Gruver i Norge

Kategori: Kobber

  • Nedlagt sinkgruve #013 — Trøndelag

    Nedlagt sinkgruve #013 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · 225 m stoll, slepesynk og feltorter

    Malm

    Svovelkis med sinkblende og kobberkis

    Særtrekk

    Markert gullanrikning i massivmalmen

    Driftsperioder

    1901–1905 og 1907–1918

    Samlet uttak

    Om lag 100 000 tonn råmalm

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne synker og skjæringer i dagen

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva ligger høyt, halvannen kilometer fra en fjelltopp, og den er ikke enkel å komme til. Det er en gammel gruveveg opp dit, men den går fra en seter og videre oppover i terreng som ikke er tilrettelagt for noe som helst. Det er en av grunnene til at anlegget er så godt bevart som det er: ingen har hatt bruk for å rydde det bort.

    Forekomsten er blottet i dagen over en strekning på rundt 350 meter, som en rekke skjæringer, sjaktåpninger og synker langs utgående. Under bakken går en stoll på 225 meter inn fra øst og treffer malmsona omtrent 55 meter under dagen. Fra stollen er det drevet feltorter både mot nord og sør, og en slepesynk går ned fra dagen og møter stollen.

    Drifta handlet i praksis om svovelkis. Malmen ble tatt ut som stykkmalm for eksport, mens mindre partier ble skeidet ut og solgt som kobbermalm og sinkmalm. Da drifta ble innstilt i 1918, var det fordi malmen ble regnet som utdrevet — ikke fordi markedet forsvant.

    Det interessante ved forekomsten i dag ligger i tippene. Nyere analyser viser sinkgehalter som ofte ligger rundt 10 prosent og i enkelte prøver over 30, og i tillegg en markert gullanrikning på omkring 1 gram per tonn i massivmalmen. Det som ble kjørt ut som kis for hundre år siden, ville i dag blitt vurdert helt annerledes.

    Bilder fra gruva

    3 av 8 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stollmunning, synker og tipper

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er usikret, og feltet har åpne synker i dagen. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #014 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #014 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Dag- og underjordsdrift · gammelgruve, mellomstoll og nordre brudd

    Malm

    Svovelkis med kobberkis og sinkblende

    Gehalt

    Om lag 2 % kobber · 6 % sink

    Driftsperioder

    Ca. 1820–1895 og 1904–1918

    Samlet uttak

    1 830 t malm før 1895 · anslagsvis 20 000 t 1905–20

    Status

    Nedlagt · usikret · vannfylte synker og rasfare

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva var aldri den store i sitt distrikt. Den var den nyttige. Malmen herfra var lettsmeltet, og den ble derfor brukt som tilsetning når man smeltet de hardere malmsortene fra de andre gruvene i verket. Det er en rolle som sjelden gir plass i historiebøkene, men som gjorde forekomsten verdt å drive i mer enn sytti år.

    Anlegget strekker seg over en drøy halv kilometer langs strøket og består av flere atskilte arbeider: en gammelgruve i sør med en synk som i dag er delvis dekket av tømmer og jord, en mellomstoll på 270 meter som skjærer malmsona på rundt 70 meters dyp, og et nordre brudd med lange dagskjæringer. Mellom dem ligger mindre synker og skjerp langs utgående.

    I dagen er det ellers få spor etter selve gruvearbeidet. Det som dominerer er tippene: store, jorddekte hauger av sterkt forvitret blokk nedenfor arbeidene. Graver man litt, finner man fortsatt kobber- og sinkrik sulfidmineralisering i mindre hauger.

    Slutten kom brått. Etter en brann som tok vaskeriet og tre taubanestasjoner i 1918, ble drifta aldri tatt opp igjen.

    Bilder fra gruva

    3 av 17 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stollmunning, dagskjæringer og tipper

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er usikret, med vannfylte synker og aktiv rasmark. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #015 — Innlandet

    Nedlagt kobbergruve #015 — Innlandet

    Fakta

    Fylke

    Innlandet · høyfjell, ca. 900–1 000 moh.

    Type

    Dag- og underjordsdrift · to stoller og tre dagsynker

    Malm

    Kobberholdig svovelkis · 2,7 % Cu · massiv magnetitt

    Arbeidsstokk

    Opptil 260 mann · om lag 500 mennesker i gruvesamfunnet

    Driftsperioder

    Prøvedrift 1904–1907 · regulær drift 1908–1921

    Samlet uttak

    388 000 tonn råmalm

    Status

    Nedlagt · usikret · dagbrudd, stollmunninger og grunnmurer

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Gruveområdet ligger på snaufjellet, rett øst for en topp på litt over tusen meter. Det er ingenting som skjermer her — ingen skog, ingen le. Likevel bodde det på det meste rundt 500 mennesker i samfunnet som vokste fram rundt drifta, med skole, forretning, kafé, bakeri og samfunnshus. Det var teatergruppe, hornorkester og fotballklubb.

    I dag står bare grunnmurene igjen. Det er den typen sted som gjør sterkest inntrykk om vinteren, når man ser rekkene av fundamenter stikke opp av snøen og forstår hvor mye som en gang lå her.

    Selve gruvedrifta varte i sytten år og endte i det som er blitt omtalt som datidas største konkurs i Norge. Anlegget var overdimensjonert i forhold til malmen: et stort oppredningsverk, egen kraftstasjon og en taubane på 22 kilometer ned til jernbanen. Da malmreservene sviktet samtidig som etterkrigskonjunkturen snudde, var det ikke noe å falle tilbake på.

    Malmen var kobberholdig svovelkis av samme type som ved mange andre norske kisgruver, med den forskjellen at det her også opptrer soner av massiv magnetitt over sulfidmalmen. Restene etter oppredningsverket ligger et stykke lavere i terrenget, i lia ned mot vannet.

    Bilder fra gruva

    3 av 52 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, stollmunninger og gruvesamfunnet

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruveområdet er ikke sikret, og feltet har åpne dagbrudd og vertikale synker. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt nikkelgruve #028 — Telemark

    Nedlagt nikkelgruve #028 — Telemark

    Fakta

    Fylke

    Telemark

    Type

    Underjordsdrift og dagbrudd · taubane til smelteverk

    Malm

    Nikkelholdig sulfidmalm · noe kobber og kobolt

    Driftsperioder

    1859–1884 og 1916–1919

    Gehalt

    Ca. 1,1 % Ni · 0,5 % Cu i skeidet malm

    Samlet uttak

    2/3 av verkets 37 000 t · 31 % av senere 18 000 t

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Nikkel er et av de malmslagene som får minst plass i norsk gruvehistorie, og det er urettferdig. Dette var hovedgruva i et av landets tidlige nikkelverk — den drev to tredjedeler av all produksjon i verkets første periode, og næsten en tredjedel i den andre.

    Gehalten var ikke imponerende: rundt 1,1 prosent nikkel og en halv prosent kobber i skeidet malm. Men nikkel var et metall med framtid, og det var her, ved denne gruva, at en av 1800-tallets norske geologer gjorde tidlige observasjoner av hvordan sulfider skiller seg ut fra silikatsmelte — en observasjon som hører hjemme i lærebøkene.

    Den andre driftsperioden endte med noe som var moderne for sin tid: en elektrisk smelteovn, installert i 1918–19, som behandlet 1 227 tonn malm og utvant nikkel-kobber-matte. Malmen kom med taubane fra gruva til smelteverket.

    Interessen for forekomsten har ikke gitt seg. Muterettighetene gikk til et stort norsk industrikonsern i 1968 og ble oppgitt i 1973; nye mutinger kom i 2004–05, og i 2007 ble det tatt prøver med gehalter opp mot 2,88 prosent nikkel og gjennomført diamantboringer. Det ble ved undersøkelser.

    Bilder fra gruva

    3 av 10 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · gruveområde og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum, og eierforholdene til gruveområdet er uavklart. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #016 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #016 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · to malmnivåer 10–15 m fra hverandre

    Malm

    Svovelkis og kobberkis

    Driftsperioder

    1723–ca. 1763/66 og 1882/91–1940

    Samlet uttak

    Ikke sikkert tallfestet · størrelsesorden 250 000 t malm

    Status

    Nedlagt · åpninger gjenfylt eller sikret · daganlegg i forfall

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er et av de store navnene i sitt gruvefelt — en gruve som var i drift i to lange perioder med over hundre års stillhet imellom, og som ved nedleggelsen i 1940 hadde vært arbeidssted i mer enn to hundre år.

    Forekomsten ble funnet i 1723 av en gårdbruker fra en dal i nærheten. Det oppsto straks strid om finnerretten, og tvisten endte med et kompromiss som er typisk for tidlig norsk bergverksdrift: den ene parten fikk kompensasjon, den andre fikk stilling som oppsynsmann ved gruva som fulgte.

    Malmen lå i to nivåer med bare ti til femten meters avstand mellom seg — en øvre sone av svovelkis med lokalt store mengder sinkblende, og et nedre nivå med magnetkis og høyere kobberinnhold. Det var svovelkisen, ikke kobberet, som holdt gruva i live gjennom den andre driftsperioden.

    I dag skal de fleste åpningene være gjenfylt eller sikret, mens enkelte konstruksjoner over dagen fortsatt står — forfalne, men lesbare. Kobberavrenning fra området har satt varige spor i vassdraget nedenfor, der fiskebestanden er skadet.

    Bilder fra gruva

    3 av 26 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · daganlegg og gruveområde

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt for underjordsbesøk og inngår ikke i noen omvisning. Åpningene skal være gjenfylt eller sikret, men daganlegget er forfallent, og området har kjent forurensningsproblematikk. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #023 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #023 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift med dagbrudd · ca. 700 m langt brudd fra 1895

    Malm

    Kobberkis, svovelkis, sinkblende og magnetkis

    Driftsperiode

    1735/36–1939/45

    Arbeidsstokk

    Om lag 350 på det meste (1892)

    Samlet uttak

    Ca. 1,5 mill. tonn malm (NGU)

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en av de virkelig langlivede gruvene i norsk bergverkshistorie. Fra malmen ble funnet i 1735 til det siste laget gikk ut, gikk det over to hundre år — med avbrudd, men aldri med varig stans før helt på slutten.

    På slutten av 1800-tallet vokste det fram et lite samfunn oppe på fjellet rundt gruva: boliger for familier, postkontor og butikk. I 1892 var det rundt 350 mennesker i arbeid her. Det er ikke en gruve, det er en bygd — og den ligger i høyfjellet, langt fra alt.

    Malmlegemet er flattliggende og linseformet, og strekker seg sammen med to nabogruver over mer enn 2,5 kilometer. I 1895 ble det sprengt ut et dagbrudd på rundt 700 meters lengde. Fra slutten av 1880-årene var det svovelkisen som bærte drifta: i 1889 ble det tatt ut 32 000 tonn svovelkis mot bare 4 800 tonn kobbermalm.

    Fra 1946 var stedet i praksis forlatt. Én mann ble likevel værende oppe i fjellet i mange år etter, som gruvevokter.

    Bilder fra gruva

    3 av 23 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, daganlegg og gruvesamfunn

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke en besøksgruve og har ingen guidede turer under bakken. Dagbruddet, sjaktene og de forfalne bygningene ligger i høyfjellet, uten sikring og uten mobildekning én kan stole på. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt svovelkisgruve #007 — Nordland

    Nedlagt svovelkisgruve #007 — Nordland

    Fakta

    Fylke

    Nordland

    Type

    Underjordsdrift · etasjer med elektrisk banetransport

    Malm

    Svovelkis (pyritt) med kobber og sink

    Status

    Nedlagt · usikret · daganlegg i forfall

    Driftsperiode

    1917–1964

    Samlet uttak

    6 mill. tonn malm · 30 % S · 1 % Zn · 0,45 % Cu

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en industrigruve, ikke en gammel gangdrift. Den ble bygd som et komplett system: kraftverk, vaskeri, boliger, elektriske trolleylokomotiver på hovedetasjene under jord, og en smalsporet jernbane ned til kaia der vognene ble tippet rett i skipet gjennom sjakter.

    Produktet var svovel, ikke metall. Kisen ble skipet ut som råstoff til svovelsyre og treforedling, og kobber og sink fulgte med som bileffekt i beskjedne gehalter.

    I nesten femti år var dette hjørnesteinsbedriften i kommunen. Da de drivverdige massene var tatt ut i 1964, stoppet alt. De fleste bygningene står i dag til nedfalls eller er revet.

    Gruva er ikke sikret og ikke tilrettelagt. Det er heller ikke terrenget rundt: avgangen ble sluppet ut i bekken nedenfor anlegget, og både bekkeløpet og indre del av fjorden bærer preg av det ennå.

    Bilder fra gruva

    3 av 29 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · 29 bilder

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke sikret og ikke tilrettelagt, og flere av daganleggene er i forfall. Et lokalt museum formidler historien fra det gamle administrasjonsbygget, men det er ingen omvisning under jord. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #008 — Nordland

    Nedlagt kobbergruve #008 — Nordland

    Fakta

    Fylke

    Nordland

    Type

    Underjordsdrift · fire stoller med taubane til vaskeri

    Malm

    Kobberkis, med svovelkis og sinkblende

    Status

    Nedlagt · usikret · dagåpninger og stoller står igjen

    Driftsperioder

    Fire perioder mellom 1899 og 1913

    Samlet eksport

    Om lag 1 560 tonn konsentrat

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er historien om et anlegg som aldri fant formen. Fire stoller ble drevet inn i den nordøstvendte dalsiden, det ble bygd vaskeri, kraftstasjon og taubane, og det ble skrevet optimistiske rapporter i fjorten år. Resultatet var i underkant av 1 600 tonn konsentrat.

    Problemet var ikke at malmen manglet, men at den var fattig og at oppredningen ikke holdt mål. Vaskeriet ble bygd med for liten fallhøyde, og et anlegg som skal skille malm fra gråberg ved tyngdekraft trenger nettopp høyde. Godt over halvparten av kobberet gikk ut med avgangen.

    I dag kan man se to dagåpninger ved den ene stollen med tilhørende tipp, og nedenfor en annen står fundamentene etter en taubane på 870 meter. Nede ved vatnet i dalbunnen lå vaskeriet, kraftstasjonen og endestasjonen til banen.

    Anlegget er ikke sikret og ikke tilrettelagt.

    Bilder fra gruva

    3 av 18 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · 18 bilder

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er ikke sikret og ikke tilrettelagt. Dagåpningene står åpne, og terrenget rundt er bratt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt svovelkisgruve #009 — Vestland

    Nedlagt svovelkisgruve #009 — Vestland

    Fakta

    Fylke

    Vestland

    Type

    Underjordsdrift · flere dagåpninger

    Malm

    Svovelkis · lavt kobberinnhold

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne gruveåpninger

    Driftsperiode

    1870–1920

    Etterlatt

    Tykke okeravsetninger · gruvevann rett til sjø

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Det første man legger merke til her er fargen. Terrenget rundt anlegget er dekket av tykke okeravsetninger — rustrødt slam som felles ut når svovelkis møter luft og vann. Det er ikke pent, men det er ærlig: slik ser en kisgruve ut femti år eller hundre år etter at siste mann gikk hjem.

    Forekomsten ble drevet på svovelkis. Kobberinnholdet var lavt, og det var svovelet som var varen. I området står flere åpninger igjen, og de er ikke sikret.

    Vannet fra feltet drenerer til et lite tjern og videre gjennom et kort vassdrag ned til fjorden. Gruvevannet går rett i sjøen. Vannmengdene er små, så tungmetalltransporten er beskjeden — målingene som er gjort tyder ikke på at avrenningen er noe stort problem, men de er heller ikke ferske.

    Bilder fra gruva

    3 av 25 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker · 25 bilder

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Feltet er ikke sikret, og flere åpninger står åpne i terrenget. Vær oppmerksom på at gammelt kisterreng kan gi surt, jernrikt vann og glatte, ustabile masser. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #022 — Innlandet

    Nedlagt kobbergruve #022 — Innlandet

    Fakta

    Fylke

    Innlandet

    Type

    Dagbrudd, sjakt og to lange stoller

    Malm

    Sulfidmalm · kobber, sink, bly og jern

    Driftsperioder

    Trolig fra 1600-tallet–1789 · prøvedrift 1908–1912

    Dybde og stoller

    Sjakt til −39 m · stoller på −52 og −84 m · ca. 1 100 m til sammen

    Status

    Nedlagt · åpninger sikret med gjerder og låste stålporter

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en av to hovedforekomster som forsynte et av Norges eldste kobberverk med malm. På 1640-tallet var verket landets største kobberprodusent — og denne gruva var halvparten av grunnlaget for det.

    Anlegget består av et eldre dagbrudd med sjakt ned til 39 meters dyp, og to lange stoller fra en langt senere fase, drevet på 52 og 84 meters nivå. Til sammen utgjør stollene rundt 1 100 meter.

    Slutten på den gamle drifta kom ikke som en økonomisk beslutning, men som en naturkatastrofe: storflommen i 1789 tok verksbebyggelsen ved elva og satte et definitivt punktum. Et forsøk på gjenoppliving kom over hundre år senere, i form av fire års prøvedrift tidlig på 1900-tallet.

    Åpningene ble sikret med gjerder og låste stålporter i 1995. I landskapet står fortsatt synlige rester etter bosetning, gruveinnganger og gamle gruveveier.

    Bilder fra gruva

    3 av 18 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, stoller og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Åpningene her er sikret med gjerder og låste stålporter, satt opp av Bergvesenet i 1995, og skal ikke forseres. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

error: Content is protected !!