Kategori: Trøndelag

  • Nedlagt kobbergruve #017 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #017 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag · høyfjell

    Type

    Underjordsdrift · sjakter og orter · gjennomslag til nabogruve

    Malm

    Kobberkis i massiv svovelkis · sinkblende og magnetkis underordnet

    Status

    Nedlagt · usikret · verdensarvområde

    Første omtale

    Rundt 1660

    Driftsperioder

    Ca. 1660–1756 · noen år tidlig på 1900-tallet

    Særtrekk

    Samme malmlegeme som nabogruva · gjennomslag i 1905

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva ble til fordi verket lette. Etter at funngruva i feltet var kommet i drift på 1640-tallet, ble mannskap sendt ut for å skjerpe etter nye forekomster i området, og rundt 1660 dukker denne opp i kildene for første gang.

    De første driftsårene ga gode resultater. Så gikk det som det ofte gjorde: forekomsten var den samme som nabogruva lenger sør satt på, og de to arbeidet i praksis i det samme berget. Sammenlignet med de store gruvene i feltet ble denne aldri stor, og uttaket er ikke tallfestet separat. Etter knapt hundre år ble driften innstilt.

    Halvannet århundre senere kom gruva i drift igjen for noen få år, og i 1905 ble de to endelig forbundet med et gjennomslag under jord — slik at man kunne gå fra den ene til den andre uten å komme opp i dagen. Det er den forbindelsen som gjør stedet interessant: to gruver fra to helt forskjellige tidsaldre, koblet sammen i det samme malmlegemet.

    Etter det forsvinner gruva som eget navn i kildene og går inn i den samlede historien til feltet. Sporene over dagen står fortsatt — åpninger, fundamenter og rester etter transportanlegg — men ingenting av det under bakken er sikret.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt kobbergruve #031 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #031 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag · høyfjell

    Type

    Underjordsdrift · sjakt drevet med fyrsetting · handbæring og vogntransport

    Malm

    Kobberkis i massiv svovelkis

    Status

    Nedlagt · usikret · verdensarvområde

    Rolle

    Funngruve — opphavet til et av landets største kobberverk

    Driftsperiode

    1645–første halvdel av 1700-tallet · sporadisk senere

    Utbytte

    Sterkt varierende · gruva gikk til slutt lenge med tap

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er gruva alt begynte med. Malmfunnet her satte i gang et kobberverk som skulle drive i over 330 år og bygge en hel bergstad. Alt som kom etterpå — de ni gruvene i feltet, smeltehyttene, taubanene, flotasjonsverket — springer ut av det som ble funnet i dette berget på 1640-tallet.

    Det er en interessant ironi i det: gruva som skapte verket, ble aldri selv noen god forretning. Utbyttet varierte kraftig, og etter hvert gikk driften lenge med tap. Det var nabogruva som ble funnet drøyt seksti år senere, og som overtok som verkets hovedgruve, som skulle levere de virkelig store kobbermengdene.

    Det som gjør denne gruva verdt å oppsøke er nettopp at den er gammel. Her er det ingen elektriske lokomotiver og ingen betong. Her er det gråbergsvelter, vognspor etter malmtransporten i dagen, og — inne i sjakta — merker etter fyrsetting. Berget ble varmet opp med ved til det sprakk. Sotmerkene står fortsatt.

    Området over bakken er vernet kulturlandskap, skiltet og tilrettelagt for vandring. Det som ligger under bakken er ikke sikret på noen måte.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt kobbergruve #019 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #019 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag · høyfjell

    Type

    Underjordsdrift · sjakter og orter · gjennomslag til to nabogruver

    Malm

    Kobberkis i massiv svovelkis

    Status

    Nedlagt · usikret · verdensarvområde

    Funnår

    1691

    Driftsperioder

    1690-årene–1770 · nytt forsøk 1900–1905

    Særtrekk

    Tre gruver forbundet under jord gjennom to gjennomslag

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en gruve som egentlig er tre. Malmen ble funnet på slutten av 1600-tallet, og bare noen få år senere ble det gjort et nytt funn så tett inntil at de to gruvene ble drevet sammen med et gjennomslag under jord. Fra da av ble de omtalt som én gruve. To hundre år senere ble en tredje nabogruve koblet på ved et nytt gjennomslag.

    Resultatet er et sammenhengende system i fjellet, drevet fram i etapper over nesten to og et halvt århundre, med driftsteknikk fra fyrsetting til elektrisk drift representert i det samme berget.

    De første årene ga god fortjeneste, og gruva ble regnet blant hovedgruvene i et av landets største kobberverk. Det varte ikke. Allerede tidlig på 1700-tallet ble tilstanden beskrevet som dårlig, og resten av driftshistorien er en lang rekke forsøk på å hente noe mer ut av en forekomst som aldri innfridde igjen.

    Gruveområdet ligger i høyfjellet og er i dag et kulturlandskap under vern. Under bakken er ingenting sikret.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum. Gruveområdet er fredet kulturminne og del av verdensarven — kulturminnene skal ikke skades, og løsfunn skal ligge. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Kart, feltbrief og øvrig feltinformasjon formidles etter bestilling gjennom Gruvedossier — se Medlemskap.

  • Nedlagt kobbergruve #018 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #018 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Stollgruve · ca. 300–400 m horisontalt inn i fjellet

    Malm

    Svovelkis og kobberkis, noe sinkblende · ca. 0,8 % Cu

    Driftsperioder

    Ca. 1670–1918 i fire atskilte forsøk

    Samlet uttak

    Ca. 4 200 tonn sulfidmalm

    Status

    Nedlagt · usikret · rasfarlige og vannfylte partier

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en gruve som aldri fikk det til. Den ble funnet på 1670-tallet, drevet i fem år, og deretter liggende i næsten to hundre år før noen forsøkte igjen. Etter det kom tre nye anløp — alle korte, alle marginale — og i 1918 var det slutt for godt.

    Årsaken går igjen i alle periodene: malmen holdt lavt og ujevnt kobberinnhold, i underkant av én prosent. Samlet uttak gjennom to og et halvt hundre år er anslagsvis 4 200 tonn — mindre enn en middels stor gruve tok ut på et par måneder.

    Anlegget består av stoller drevet 300 til 400 meter horisontalt inn i fjellet. Den eldste delen går under betegnelsen «Gammelgruven» i kildene. I dag er alt sammen ruin: ingen skilting, ingen sikring, ingen tilrettelegging.

    Stollene beskrives som delvis rasfarlige, med vannfylte partier og glatt, mudret bunn. Det er en gruve som ser ufarlig ut fra utsiden og ikke er det.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stoller og daganlegg

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Denne gruva er ikke skiltet, ikke sikret og ikke tilrettelagt. Stollene har rasfarlige partier, vannfylte stråk og glatt, mudret bunn. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt sinkgruve #013 — Trøndelag

    Nedlagt sinkgruve #013 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · 225 m stoll, slepesynk og feltorter

    Malm

    Svovelkis med sinkblende og kobberkis

    Særtrekk

    Markert gullanrikning i massivmalmen

    Driftsperioder

    1901–1905 og 1907–1918

    Samlet uttak

    Om lag 100 000 tonn råmalm

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne synker og skjæringer i dagen

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva ligger høyt, halvannen kilometer fra en fjelltopp, og den er ikke enkel å komme til. Det er en gammel gruveveg opp dit, men den går fra en seter og videre oppover i terreng som ikke er tilrettelagt for noe som helst. Det er en av grunnene til at anlegget er så godt bevart som det er: ingen har hatt bruk for å rydde det bort.

    Forekomsten er blottet i dagen over en strekning på rundt 350 meter, som en rekke skjæringer, sjaktåpninger og synker langs utgående. Under bakken går en stoll på 225 meter inn fra øst og treffer malmsona omtrent 55 meter under dagen. Fra stollen er det drevet feltorter både mot nord og sør, og en slepesynk går ned fra dagen og møter stollen.

    Drifta handlet i praksis om svovelkis. Malmen ble tatt ut som stykkmalm for eksport, mens mindre partier ble skeidet ut og solgt som kobbermalm og sinkmalm. Da drifta ble innstilt i 1918, var det fordi malmen ble regnet som utdrevet — ikke fordi markedet forsvant.

    Det interessante ved forekomsten i dag ligger i tippene. Nyere analyser viser sinkgehalter som ofte ligger rundt 10 prosent og i enkelte prøver over 30, og i tillegg en markert gullanrikning på omkring 1 gram per tonn i massivmalmen. Det som ble kjørt ut som kis for hundre år siden, ville i dag blitt vurdert helt annerledes.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stollmunning, synker og tipper

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er usikret, og feltet har åpne synker i dagen. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #014 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #014 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Dag- og underjordsdrift · gammelgruve, mellomstoll og nordre brudd

    Malm

    Svovelkis med kobberkis og sinkblende

    Gehalt

    Om lag 2 % kobber · 6 % sink

    Driftsperioder

    Ca. 1820–1895 og 1904–1918

    Samlet uttak

    1 830 t malm før 1895 · anslagsvis 20 000 t 1905–20

    Status

    Nedlagt · usikret · vannfylte synker og rasfare

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva var aldri den store i sitt distrikt. Den var den nyttige. Malmen herfra var lettsmeltet, og den ble derfor brukt som tilsetning når man smeltet de hardere malmsortene fra de andre gruvene i verket. Det er en rolle som sjelden gir plass i historiebøkene, men som gjorde forekomsten verdt å drive i mer enn sytti år.

    Anlegget strekker seg over en drøy halv kilometer langs strøket og består av flere atskilte arbeider: en gammelgruve i sør med en synk som i dag er delvis dekket av tømmer og jord, en mellomstoll på 270 meter som skjærer malmsona på rundt 70 meters dyp, og et nordre brudd med lange dagskjæringer. Mellom dem ligger mindre synker og skjerp langs utgående.

    I dagen er det ellers få spor etter selve gruvearbeidet. Det som dominerer er tippene: store, jorddekte hauger av sterkt forvitret blokk nedenfor arbeidene. Graver man litt, finner man fortsatt kobber- og sinkrik sulfidmineralisering i mindre hauger.

    Slutten kom brått. Etter en brann som tok vaskeriet og tre taubanestasjoner i 1918, ble drifta aldri tatt opp igjen.

    Bilder fra gruva

    Bildearkivet er under bearbeiding og legges ut fortløpende. Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stollmunning, dagskjæringer og tipper

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er usikret, med vannfylte synker og aktiv rasmark. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #023 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #023 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift med dagbrudd · ca. 700 m langt brudd fra 1895

    Malm

    Kobberkis, svovelkis, sinkblende og magnetkis

    Driftsperiode

    1735/36–1939/45

    Arbeidsstokk

    Om lag 350 på det meste (1892)

    Samlet uttak

    Ca. 1,5 mill. tonn malm (NGU)

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en av de virkelig langlivede gruvene i norsk bergverkshistorie. Fra malmen ble funnet i 1735 til det siste laget gikk ut, gikk det over to hundre år — med avbrudd, men aldri med varig stans før helt på slutten.

    På slutten av 1800-tallet vokste det fram et lite samfunn oppe på fjellet rundt gruva: boliger for familier, postkontor og butikk. I 1892 var det rundt 350 mennesker i arbeid her. Det er ikke en gruve, det er en bygd — og den ligger i høyfjellet, langt fra alt.

    Malmlegemet er flattliggende og linseformet, og strekker seg sammen med to nabogruver over mer enn 2,5 kilometer. I 1895 ble det sprengt ut et dagbrudd på rundt 700 meters lengde. Fra slutten av 1880-årene var det svovelkisen som bærte drifta: i 1889 ble det tatt ut 32 000 tonn svovelkis mot bare 4 800 tonn kobbermalm.

    Fra 1946 var stedet i praksis forlatt. Én mann ble likevel værende oppe i fjellet i mange år etter, som gruvevokter.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, daganlegg og gruvesamfunn

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke en besøksgruve og har ingen guidede turer under bakken. Dagbruddet, sjaktene og de forfalne bygningene ligger i høyfjellet, uten sikring og uten mobildekning én kan stole på. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #016 — Trøndelag

    Nedlagt kobbergruve #016 — Trøndelag

    Fakta

    Fylke

    Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · to malmnivåer 10–15 m fra hverandre

    Malm

    Svovelkis og kobberkis

    Driftsperioder

    1723–ca. 1763/66 og 1882/91–1940

    Samlet uttak

    Ikke sikkert tallfestet · størrelsesorden 250 000 t malm

    Status

    Nedlagt · åpninger gjenfylt eller sikret · daganlegg i forfall

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er et av de store navnene i sitt gruvefelt — en gruve som var i drift i to lange perioder med over hundre års stillhet imellom, og som ved nedleggelsen i 1940 hadde vært arbeidssted i mer enn to hundre år.

    Forekomsten ble funnet i 1723 av en gårdbruker fra en dal i nærheten. Det oppsto straks strid om finnerretten, og tvisten endte med et kompromiss som er typisk for tidlig norsk bergverksdrift: den ene parten fikk kompensasjon, den andre fikk stilling som oppsynsmann ved gruva som fulgte.

    Malmen lå i to nivåer med bare ti til femten meters avstand mellom seg — en øvre sone av svovelkis med lokalt store mengder sinkblende, og et nedre nivå med magnetkis og høyere kobberinnhold. Det var svovelkisen, ikke kobberet, som holdt gruva i live gjennom den andre driftsperioden.

    I dag skal de fleste åpningene være gjenfylt eller sikret, mens enkelte konstruksjoner over dagen fortsatt står — forfalne, men lesbare. Kobberavrenning fra området har satt varige spor i vassdraget nedenfor, der fiskebestanden er skadet.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · daganlegg og gruveområde

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt for underjordsbesøk og inngår ikke i noen omvisning. Åpningene skal være gjenfylt eller sikret, men daganlegget er forfallent, og området har kjent forurensningsproblematikk. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Fosdalen jernmalmgruver, Malm

    Fosdalen jernmalmgruver, Malm

    Fakta

    Kommune

    Malm i Steinkjer (tidl. Verran), Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · sjakt og grunnstoll

    Malm

    Magnetitt · svovelkis · kobberkis

    Driftsperiode

    1906–1997

    Dybde

    Hovedsjakt V · 1176 m

    Samlet uttak

    Ca. 35 mill. tonn råmalm · ca. 16 mill. tonn slig

    Om gruva

    Fosdalen var Norges største underjordiske jernmalmgruve, og sjakta gikk dypere enn noen annen i Nord-Europa. Hovedsjakt V måler 1176 meter fra dagen og ned. Til sammenlikning er Kongens gruve på Kongsberg, som gjerne omtales som usedvanlig dyp, 1068 meter.

    Anlegget besto ikke av én gruve, men av et system: Malmogruva inn fra åssiden, Vestmalmen som bar de første seksti årene med drift, og Østmalmen som ble oppdaget så sent som i 1957 og først kom i full produksjon i 1969. Fra 1927 ble Grunnstollen drevet inn — åtte kilometer lang.

    Vestgruva strakte seg etter hvert åtte kilometer vestover under jordoverflaten fra Gruveplassen i Malm, med ni nivåer og femti meter mellom hvert. Østgruva ble åpnet med tre hovedetasjer: etasje 9 på 350 meter, etasje 14 på 800 meter og etasje 18 på 1040 meters dyp.

    Sjakttårnet står fortsatt. Det ble bygd mellom 1960 og 1964, er 71,5 meter høyt med en grunnflate på 200 kvadratmeter, og er i dag fredet. Da driften stanset i 1997, ble kablene til heiskurva kuttet, og kurva ligger igjen i bunnen av sjakta.

    Bilder fra gruva

    3 av 45 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Fosdalsgruvas venner arrangerer omvisninger i gruva. Foreningen har røtter helt tilbake til Malmo Grubearbeiderforening, stiftet 14. april 1907, og driver formidling av gruvehistorien i Malm — mange av dem som guider har selv arbeidet under jord her.

    Rundt sjakttårnet på Gruveplassen står stigerkontoret, gruvebadet, lampehuset, det gamle kompressorhuset, verksted- og lagerbygg og hybelhuset «Ungkarsheimen» fra 1942–45. Bobinehuset fra 1960, som rommet den første heisvinsjen for Østgruva, står også igjen. Kompressorhuset fra 1963 var anleggets styrehus for heis og trykkluft. Oppredningsverket og utskipingsanlegget ved sjøen ble derimot revet i 2001, og tårnet over oppredningsverket sprengt i 2005.

    Malmogruva, den aller første gruva fra 1906, ligger hundre høydemeter opp i lia vest for Gruveplassen. Området er i dag et tilrettelagt turmål med gapahuk og informasjonstavle, en del av Malmåra kultursti med utgangspunkt i Bergmannsparken. Selve gruveåpningen der er avsperret. I terrenget ligger fortsatt hustufter, vaiere og en gruvevogn igjen.

    Annethvert år i september settes gruveteateret «Eplene i Messehagen» opp — et utendørs musikkteater om klasseskillet i gruvesamfunnet Malm på 1960-tallet. Tittelen viser til epletrærne i hagen ved «Messa», direktørboligen, der ingen arbeidere slapp inn før i 1980.

    Fosdalsgruvas venner
    Gruveplassen, Malm, 7790 Malm
    fosdalsgruva.no

    Sesong, tidspunkt og påmelding for gruveomvisningene varierer — foreningen driver på frivillig basis, så avtal på forhånd via deres egne sider. Det er kaldt og fuktig under jord året rundt; ta med varme klær og godt fottøy.

    Besøksinfo

    Gruveplassen ligger nord i Malm sentrum, i nedre del av Fosdalen, om lag 800 meter oppstrøms fra Ressemelvas utløp. Adressene er Grunnstollvegen 31–39 og Fosdalsvegen 2. Dette var hovedåpningen — grunnstollen — til Fosdalsgruvene fra 1927.

    Sjakttårnet og bygningene rundt kan ses utenfra uten avtale. Kulturstien opp til Malmogruva starter fra Bergmannsparken. Inn i selve gruva kommer man kun i følge med Fosdalsgruvas venner — gruveåpningene skal ikke forseres på egen hånd.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.
  • Olavsgruva og Nyberget

    Olavsgruva og Nyberget

    Fakta

    Kommune

    Røros, Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Kobber og svovelkis

    Driftsperiode

    Nyberget 1650–1890 · Olavsgruva 1936–1972

    Kobbergehalt

    1,39 % · Nyberget 0,9 %

    Status

    Besøksgruve · verdensarv

    Om gruvene

    Olavsgruva og Nyberget ligger i Storwartzfeltet, 13 kilometer nordøst for Røros. De to henger sammen under jord og danner i dag én gruve, men det er nesten tre hundre år mellom dem. Nyberget ble påbegynt i 1651 og drevet med fyrsetting. Olavsgruva ble anlagt i 1936 og drevet med maskiner og sprengstoff fram til 1972.

    Det er nettopp avstanden mellom dem som gjør denne gruva verdt et besøk. På én vandring går du fra 1600-tallets håndverk til 1970-tallets industri, i samme fjell.

    Storwartzfeltet var Røros Kobberverks største og viktigste gruveområde, med ni gruver i alt. Olavsgruva — opprinnelig Kronprins Olavs gruve — var den siste av dem alle.

    Bilder fra gruvene

    3 av 20 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Rørosmuseet driver Olavsgruva som besøksgruve. Omvisningen tar omkring en time og går 50 meter ned og 500 meter innover, gjennom Nyberget og videre inn i Olavsgruva, til Bergmannshallen — et stort bergrom som også brukes til konserter og andre arrangementer.

    Gruva står omtrent slik den var da driften opphørte sommeren 1972. Lyd- og lyseffekter er lagt inn underveis, men anlegget selv er autentisk.

    Rørosmuseet — Olavsgruva
    Storwartz, 7374 Røros
    Telefon: 72 40 61 70
    rorosmuseet.no

    Det er 4–5 grader og fuktig luft i gruva hele året. Ta med varme klær og gode sko eller gummistøvler. Kjøretid fra Røros sentrum er omkring 20 minutter.

    Besøksinfo

    Storwartz ligger 13 kilometer nordøst for Røros, om lag 20 minutters kjøring. Hele området er del av verdensarvområdet og godt bevart: både på Øvre Storwartz, Nedre Storwartz og ved Olavsgruva står bygninger og konstruksjoner igjen, og gruvegangene strekker seg på tvers under alle tre.

    Selve gruva er bare tilgjengelig med guide. Overflateområdet kan derimot vandres fritt, og Gamle Storwartz — funngruva fra 1645 og sentrum i Circumferensen — ligger omkring 250 meter sør for bygningene på Øvre Storwartz.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    20 fotografier – Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til denne gruven — dette er strengt forbudt og formidles ikke under noen omstendighet. Gruven besøkes kun gjennom Rørosmuseets offisielle omvisninger. Historiske kart kan likevel formidles etter bestilling — se Feltpakke.

error: Content is protected !!