ikke fikk nok av. Da et engelsk selskap fant kis i dette feltet, kom pengene og driften raskt.

    I de beste årene ble det tatt ut opptil 16 000 tonn kis i året. Fallende priser tok knekken på det mot slutten av århundret, men forekomsten ble aldri helt oppgitt — den ble hentet fram igjen da krigen sendte prisene opp igjen.

    Det som står igjen er velter, rester etter transportanlegg og gruveåpninger. Fra gruveveiene kan man se rett ned i over hundre år gamle sjakter som går om lag 90 meter ned i fjellet. Ingenting av dette er sikret.

    Bilder fra gruva

    3 av 24 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum, og eierforholdene til gruveområdet er uavklart. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt kobbergruve #031 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #031 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag · høyfjell

    Type

    Underjordsdrift · sjakt drevet med fyrsetting · handbæring og vogntransport

    Malm

    Kobberkis i massiv svovelkis

    Status

    Nedlagt · usikret · verdensarvområde

    Rolle

    Funngruve — opphavet til et av landets største kobberverk

    Driftsperiode

    1645–første halvdel av 1700-tallet · sporadisk senere

    Utbytte

    Sterkt varierende · gruva gikk til slutt lenge med tap

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er gruva alt begynte med. Malmfunnet her satte i gang et kobberverk som skulle drive i over 330 år og bygge en hel bergstad. Alt som kom etterpå — de ni gruvene i feltet, smeltehyttene, taubanene, flotasjonsverket — springer ut av det som ble funnet i dette berget på 1640-tallet.

    Det er en interessant ironi i det: gruva som skapte verket, ble aldri selv noen god forretning. Utbyttet varierte kraftig, og etter hvert gikk driften lenge med tap. Det var nabogruva som ble funnet drøyt seksti år senere, og som overtok som verkets hovedgruve, som skulle levere de virkelig store kobbermengdene.

    Det som gjør denne gruva verdt å oppsøke er nettopp at den er gammel. Her er det ingen elektriske lokomotiver og ingen betong. Her er det gråbergsvelter, vognspor etter malmtransporten i dagen, og — inne i sjakta — merker etter fyrsetting. Berget ble varmet opp med ved til det sprakk. Sotmerkene står fortsatt.

    Området over bakken er vernet kulturlandskap, skiltet og tilrettelagt for vandring. Det som ligger under bakken er ikke sikret på noen måte.

    Bilder fra gruva

    3 av 38 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt kobbergruve #019 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #019 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag · høyfjell

    Type

    Underjordsdrift · sjakter og orter · gjennomslag til to nabogruver

    Malm

    Kobberkis i massiv svovelkis

    Status

    Nedlagt · usikret · verdensarvområde

    Funnår

    1691

    Driftsperioder

    1690-årene–1770 · nytt forsøk 1900–1905

    Særtrekk

    Tre gruver forbundet under jord gjennom to gjennomslag

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en gruve som egentlig er tre. Malmen ble funnet på slutten av 1600-tallet, og bare noen få år senere ble det gjort et nytt funn så tett inntil at de to gruvene ble drevet sammen med et gjennomslag under jord. Fra da av ble de omtalt som én gruve. To hundre år senere ble en tredje nabogruve koblet på ved et nytt gjennomslag.

    Resultatet er et sammenhengende system i fjellet, drevet fram i etapper over nesten to og et halvt århundre, med driftsteknikk fra fyrsetting til elektrisk drift representert i det samme berget.

    De første årene ga god fortjeneste, og gruva ble regnet blant hovedgruvene i et av landets største kobberverk. Det varte ikke. Allerede tidlig på 1700-tallet ble tilstanden beskrevet som dårlig, og resten av driftshistorien er en lang rekke forsøk på å hente noe mer ut av en forekomst som aldri innfridde igjen.

    Gruveområdet ligger i høyfjellet og er i dag et kulturlandskap under vern. Under bakken er ingenting sikret.

    Bilder fra gruva

    1 av 12 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt kobberskjerp #020 — Oslo

    Nedlagt kobberskjerp #020 — Oslo

    Fakta

    Fylke

    Oslo

    Type

    Dagskjerp og mindre underjordsdrift · ca. 15 m dybde

    Malm

    Kobberkis · bly- og sinkmineraler · granat og fluoritt

    Driftsperioder

    1704–ca. 1717 · prøvedrift 1906–1907

    Arbeidsstokk

    4 mann · 1 565 dagsverk i 1906–07

    Status

    Nedlagt · usikret · ikke tilrettelagt

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om skjerpet

    Dette er ikke en gruve i vanlig forstand. Det er et skjerp — et forsøk — og det er i praksis alt det noen gang ble. Femten meter ned i fjellet, drevet i tretten år på 1700-tallet, og deretter forlatt.

    Forekomsten ligger i et område som ellers er kjent for jernmalm, og det er dette som gjør den interessant: her er malmslaget et annet. Kobberkis, bly- og sinkmineraler, granat og fluoritt i en liten kontaktsone — et helt annet mineralselskap enn magnetitten i nabogruvene noen hundre meter unna.

    Skjerpet lå urørt i næsten to hundre år før noen forsøkte igjen. Prøvedrifta i 1906–07 varte i underkant av to år, med fire mann og 1 565 dagsverk, og ble avsluttet uten at det ble noe av den.

    Åpningen står fortsatt. Den er ikke sikret, ikke skiltet og ikke tilrettelagt.

    Bilder fra gruva

    1 av 8 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · skjerp og dagåpning

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Dette skjerpet er ikke sikret, ikke skiltet og ikke tilrettelagt, og ligger i et område med flere åpne gruveåpninger. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #018 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #018 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Stollgruve · ca. 300–400 m horisontalt inn i fjellet

    Malm

    Svovelkis og kobberkis, noe sinkblende · ca. 0,8 % Cu

    Driftsperioder

    Ca. 1670–1918 i fire atskilte forsøk

    Samlet uttak

    Ca. 4 200 tonn sulfidmalm

    Status

    Nedlagt · usikret · rasfarlige og vannfylte partier

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en gruve som aldri fikk det til. Den ble funnet på 1670-tallet, drevet i fem år, og deretter liggende i næsten to hundre år før noen forsøkte igjen. Etter det kom tre nye anløp — alle korte, alle marginale — og i 1918 var det slutt for godt.

    Årsaken går igjen i alle periodene: malmen holdt lavt og ujevnt kobberinnhold, i underkant av én prosent. Samlet uttak gjennom to og et halvt hundre år er anslagsvis 4 200 tonn — mindre enn en middels stor gruve tok ut på et par måneder.

    Anlegget består av stoller drevet 300 til 400 meter horisontalt inn i fjellet. Den eldste delen går under betegnelsen «Gammelgruven» i kildene. I dag er alt sammen ruin: ingen skilting, ingen sikring, ingen tilrettelegging.

    Stollene beskrives som delvis rasfarlige, med vannfylte partier og glatt, mudret bunn. Det er en gruve som ser ufarlig ut fra utsiden og ikke er det.

    Bilder fra gruva

    3 av 11 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stoller og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke skiltet, ikke sikret og ikke tilrettelagt. Stollene har rasfarlige partier, vannfylte stråk og glatt, mudret bunn. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

error: Content is protected !!