Kategori: Nyhet

Leser du et gammelt bergverksdokument, møter du et språk som ikke lenger er i bruk. Gruveordboka forklarer 97 av begrepene — fra stoll og strosse til fahlbånd, gehalt og mutbare mineraler — og er søkbar og filtrerbar.

Hvert oppslag har engelsk og tysk motstykke. Det er ikke pyntearbeid: mye av det norske bergverksspråket kom hit med saksiske bergmenn, og tyske ord som Stollen, Strosse og Gehalt ligger rett under de norske.

Ordboka er åpen for alle, uten innlogging.

Norsk bergverksspråk er i stor grad arvet fra saksiske bergmenn på 1500- og 1600-tallet, og interessen for gamle gruver stopper ikke ved grensa. De første innleggene finnes derfor nå også på engelsk og tysk.

Oversettelsene ligger i nettstedets egen database, ikke hos en ekstern oversettelsestjeneste. Det er et bevisst valg: tjenester som mellomlagrer sidene på egne servere kan lekke innhold som ligger bak innlogging. Anonymiseringen og tilgangsnivåene er de samme i alle tre språkversjonene.

Flere innlegg kommer etter hvert.

Tre innlegg er kommet til siden forrige påfylling. #018 i Trøndelag er en liten kis- og kobberforekomst med to hundre års opphold og fire marginale driftsforsøk. #021 i Oslo er blant landets eldste dokumenterte jerngruver, med spor tilbake til 1530-tallet.

#030 i Møre og Romsdal åpner et nytt fylke i arkivet: et olivinbrudd i tre etasjer, drevet med rom-og-pilar-bryting fram til 1979, og nedlagt fordi utskipingen aldri holdt mål.

Låsene i innleggene har fortalt hva som ligger bak dem, men ikke hvordan du kommer dit. Nå har hver av dem fått en knapp som tar deg rett til riktig nivå — gratis konto, Utforsker eller Ekspedisjon — med planen ferdig valgt.

Endringen er rullet ut på samtlige gruveinnlegg. Er du allerede innlogget, forsvinner knappene av seg selv.

Oversikten over hva de tre nivåene gir, ligger fortsatt på Medlemskap.

Den største påfyllingen i arkivet så langt. Tjue nedlagte gruver er publisert, fra sølvstollene i Buskerud og svovelkisgruvene i Nordland til talkum i Hardanger, wolfram i Rogaland og kobber i høyfjellet på Røros.

De står uten navn. Anleggene er usikrede — åpne synker, vannfylte sjakter, sammenraste orter — og et navn i en tittel er nok til at noen finner veien inn. Derfor er tittelen et nummer og et fylke, og hverken kommune, verksnavn, adkomst eller kart er en del av den åpne teksten. Kartreferanser publiseres ikke i det hele tatt.

Innholdet ligger i tre lag: grunnfakta og en åpen innledning for alle, historikk og geologi bak gratis konto, hele bildearkivet på Utforsker, og gruvas navn med kildereferanser på Ekspedisjon. Alle ligger samlet på Nedlagte gruver.

Arkivet har til nå handlet om det som er slutt. Nå er også seks gruver i drift lagt inn: Kvannevann i Dunderlandsdalen, Trælen på Senja, Tellnes i Sokndal, Nabbaren på Stjernøya, Engebøfjellet i Vevring og Nussir ved Repparfjorden.

Jern, grafitt, titan, nefelinsyenitt, granat og kobber — fra verdens rikeste grafittforekomst i drift til den mest omstridte gruva i landet.

Disse sidene er helt åpne, uten innlogging. Opplysningene bygger på selskapenes egne kilder og offentlige registre, ikke på befaring: gruver i drift er stengte arbeidsplasser, og det finnes ingen bilder fra dem her. Samlet ligger de på Aktive gruver.

To anlegg til er lagt inn i arkivet. Fosdalen jernmalmgruver i Malm var Norges største underjordiske jernmalmgruve, med hovedsjakt ned til 1 176 meter og om lag 35 millioner tonn råmalm ut av fjellet mellom 1906 og 1997.

Sinkgruvene i Allmannajuvet i Sauda er kontrasten: atten års drift fra 1881, omkring 12 000 tonn malm, og et anlegg som består av flere stoller og synker snarere enn én gruve.

Med disse to teller museumsgruvene i arkivet sju anlegg.

Gruver i Norge er i lufta. Arkivet åpner med fem gruver som alle drives som museum eller besøksgruve i dag, og som derfor kan omtales med navn og sted: Hovedgruva i Folldal, Åmdals Verk, Modum Blaafarveværk, Kongens gruve på Kongsberg og Olavsgruva og Nyberget på Røros.

Til sammen spenner de fra 1623 til 1972 — sølv, kobber og kobolt, fra fyrsetting til trykkluft. Hvert innlegg har fakta, historikk, geologi, kilder og bilder fra befaring.

Samtidig er medlemskapet satt opp med tre nivåer: Oppdager er gratis, Utforsker gir hele bildearkivet og full historikk, og Ekspedisjon gir tilgang til kildereferansene. Grunnfakta og innledende tekst er åpent for alle.