Kategori: Nyhet

Nyheter fra Gruver i Norge. Det nyeste innlegget i denne kategorien vises automatisk i nyhetsfeltet på forsiden.

  • Uke 38 — to gruver til i arkivet

    To gruver er lagt til i arkivet denne uka. Begge er anonymisert, og oppgis derfor bare som antall: arkivet teller nå 32 gruver som ligger ute uten navn.

    Anleggene står usikret i terrenget. Grunnfakta og en innledende tekst er åpen for alle, historikk og geologi ligger bak gratis konto, bildene på Utforsker, og navn og kildereferanser på Ekspedisjon. Adkomst og kartreferanser publiseres ikke i det hele tatt.

    Alle ligger samlet under Nedlagte gruver.

  • Uke 37 — to nye gruver og en samleside for kunnskap

    To gruver er kommet inn i arkivet denne uka, én med navn og én uten.

    Knaben molybdengruver i Kvinesdal var Vest-Europas største molybdensulfidgruve, i drift fra 1885 til 1973 og bombet to ganger av allierte fly i 1943. I dag er anlegget museum og besøksgruve.

    I tillegg er det lagt til én anonymisert gruve. Arkivet teller nå 30 gruver som ligger ute uten navn.

    Forskjellen i omtale er ikke tilfeldig. Knaben er sikret, tilrettelagt og åpen for publikum, og da er navnet en del av historien. De anonymiserte gruvene står usikret i terrenget, og oppgis bare med nummer, fylke og malm. Navn, kommune og kilder ligger bak Ekspedisjon, og adkomst og kartreferanser publiseres ikke i det hele tatt. Alle ligger under Nedlagte gruver.

    Nettstedet har også fått en ny samleside: Kunnskap samler gruveordboka, tidslinja over norsk bergverkshistorie og statistikken over mineralproduksjonen i dag. Tre verktøy som til nå har ligget hver for seg, med én vei inn. Siden kommer til å vokse.

  • Ny side: tidslinje over norsk bergverkshistorie

    Arkivet har fått to nye oppslagsverk. Det ene er en tidslinje over norsk bergverkshistorie — femti milepæler i kronologisk orden, fra bronsealderuttaket ved Hunn til kulldrifta på Svalbard som ble avviklet i fjor.

    Hendelsene kan filtreres på type. Velger du Metode, får du hele den tekniske utviklingen på ti punkter: fra bål mot bergveggen, via krutt og dynamitt, til flotasjon og mekanisert storskaladrift. Det er en av de tydeligste måtene å se hvor brått bergarbeidet endret karakter på under hundre år.

    Nederst på siden ligger driftsperiodene til alle museumsgruvene i arkivet, tegnet som bjelker på samme akse. Sammenstillingen sier noe tall alene ikke gjør: Kongsberg drev i 335 år, Allmannajuvet i atten. Tidslinja krever gratis konto — den tar under ett minutt å opprette, og låser samtidig opp historikken og geologien på alle gruvene i arkivet.

    Samtidig er gruveordboka utvidet til 97 begreper, med engelsk og tysk motstykke til hvert ord. Norsk bergverksspråk er i stor grad saksisk tysk, og ordboka viser hvor mye av 1600-tallets fagspråk som fortsatt står i fjellveggen — og i mineralloven. Den er åpen for alle, uten konto.

  • Hva Norge tar ut av fjellet — tallene for 2024

    Gruvedrift i Norge blir ofte omtalt som noe som var. Tallene sier noe annet. Ny side: Mineralproduksjon i Norge, med omsetning, volum og sysselsetting fordelt på fem mineralgrupper.

    14,4 milliarder kroner i omsetning, 81 millioner tonn byggeråstoff og 4 596 årsverk. Tallene er for 2024 og hentet fra Direktoratet for mineralforvaltnings årsrapport.

    Siden henger sammen med Aktive gruver: der finner du anleggene, her finner du hva næringa samlet henter ut. Åpen for alle.

  • Uke 36 — fire nye gruver i arkivet

    Fire nedlagte gruver er kommet inn i arkivet denne uka. Som alltid står de uten navn: nummeret, fylket og driftsperioden er alt som oppgis åpent. Navnet ligger bak Ekspedisjon, sammen med kildene.

    #020 er i tillegg den første som finnes i engelsk og tysk utgave. Med disse fire teller arkivet 27 nummererte nedlagte gruver, i tillegg til museumsgruvene og gruvene i drift.

    Alle ligger under Nedlagte gruver.

  • Gruveordbok: 97 begreper fra bergverksspråket

    Leser du et gammelt bergverksdokument, møter du et språk som ikke lenger er i bruk. Gruveordboka forklarer 97 av begrepene — fra stoll og strosse til fahlbånd, gehalt og mutbare mineraler — og er søkbar og filtrerbar.

    Hvert oppslag har engelsk og tysk motstykke. Det er ikke pyntearbeid: mye av det norske bergverksspråket kom hit med saksiske bergmenn, og tyske ord som Stollen, Strosse og Gehalt ligger rett under de norske.

    Ordboka er åpen for alle, uten innlogging.

  • Arkivet på engelsk og tysk

    Norsk bergverksspråk er i stor grad arvet fra saksiske bergmenn på 1500- og 1600-tallet, og interessen for gamle gruver stopper ikke ved grensa. De første innleggene finnes derfor nå også på engelsk og tysk.

    Oversettelsene ligger i nettstedets egen database, ikke hos en ekstern oversettelsestjeneste. Det er et bevisst valg: tjenester som mellomlagrer sidene på egne servere kan lekke innhold som ligger bak innlogging. Anonymiseringen og tilgangsnivåene er de samme i alle tre språkversjonene.

    Flere innlegg kommer etter hvert.

  • Tre nye gruver — og et nytt fylke i arkivet

    Tre innlegg er kommet til siden forrige påfylling. #018 i Trøndelag er en liten kis- og kobberforekomst med to hundre års opphold og fire marginale driftsforsøk. #021 i Oslo er blant landets eldste dokumenterte jerngruver, med spor tilbake til 1530-tallet.

    #030 i Møre og Romsdal åpner et nytt fylke i arkivet: et olivinbrudd i tre etasjer, drevet med rom-og-pilar-bryting fram til 1979, og nedlagt fordi utskipingen aldri holdt mål.

  • Lås opp der du står

    Låsene i innleggene har fortalt hva som ligger bak dem, men ikke hvordan du kommer dit. Nå har hver av dem fått en knapp som tar deg rett til riktig nivå — gratis konto, Utforsker eller Ekspedisjon — med planen ferdig valgt.

    Endringen er rullet ut på samtlige gruveinnlegg. Er du allerede innlogget, forsvinner knappene av seg selv.

    Oversikten over hva de tre nivåene gir, ligger fortsatt på Medlemskap.

  • Tjue nedlagte gruver — og hvorfor de står uten navn

    Den største påfyllingen i arkivet så langt. Tjue nedlagte gruver er publisert, fra sølvstollene i Buskerud og svovelkisgruvene i Nordland til talkum i Hardanger, wolfram i Rogaland og kobber i høyfjellet på Røros.

    De står uten navn. Anleggene er usikrede — åpne synker, vannfylte sjakter, sammenraste orter — og et navn i en tittel er nok til at noen finner veien inn. Derfor er tittelen et nummer og et fylke, og hverken kommune, verksnavn, adkomst eller kart er en del av den åpne teksten. Kartreferanser publiseres ikke i det hele tatt.

    Innholdet ligger i tre lag: grunnfakta og en åpen innledning for alle, historikk og geologi bak gratis konto, hele bildearkivet på Utforsker, og gruvas navn med kildereferanser på Ekspedisjon. Alle ligger samlet på Nedlagte gruver.

error: Content is protected !!