Fakta
Fylke
Telemark
Type
Underjordsdrift og dagbrudd · to gruver
Mineral
Apatitt · med rutil, ilmenitt og flogopitt
Driftsperioder
1872–1926 (avbrudd 1885–91) · gjenåpnet 1941–45
Anlegg
Fire nivåer · samlet stollengde ca. 900 m
Status
Nedlagt · sjakter stengt · området gjengrodd · privat grunn
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
Om gruva
Her ble det ikke drevet på metall, men på gjødsel. Apatitt er fosfatmineralet som ble grunnlaget for kunstgjødselindustrien, og på 1870-tallet var det en internasjonal handelsvare med skarpe prissvingninger.
Forekomsten ble drevet i to gruver, én østre og én vestre, med fire nivåer og til sammen rundt 900 meter stoll. Ved toppen av driften i 1880 arbeidet omkring 350 mann i den østre gruva alene.
Kapitalen var fransk. Et fransk gruveselskap sto bak åpningen i 1872, og virksomheten skal på et tidspunkt ha vært blant de største industriforetakene i Norge. Det er en påminnelse om hvor internasjonal norsk bergverksdrift var allerede da: engelsk kapital i sør, fransk her, tysk og nederlandsk andre steder.
Prisfallet på apatitt midt på 1880-tallet tok knekken på den første storhetstida. Drifta kom tilbake, men aldri i samme skala, og i 1926 var det slutt — bortsett fra en kort gjenåpning under krigen. I dag er sjaktene stengt, bygningene borte og området gjengrodd med skog. Avgangsmasser og bruddkanter står igjen.
Bilder fra gruva
Alle foto ©Gruvejeger.
Historikk og geologi
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv · stoller, dagbrudd og daganlegg
Krever Utforsker
Gruvas navn og kildereferanser
Krever Ekspedisjon
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Sjaktene er stengt, terrenget er gjengrodd, og grunnen er trolig privat. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.
Legg inn en kommentar