Gruver i Norge

Kategori: Kobber

  • Nussir, Repparfjord

    Fakta

    Kommune

    Hammerfest (tidligere Kvalsund), Finnmark

    Type

    Underjordsdrift · under utbygging

    Malm

    Kobber, med sølv og gull

    Historisk drift

    1905–1910 og 1972–1978 (Ulveryggen)

    Selskap

    Nussir ASA — del av Blue Moon Metals fra 2024/25

    Planlagt drift

    6 000 tonn malm per døgn · om lag 13 års levetid · produksjon fra 2027

    Om gruva

    Ved Repparfjorden, mellom Alta og Hammerfest, ligger to kobberforekomster som har fått vente lenge på tur: Nussir og Ulveryggen. Til sammen utgjør de den største kjente kobberressursen i Norge, og de er grunnlaget for det som skal bli landets første nye underjordiske metallgruve på lang tid.

    Gruva er ikke i produksjon ennå. Drivingen av en drøyt to og en halv kilometer lang undersøkelsesrampe startet i juni 2025, og selve gruveutbyggingen kom i gang våren 2026 etter at investeringsbeslutningen ble tatt. Planen er produksjonsstart i 2027, med et uttak på 6 000 tonn malm i døgnet.

    Anlegget får kort vei til isfri havn og bygger delvis på eksisterende industriområde fra den forrige gruveperioden. Prosjektet er samtidig blant de mest omstridte i landet — av samme grunn som Engebø: avgangen skal deponeres i fjorden.

    Bilder fra gruva

    Ingen bilder i arkivet

    Gruver i Norge bygger på Gruvejegerens egne befaringer i forlatte og nedlagte anlegg. Nussir er et anleggsområde under utbygging, med sperret adkomst. Sidene om de aktive gruvene står derfor uten bildearkiv, og er skrevet på offentlig tilgjengelige kilder.

    Historien

    Kobber kjent siden 1715

    Kobberforekomstene ved Repparfjord ble først nedtegnet allerede i 1715. Første ordentlige drift kom i 1905, i regi av Nordiska Grufaktiebolaget, men den ble avviklet igjen rundt 1910.

    Folldal Verk i nord

    Fra 1972 til 1978 drev Folldal Verk «Repparfjord Gruber» på Ulveryggen — samme selskap som drev gruvene i Folldal, med drift i dagen. Perioden var kort, og etterlot et anleggsområde og et deponi som fremdeles preger landskapet.

    I 1979 ble den langt større Nussir-forekomsten påvist. Rettighetene ble tatt opp igjen fra 2002, og selskapet som nå heter Nussir ASA fikk utvinningsrett til Nussirfeltet i 2006.

    Sjødeponi, reindrift og aksjoner

    Planen om å deponere avgangsmassene i Repparfjorden har møtt motstand fra fiskeriinteresser og miljøorganisasjoner, og fra reindrifta — anlegget ligger i områder som brukes til samisk reindrift. Reineierne sa nei allerede i 2010, og Sametinget trakk sin støtte i 2016 med 37 mot 2 stemmer.

    Utslippstillatelse ble gitt i desember 2015 og driftskonsesjon i februar 2019. Da anleggsarbeidet startet i 2021, ble det etablert en protestleir i området som ble stående i over et år — den lengstvarende aksjonsleiren i norsk historie.

    Blue Moon Metals

    Nussir ASA slet lenge med å skaffe finansiering. Løsningen kom da kanadiske Blue Moon Metals overtok prosjektet mot slutten av 2024, med en betydelig kapitalinnhenting i ryggen. Mulighetsstudien ble lagt fram og investeringsbeslutningen tatt i april 2026.

    Geologi

    Nussir-forekomsten er en lagdelt kobberforekomst i sedimentbergarter: kobbersulfidene ligger som et tynt, men svært utholdende lag i en pakke med prekambriske sedimenter, og kan følges over flere kilometer. Slike lagformede forekomster er sjeldne i Norge, men vanlige i det såkalte kobberbeltet i Sentral-Afrika.

    Ressursene er anslagsvis 2,7 millioner tonn målt og 26 millioner tonn indikert, med rundt 1 prosent kobber, 0,12 gram gull og 12–15 gram sølv per tonn, i tillegg til om lag 32 millioner tonn antatt. Ulveryggen, det gamle dagbruddet, har lavere gehalt og skal drives som et supplement.

    Slik skal drifta bli

    Malmen skal tas ut under jord og fraktes ut gjennom rampen til et oppredningsverk på industriområdet ved fjorden, der kobberkonsentratet skilles ut ved flotasjon og skipes fra egen kai. Gjennomsnittlig årsproduksjon er anslagsvis 19 000 tonn kobberekvivalenter over en levetid på rundt tretten år.

    Etter Høyesteretts dom om Førdefjorden sommeren 2026 har miljøorganisasjonene krevd at også sjødeponiet i Repparfjorden vurderes på nytt. Hvordan det slår ut for framdriften, er ikke avklart.

    Kilder

    • Blue Moon Metals: prosjektsider og meldinger om Nussir, 2025–2026
    • nussir.info: tidslinje for Nussir-saka
    • Mining Technology og NS Energy: prosjektbeskrivelser for Nussir
    • BusinessPortal Norwegen: «Alle Genehmigungen für Produktionsstart 2027», juni 2026
    • Teknisk Ukeblad: Naturvernforbundet om Førdefjord-dommen og Repparfjorden

    Om aktive gruver

    En gruve i drift er et lukket industriområde. Verken innganger, stoller eller anleggsveier er tilgjengelige for besøkende, og Gruvejegeren oppgir ikke adkomst til noen av dem. Opplysningene her bygger på selskapenes egen informasjon, offentlige vedtak og publiserte kilder — og kan endre seg raskt, for drift, eierskap og tillatelser er i stadig bevegelse.

    Har du korrigeringer, eller bilder fra drifta du kan dele, ta gjerne kontakt.

  • Sulitjelma gruver — besøksgruva i Grunnstollen

    Sulitjelma gruver — besøksgruva i Grunnstollen

    Fakta

    Kommune

    Fauske, Nordland

    Type

    Underjordsdrift · stollsystem med felles transportnivå

    Malm

    Kobber, svovelkis og sink

    Driftsperiode

    1887–1991

    Samlet uttak

    Ca. 26 millioner tonn råmalm

    Status

    Nedlagt · besøksgruve fra 1993

    Om gruvene

    Sulitjelma er ikke én gruve, men et helt gruvedistrikt. Anleggene strekker seg over fire til fem mil, fra Finneid innerst i Skjerstadfjorden til Jakobsbakken oppe i fjellet. På det meste lå det 80 mil med skinnegang inne i fjellet, og gruvene ga arbeid til rundt 1750 mennesker.

    Gjennom hundre års drift ble det tatt ut omkring 26 millioner tonn råmalm. Til sammenlikning kom det 1,5 millioner tonn ut av Hovedgruva i Folldal gjennom nesten to hundre år. Dimensjonene i Sulis er av en annen orden.

    Besøksgruva følger Grunnstollen, og det er ikke tilfeldig at det er nettopp den som er tatt vare på. Stollen var transportryggen i Nordgruvefeltet: en lavtliggende hovedinngang som etter hvert bandt gruvene i fjellet sammen på ett og samme nivå, godt over femti meter over Langvatnet.

    Grunnstollen knytter dermed til seg flere malmkropper, ikke bare én. Etter gjennomslaget til Giken i 1908 kom Charlotta inn på systemet i 1933, og med Sorjus stoll fikk man i 1962 direkte forbindelse videre til Hankabakken og Ny-Sulitjelma. Mons Petter hørte til samme greina. Malm fra flere adskilte forekomster gikk til slutt ut gjennom én og samme stollmunning ved Sandnes, der bygget over innslaget heter Grunnstollbadet.

    Lenger sør og høyere opp i feltet lå anlegg som aldri hang på Grunnstollen — Jakobsbakken, Sagmo, Bursi og Rupsi. De hadde sine egne innslag, sin egen transport og sin egen historie, og omtales for seg.

    Bilder fra gruva

    3 av 37 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Det er to anlegg å besøke, og de henger sammen. Sulitjelma gruvemuseum ligger i Fagerli, i det aller første industriområdet som ble anlagt da driften startet. Der står ruinen etter smeltehytta fra 1899 og den første kraftstasjonen fra 1893. Utstillingene tar for seg transport, industrialisering, arbeiderkamp, helse og hverdagsliv i et ensidig industrisamfunn — i tillegg til en betydelig samling av lokale bergarter og mineraler.

    Sulitjelma besøksgruve tar deg inn i fjellet med det originale gruvelokomotivet og vogner, omkring halvannen kilometer inn Grunnstollen. Besøkende kles opp i lomp, gruvearbeidernes arbeidsdrakt. Det er seks til åtte grader inne i stollen året rundt. Inne i gruva henger fotoutstillingen «Det siste skiftet» — bilder tatt av Ernst Furuhatt, den gang fotograf i Nordlands Framtid, som var med på det aller siste skiftet i 1991.

    Museet kan også ordne guiding på Jakobsbakken ved forhåndsbestilling.

    Nordlandsmuseet — Sulitjelma gruvemuseum og besøksgruve
    Fagerli 41, 8230 Sulitjelma
    nordlandsmuseet.no

    Faste gruveturer store deler av året, med forhåndssalg av billetter. Turer på bestilling må avtales minst to uker i forveien. Aldersgrense seks år. Sjekk museets egne sider før besøk.

    Besøksinfo

    Sulitjelma ligger innerst i Langvassdalen, omkring fire mil øst for Fauske. Kulturminnene er spredt over hele strøket fra Finneid til Jakobsbakken, og lar seg vanskelig se på én dag.

    Jakobsbakken er et eget gruvesamfunn ei mil ovenfor Sulitjelma, med rester av både gruve- og daganlegg. Boligområdet er godt bevart: arbeiderbrakkene er istandsatt og brukes i dag som fritidsboliger, og stall, kontor, verksted, bad, stigerbolig, skolebygninger, samvirkelag og det gamle lasarettet står fortsatt.

    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til de usikrede delene av dette gruvefeltet. Besøksgruva besøkes kun gjennom Nordlandsmuseets offisielle omvisninger. Historiske kart kan formidles etter avtale — se medlemskap.

  • Olavsgruva og Nyberget

    Olavsgruva og Nyberget

    Fakta

    Kommune

    Røros, Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Kobber og svovelkis

    Driftsperiode

    Nyberget 1650–1890 · Olavsgruva 1936–1972

    Kobbergehalt

    1,39 % · Nyberget 0,9 %

    Status

    Besøksgruve · verdensarv

    Om gruvene

    Olavsgruva og Nyberget ligger i Storwartzfeltet, 13 kilometer nordøst for Røros. De to henger sammen under jord og danner i dag én gruve, men det er nesten tre hundre år mellom dem. Nyberget ble påbegynt i 1651 og drevet med fyrsetting. Olavsgruva ble anlagt i 1936 og drevet med maskiner og sprengstoff fram til 1972.

    Det er nettopp avstanden mellom dem som gjør denne gruva verdt et besøk. På én vandring går du fra 1600-tallets håndverk til 1970-tallets industri, i samme fjell.

    Storwartzfeltet var Røros Kobberverks største og viktigste gruveområde, med ni gruver i alt. Olavsgruva — opprinnelig Kronprins Olavs gruve — var den siste av dem alle.

    Bilder fra gruvene

    Olavsgruva
    Olavsgruva
    Olavsgruva

    3 av 20 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Rørosmuseet driver Olavsgruva som besøksgruve. Omvisningen tar omkring en time og går 50 meter ned og 500 meter innover, gjennom Nyberget og videre inn i Olavsgruva, til Bergmannshallen — et stort bergrom som også brukes til konserter og andre arrangementer.

    Gruva står omtrent slik den var da driften opphørte sommeren 1972. Lyd- og lyseffekter er lagt inn underveis, men anlegget selv er autentisk.

    Rørosmuseet — Olavsgruva
    Storwartz, 7374 Røros
    Telefon: 72 40 61 70
    rorosmuseet.no

    Det er 4–5 grader og fuktig luft i gruva hele året. Ta med varme klær og gode sko eller gummistøvler. Kjøretid fra Røros sentrum er omkring 20 minutter.

    Besøksinfo

    Storwartz ligger 13 kilometer nordøst for Røros, om lag 20 minutters kjøring. Hele området er del av verdensarvområdet og godt bevart: både på Øvre Storwartz, Nedre Storwartz og ved Olavsgruva står bygninger og konstruksjoner igjen, og gruvegangene strekker seg på tvers under alle tre.

    Selve gruva er bare tilgjengelig med guide. Overflateområdet kan derimot vandres fritt, og Gamle Storwartz — funngruva fra 1645 og sentrum i Circumferensen — ligger omkring 250 meter sør for bygningene på Øvre Storwartz.

    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    20 fotografier – Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til denne gruven — dette er strengt forbudt og formidles ikke under noen omstendighet. Gruven besøkes kun gjennom Rørosmuseets offisielle omvisninger. Historiske kart kan likevel formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Åmdals Verk

    Åmdals Verk

    Fakta

    Kommune

    Tokke, Telemark

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Kobber, med sølv og molybden

    Driftsperiode

    1691–1945, med lange opphold

    Kobbergehalt

    7,1 %

    Samlet uttak

    60 000 tonn malm · ca. 8400 tonn kobber

    Om gruva

    Åmdals Verk er et av de eldste kobberverkene i landet, og et av de mest utholdende. Fra malmen ble funnet i 1689 og til siste skift gikk ut i 1945, var det drift her i syv adskilte perioder — avbrutt av konkurser, eierskifter og lange år der fjellet sto stille.

    Malmen ligger i fire parallelle kvartsganger i kvartsskifer, kjent under navnene Hoffnung, Paralellen, Howard og Johannes. Driften konsentrerte seg om Hoffnung og Howard, som til sammen er oppfart i omkring 1650 meters lengde og drevet over 300 meter nedover langs gangenes fall.

    Med en kobbergehalt på 7,1 prosent i skeidet malm hører Åmdal til de rikeste kobberforekomstene i Norge. Problemet var aldri malmen — det var veien til kysten. Høye fraktkostnader over heia gjorde at verket sjelden gikk med overskudd, uansett hvor god malmen var.

    Bilder fra gruva

    Åmdals Verk
    Åmdals Verk
    Åmdals Verk

    3 av 15 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Åmdals Verk gruver har vært museum siden 1991 og er i dag en del av Vest-Telemark Museum. Museumsbygget er en rekonstruksjon av verkets gamle sjeidehus, der malmen ble skilt fra gråberget. Inne finnes tegninger, kart, redskaper og mekaniske modeller som viser hele veien fra malm til kobber, i tillegg til en geologiutstilling.

    Omvisningene går inn i Hoffnung og Howard, forbi Sølvsynken og opp Ingeborgs sjakt til den underjordiske verkstaden Smia. Den korte turen tar 40–50 minutter og er om lag en kilometer lang. Langturen til Cross Cut tar halvannen time, går 2,3 kilometer hvorav en kilometer inne i fjellet, og har åtte års aldersgrense.

    Åmdals Verk gruver
    Åmdalsvegen 42A, 3882 Åmdals Verk
    vtm.no

    Temperaturen i gruva ligger jevnt på 6–8 grader. Åpningstider varierer gjennom året — sjekk museets egne sider før besøk.

    Besøksinfo

    Gruveområdet ligger langs veien mellom Vrådal og Dalen, om lag 8 kilometer sør for Dalen. Fra museet går stien opp i Skjerpenuten, der de enkelte gruveåpningene er merket med navneskilt. Malmvegen — den historiske ferdselsveien der malmen ble fraktet over heia til Bandaksli — går også herfra.

    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    15 bilder til fra gruva

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til denne gruven — dette er strengt forbudt og formidles ikke under noen omstendighet. Gruven besøkes kun gjennom Vest-Telemark Museums offisielle omvisninger. Historiske kart kan likevel formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Hovedgruva, Folldal

    Hovedgruva, Folldal

    Fakta

    Kommune

    Folldal, Innlandet

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Kobber, sink, svovelkis

    Driftsperiode

    1748–1878 og 1906–1941

    Nivåer og dybde

    14 etasjer · ca. 700 m

    Samlet malmuttak

    1,5 millioner tonn

    Om gruva

    Hovedgruva — også kalt Gammelgruva — er den eldste og desidert største av gruvene i Folldal-feltet. Da den ble avviklet i 1941, hadde den vokst til fjorten etasjer og gikk omtrent 700 meter ned i fjellet. Til sammen ble det tatt ut rundt 1,5 millioner tonn malm.

    Gruva ga navn og livsgrunnlag til hele bygda. På det meste sysselsatte Folldal Verk opp mot 550 personer, og anlegget rundt gruva vokste til et selvforsynt samfunn med egen skole, sykestue, butikk, bakeri og slakter.

    Bilder fra gruva

    Hovedgruva Folldal – Stoll 1
    Hovedgruva Folldal – Stoll 1
    Hovedgruva Folldal – Stoll 1

    3 av 91 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Folldal Gruver er i dag et aktivt museum, drevet av Stiftelsen Folldal Gruver som ble opprettet av Folldal kommune i 1988. Anlegget omfatter rundt 70 bevarte bygninger og regnes blant de viktigste teknisk-industrielle kulturminnene i Norge. Museet tar imot om lag 15 000 besøkende i året.

    Hovedattraksjonen er «Stoll 1», der besøkende kjører gruvetog omkring 600 meter inn i fjellet til Worms hall. På området finnes også utstillinger, merkede kulturstier, Gruvekroa med matservering, overnatting i historiske bygninger og turistkontoret for Folldal.

    Stiftelsen Folldal Gruver
    Verket 43, 2580 Folldal
    Telefon: 62 49 05 05
    E-post: post@folldalgruver.no
    folldalgruver.no

    Åpningstider varierer gjennom året — sjekk museets egne sider før besøk.

    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    91 bilder · Kart tilgjengelig

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til denne gruven — dette er strengt forbudt og formidles ikke under noen omstendighet. Gruven besøkes kun gjennom Stiftelsen Folldal Grubers offisielle omvisninger. Historiske kart kan likevel formidles etter bestilling — se Feltpakke.

error: Content is protected !!