Gruver i Norge

Kategori: Telemark

  • Nedlagt jerngruve #012 — Telemark

    Nedlagt jerngruve #012 — Telemark

    Fakta

    Fylke

    Telemark

    Type

    Underjordsdrift · elleve etasjer under en innsjø

    Malm

    Fosforholdig jernmalm (magnetitt)

    Arbeidsstokk

    Om lag 50 mann og 2 kvinner

    Driftsperioder

    1916–1921 og 1939–1965

    Dybde ved nedleggelsen

    Om lag 600 meter

    Status

    Nedlagt · sjakter vannfylte · usikret under jord

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er ikke et stort anlegg målt mot Sydvaranger eller Fosdalen. Men i sin egen kommune var det alt: den største industriarbeidsplassen bygda har hatt, og for to generasjoner var dette stedet man dro til når man skulle ha lønn.

    Det som gjør gruva spesiell er retningen den gikk. Malmleiet stupte under vannet, og da drifta ble innstilt i 1965 lå de nederste etasjene rundt 600 meter nede — under en innsjø. Elleve etasjer under vann. Det er en anleggsteknisk prestasjon som fortjener mer oppmerksomhet enn den har fått.

    Malmen var fosforholdig. Det er nøkkelen til hele historien: nettopp fosforinnholdet gjorde at forekomsten i over hundre år ble regnet som verdiløs, og det var først da smelteteknologien tillot fosforholdig råstoff at drift i det hele tatt lot seg forsvare.

    Malmen sitter fortsatt så tett i berget at en kjøleskapsmagnet fester seg rett på veggen. Det er den enkleste og beste demonstrasjonen av hva stedet handlet om.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · daganlegg, bremsebane og hovedstoll

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er ikke tilrettelagt under jord, og sjaktene står vannfylte. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt molybdengruve #025 — Telemark

    Nedlagt molybdengruve #025 — Telemark

    Fakta

    Fylke

    Telemark

    Type

    Underjordsdrift · stoll med hoved- og nedre nivå

    Malm

    Molybdenglans · muligens noe kobber

    Driftsperiode

    1915 (undersøkelser) – 1919

    Samlet uttak

    Del av kompleksets ca. 101 tonn molybdenglans

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne sjakter · privat grunn

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en krigsgruve. Ikke i den forstand at det ble kjempet her, men i den forstand at den aldri hadde blitt åpnet uten en krig.

    Molybden er legeringsmetallet som gjør stål hardt nok til å være panser. Da første verdenskrig kom og stridsvognene med den, gikk molybdenprisen til værs — rundt 40 kroner kiloen for foredlet molybdenglans. Da ble det plutselig forsvarlig å drive på små, krevende forekomster som denne, høyt oppe i lia over vannet.

    Gruva er ett av flere delfelt i et større kompleks, med en hovedåpning og en nedre stoll. Hele komplekset ga rundt 101 tonn molybdenglans før det var over.

    Og det var over fort. Fra undersøkelser i 1915 til nedleggelse i 1919 gikk det knappe fire år. Da krigen tok slutt, forsvant etterspørselen, og prisen med den. Det er et mønster som gjentar seg i norske molybdengruver: de åpnet i 1915–16 og stengte i 1918–19, næsten alle sammen.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stoll, nedre nivå og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget ligger på privat grunn, er ikke sikret og har åpne sjakter. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt apatittgruve #026 — Telemark

    Nedlagt apatittgruve #026 — Telemark

    Fakta

    Fylke

    Telemark

    Type

    Underjordsdrift og dagbrudd · to gruver

    Mineral

    Apatitt · med rutil, ilmenitt og flogopitt

    Driftsperioder

    1872–1926 (avbrudd 1885–91) · gjenåpnet 1941–45

    Anlegg

    Fire nivåer · samlet stollengde ca. 900 m

    Status

    Nedlagt · sjakter stengt · området gjengrodd · privat grunn

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Her ble det ikke drevet på metall, men på gjødsel. Apatitt er fosfatmineralet som ble grunnlaget for kunstgjødselindustrien, og på 1870-tallet var det en internasjonal handelsvare med skarpe prissvingninger.

    Forekomsten ble drevet i to gruver, én østre og én vestre, med fire nivåer og til sammen rundt 900 meter stoll. Ved toppen av driften i 1880 arbeidet omkring 350 mann i den østre gruva alene.

    Kapitalen var fransk. Et fransk gruveselskap sto bak åpningen i 1872, og virksomheten skal på et tidspunkt ha vært blant de største industriforetakene i Norge. Det er en påminnelse om hvor internasjonal norsk bergverksdrift var allerede da: engelsk kapital i sør, fransk her, tysk og nederlandsk andre steder.

    Prisfallet på apatitt midt på 1880-tallet tok knekken på den første storhetstida. Drifta kom tilbake, men aldri i samme skala, og i 1926 var det slutt — bortsett fra en kort gjenåpning under krigen. I dag er sjaktene stengt, bygningene borte og området gjengrodd med skog. Avgangsmasser og bruddkanter står igjen.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stoller, dagbrudd og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Sjaktene er stengt, terrenget er gjengrodd, og grunnen er trolig privat. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt molybdengruve #027 — Telemark

    Nedlagt molybdengruve #027 — Telemark

    Fakta

    Fylke

    Telemark

    Type

    Gruve- og skjerpdrift med taubane · åpning ca. 475 moh.

    Malm

    Molybdenglans (molybdenitt)

    Driftsperiode

    1916–1919 · undersøkelser fra 1915

    Arbeidsstokk

    Om lag 90 · også kvinner ved vaskeri og knuseri

    Samlet uttak

    Ca. 101 tonn molybdenglans

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Hele denne gruva er et produkt av tre år i verdenshistorien. Molybden gjør stål hardt nok til å være panser, og da stridsvognene kom under første verdenskrig, gikk prisen til værs. Da ble det plutselig regningssvarende å drive på en forekomst 475 meter opp i lia over et vann i Vest-Telemark.

    Tallene forteller historien presist: molybdenglansen ble solgt for rundt 40 kroner kiloen, mens gruvearbeiderne tjente omkring 3 kroner dagen. Det er den marginen som bærer et anlegg som dette — og som forsvinner i det øyeblikket krigen tar slutt.

    På toppåret 1917 var rundt 90 mennesker i arbeid her. Uvanlig for tida arbeidet også kvinner ved vaskeriet og knuseriet. Malmen gikk med taubane ned til tettstedet ved vannet, ble vasket der, og eksportert — mest til England.

    Til sammen ble det tatt ut om lag 101 tonn molybdenglans før driften stanset i 1919. Gruva er hovedanlegget i et kompleks som også omfatter flere mindre delfelt.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · gruveåpning, taubanetrase og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Det er uavklart om stollen er sikret, og anlegget ligger bratt til i lia. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt nikkelgruve #028 — Telemark

    Nedlagt nikkelgruve #028 — Telemark

    Fakta

    Fylke

    Telemark

    Type

    Underjordsdrift og dagbrudd · taubane til smelteverk

    Malm

    Nikkelholdig sulfidmalm · noe kobber og kobolt

    Driftsperioder

    1859–1884 og 1916–1919

    Gehalt

    Ca. 1,1 % Ni · 0,5 % Cu i skeidet malm

    Samlet uttak

    2/3 av verkets 37 000 t · 31 % av senere 18 000 t

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Nikkel er et av de malmslagene som får minst plass i norsk gruvehistorie, og det er urettferdig. Dette var hovedgruva i et av landets tidlige nikkelverk — den drev to tredjedeler av all produksjon i verkets første periode, og næsten en tredjedel i den andre.

    Gehalten var ikke imponerende: rundt 1,1 prosent nikkel og en halv prosent kobber i skeidet malm. Men nikkel var et metall med framtid, og det var her, ved denne gruva, at en av 1800-tallets norske geologer gjorde tidlige observasjoner av hvordan sulfider skiller seg ut fra silikatsmelte — en observasjon som hører hjemme i lærebøkene.

    Den andre driftsperioden endte med noe som var moderne for sin tid: en elektrisk smelteovn, installert i 1918–19, som behandlet 1 227 tonn malm og utvant nikkel-kobber-matte. Malmen kom med taubane fra gruva til smelteverket.

    Interessen for forekomsten har ikke gitt seg. Muterettighetene gikk til et stort norsk industrikonsern i 1968 og ble oppgitt i 1973; nye mutinger kom i 2004–05, og i 2007 ble det tatt prøver med gehalter opp mot 2,88 prosent nikkel og gjennomført diamantboringer. Det ble ved undersøkelser.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · gruveområde og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum, og eierforholdene til gruveområdet er uavklart. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Åmdals Verk

    Åmdals Verk

    Fakta

    Kommune

    Tokke, Telemark

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Kobber, med sølv og molybden

    Driftsperiode

    1691–1945, med lange opphold

    Kobbergehalt

    7,1 %

    Samlet uttak

    60 000 tonn malm · ca. 8400 tonn kobber

    Om gruva

    Åmdals Verk er et av de eldste kobberverkene i landet, og et av de mest utholdende. Fra malmen ble funnet i 1689 og til siste skift gikk ut i 1945, var det drift her i syv adskilte perioder — avbrutt av konkurser, eierskifter og lange år der fjellet sto stille.

    Malmen ligger i fire parallelle kvartsganger i kvartsskifer, kjent under navnene Hoffnung, Paralellen, Howard og Johannes. Driften konsentrerte seg om Hoffnung og Howard, som til sammen er oppfart i omkring 1650 meters lengde og drevet over 300 meter nedover langs gangenes fall.

    Med en kobbergehalt på 7,1 prosent i skeidet malm hører Åmdal til de rikeste kobberforekomstene i Norge. Problemet var aldri malmen — det var veien til kysten. Høye fraktkostnader over heia gjorde at verket sjelden gikk med overskudd, uansett hvor god malmen var.

    Bilder fra gruva

    Åmdals Verk
    Åmdals Verk
    Åmdals Verk

    3 av 15 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Åmdals Verk gruver har vært museum siden 1991 og er i dag en del av Vest-Telemark Museum. Museumsbygget er en rekonstruksjon av verkets gamle sjeidehus, der malmen ble skilt fra gråberget. Inne finnes tegninger, kart, redskaper og mekaniske modeller som viser hele veien fra malm til kobber, i tillegg til en geologiutstilling.

    Omvisningene går inn i Hoffnung og Howard, forbi Sølvsynken og opp Ingeborgs sjakt til den underjordiske verkstaden Smia. Den korte turen tar 40–50 minutter og er om lag en kilometer lang. Langturen til Cross Cut tar halvannen time, går 2,3 kilometer hvorav en kilometer inne i fjellet, og har åtte års aldersgrense.

    Åmdals Verk gruver
    Åmdalsvegen 42A, 3882 Åmdals Verk
    vtm.no

    Temperaturen i gruva ligger jevnt på 6–8 grader. Åpningstider varierer gjennom året — sjekk museets egne sider før besøk.

    Besøksinfo

    Gruveområdet ligger langs veien mellom Vrådal og Dalen, om lag 8 kilometer sør for Dalen. Fra museet går stien opp i Skjerpenuten, der de enkelte gruveåpningene er merket med navneskilt. Malmvegen — den historiske ferdselsveien der malmen ble fraktet over heia til Bandaksli — går også herfra.

    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    15 bilder til fra gruva

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til denne gruven — dette er strengt forbudt og formidles ikke under noen omstendighet. Gruven besøkes kun gjennom Vest-Telemark Museums offisielle omvisninger. Historiske kart kan likevel formidles etter bestilling — se Feltpakke.

error: Content is protected !!