Stikkord: Titan

  • Nedlagt titangruve #024 — Rogaland

    Nedlagt titangruve #024 — Rogaland

    Fakta

    Fylke

    Rogaland

    Type

    Underjordsdrift · 8 til ca. 20 åpninger i dalføret

    Malm

    Ilmenitt · titanjernmalm

    Driftsperiode

    1863–ca. 1875/76

    Samlet uttak

    Ca. 80 000–90 000 tonn malm eksportert

    Status

    Nedlagt · åpninger sperret · ferdsel under jord frarådes

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er stedet der norsk jernmalmeksport i industriell skala begynte. Drifta varte i tretten år, fra 1863 til midten av 1870-tallet, og i den tida ble det skipet ut et sted mellom åtti og nitti tusen tonn malm.

    Bak sto engelsk kapital. Et selskap med base i Yorkshire kjøpte rettighetene i 1863, og i løpet av det første året var rundt åtte gruveåpninger i drift. Over hele driftsperioden oppgir enkelte kilder opptil tjue åpninger, store og små.

    Det virkelig bemerkelsesverdige er infrastrukturen. Selskapet bygde sin egen jernbane på rundt åtte kilometer fra gruvene ned til en eksporthavn, ferdig i 1870, og satte i 1874 regionens første damplokomotiv i drift på den. Malmen gikk med skip til England.

    Og det var nettopp der problemet lå: ilmenitten krevde høyere smeltetemperatur enn norske jernverk kunne håndtere på den tida. Malmen måtte ut av landet for å bli noe. Det gjorde drifta sårbar, og i 1875–76 var det over.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.


    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · gruveåpninger, banetrase og daganlegg

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruveåpningene er sperret, og ferdsel inne i gruvegangene frarådes av sikkerhetshensyn. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Engebøfjellet, Vevring

    Fakta

    Kommune

    Sunnfjord, Vestland

    Type

    Dagbrudd i første fase · underjordsdrift planlagt senere

    Mineral

    Rutil (titan) og granat, i eklogitt

    I drift

    Produksjonsstart desember 2024 · offisiell åpning våren 2025

    Selskap

    Nordic Mining ASA, ved datterselskapet Nordic Rutile AS

    Omfang

    Om lag 170 arbeidsplasser · anslått grunnlag for rundt 50 års drift

    Om gruva

    Engebøfjellet reiser seg på nordsida av Førdefjorden ved Vevring, og inneholder en av verdens største kjente rutilforekomster. Her har Nordic Mining bygget landets første helt nye metallgruve på flere tiår — og skapt den skarpeste miljøkonflikten norsk bergindustri har stått i.

    To produkter skal ut av fjellet: rutil, som er nær ren titandioksid og går til pigment og titanmetall, og granat, som selges til vannstråleskjæring, sandblåsing og vannrensing. Granaten kom først i produksjon; rutilkretsen har tatt lengre tid å få til å virke som forutsatt.

    Drifta starter som dagbrudd oppe på fjellet, med planlagt overgang til underjordsdrift når bruddet er drevet ned. Anlegget gir om lag 170 arbeidsplasser i en kommune som har mistet mange.

    Bilder fra gruva

    Ingen bilder i arkivet

    Gruver i Norge bygger på Gruvejegerens egne befaringer i forlatte og nedlagte anlegg. En gruve i drift er en arbeidsplass med sperret adkomst, og fotografering skjer bare på selskapets premisser. Sidene om de aktive gruvene står derfor uten bildearkiv, og er skrevet på offentlig tilgjengelige kilder.

    Historien

    Funnet i fjellet

    Rutilen i Engebøfjellet ble påvist på 1970-tallet, i en tid da NGU kartla eklogittene på Vestlandet systematisk. Forekomsten ble liggende i flere tiår før Nordic Mining tok den opp igjen fra midten av 2000-tallet og begynte arbeidet med konsekvensutredning og reguleringsplan.

    Tillatelsene

    I april 2015 ga Klima- og miljødepartementet utslippstillatelse for deponering av avgangsmasser i Førdefjorden — mot rådet fra Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. Driftskonsesjonen kom i 2020, endelig tillatelse i 2022, og utbyggingen startet like etter. Produksjonen kom i gang i desember 2024, med offisiell åpning våren 2025.

    Striden om fjorden

    Sjødeponiet er kjernen i konflikten. Ved fullt utbygd drift vil det dekke om lag tre kvadratkilometer av fjordbunnen. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom aksjonerte mot anlegget og gikk til søksmål mot staten. Oslo tingrett frifant staten i januar 2024, men saken gikk videre.

    I mars 2025 slo EFTA-domstolen fast at økonomiske hensyn ikke i seg selv kan begrunne slik deponering. Borgarting lagmannsrett kom i august 2025 til at tillatelsen var i strid med vanndirektivet og vannforskriften, og 17. juni 2026 stadfestet Høyesterett at utslippstillatelsen er ugyldig.

    Etter dommen

    Dommen stanset ikke drifta. Nordic Mining søkte umiddelbart om midlertidig tillatelse, og 29. juni 2026 ga Klima- og miljødepartementet selskapet adgang til å fortsette deponeringen mens en ny søknad behandles. SV har varslet at de vil ta saken inn for kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Parallelt går en egen rettssak om hvem som har rettighetene til granaten i forekomsten.

    Geologi

    Engebøfjellet består av eklogitt — en av de mest bemerkelsesverdige bergartene en kan stå på i Norge. Den ble dannet da den vestlige gneisregionen ble dratt ned til ekstreme dyp under den kaledonske kollisjonen mellom Baltika og Laurentia, utsatt for trykk som svarer til over hundre kilometers dyp, og deretter løftet tilbake til overflaten. Resultatet er en tung, grønn og rødflekket bergart av omfacitt og granat.

    Titanet sitter som rutil, TiO2, i mengder som gjør forekomsten større enn noen annen kjent rutilforekomst i landet. Granaten, som ellers ville vært avfall, er selv en salgsvare fordi den er hard og skarpkantet.

    Drifta i dag

    Malmen tas ut i dagbrudd, knuses og males, og mineralene skilles fra hverandre ved magnetisk og elektrostatisk separasjon og flotasjon i prosessanlegget nede ved fjorden. Ferdig vare skipes ut fra egen kai.

    Oppstarten har vært tyngre enn planlagt. Selskapet har meldt om forsinkelser i rutilproduksjonen, svært anstrengt likviditet og behov for ny kapital. Engebø er dermed både den nyeste gruva i landet og den mest uavklarte — driftsmessig, økonomisk og juridisk står mye fortsatt åpent.

    Kilder

    • Store norske leksikon: «Gruvekonflikten i Førdefjorden» og «Engebøfjellet»
    • Høyesterett: dom HR-2026-1360, avsagt 17. juni 2026
    • NRK Vestland: løpende dekning av gruvedrifta ved Førdefjorden
    • Nordic Mining ASA: produksjonsoppdateringer 2025–2026
    • Adresseavisen: «Tidslinje i Førdefjorden-saken»

    Om aktive gruver

    En gruve i drift er et lukket industriområde. Verken innganger, stoller eller anleggsveier er tilgjengelige for besøkende, og Gruvejegeren oppgir ikke adkomst til noen av dem. Opplysningene her bygger på selskapenes egen informasjon, offentlige vedtak og publiserte kilder — og kan endre seg raskt, for drift, eierskap og tillatelser er i stadig bevegelse.

    Har du korrigeringer, eller bilder fra drifta du kan dele, ta gjerne kontakt.

  • Tellnes, Sokndal

    Fakta

    Kommune

    Sokndal, Rogaland

    Type

    Dagbrudd · tidligere underjordsdrift i Storgangen

    Malm

    Ilmenitt — titan, med jern og vanadium

    I drift

    Selskapet fra 1902 · Tellnes fra 1960

    Selskap

    Titania AS — eid av Kronos Worldwide fra 1989

    Produksjon

    I størrelsesorden 600 000 tonn ilmenittkonsentrat i året · ca. 250 ansatte

    Om gruva

    Fire kilometer nordøst for Jøssingfjorden ligger Tellnes, et dagbrudd som er skåret ned i et av de merkeligste bergartskompleksene i Norge. Her tas det ut ilmenitt — titanjernmalm — fra det som regnes som verdens største kjente forekomst av sitt slag.

    Titania AS flytter i størrelsesorden to millioner tonn malm og halvannen million tonn gråberg i året, og produserer av dette rundt 600 000 tonn ilmenittkonsentrat. Det går til framstilling av titandioksid — hvitpigmentet som finnes i maling, plast, papir, solkrem og tannkrem. Rundt 250 mennesker er ansatt, og bedriften er den klart største arbeidsgiveren i Sokndal.

    Sammen med Rana Gruber er Titania i dag en av bare to bedrifter i Norge med sammenhengende uttak av metallisk malm.

    Bilder fra gruva

    Ingen bilder i arkivet

    Gruver i Norge bygger på Gruvejegerens egne befaringer i forlatte og nedlagte anlegg. En gruve i drift er en arbeidsplass med sperret adkomst, og fotografering skjer bare på selskapets premisser. Sidene om de aktive gruvene står derfor uten bildearkiv, og er skrevet på offentlig tilgjengelige kilder.

    Historien

    Aktieselskabet Titania

    Selskapet ble stiftet i 1902 som Aktieselskabet Titania, og drifta lå først i Sandbekk-området — i Blåfjell og i Storgangen, der malmen ble tatt ut under jord. Titan var lenge et vanskelig metall å gjøre noe fornuftig med, og drifta gikk trangt til den moderne pigmentindustrien vokste fram.

    I 1927 kjøpte amerikanske National Lead Company — senere NL Industries — aksjemajoriteten. Selskapet fikk dermed tidlig et internasjonalt eierskap som det har hatt siden.

    Funnet i 1954

    Tellnesforekomsten ble påvist i 1954, og viste seg å være i en helt annen størrelsesorden enn alt annet i distriktet. Anlegget kom i drift i 1960, og fra 1965 var Tellnes eneste aktive brudd. Gruvene ved Sandbekk ble avviklet, og med dem den underjordiske drifta.

    Avgangen og striden om fjorden

    Sand og slam fra oppredningen ble lenge sluppet rett i Jøssingfjorden. Utover 1980-tallet ble deponeringen flyttet til dypere sjøområder utenfor, og fra 1994 til et landdeponi ved Lundetjern. Titania ble et av de mest omstridte industrianleggene i landet; Natur og Ungdoms aksjoner mot fjorddeponiet hører med til norsk miljøvernhistorie.

    Striden er ikke over. I 2019 gikk det et brudd i avgangsdeponiet som berørte en drikkevannskilde, og støvplager fra anlegget er et tilbakevendende tema for naboene.

    Kronos

    Amerikanske Kronos Worldwide overtok kontrollen i 1989. Titania AS og Kronos Titan AS i Fredrikstad inngår i samme konsern, slik at malmen fra Dalane følger en kjede fra brudd til ferdig pigment innenfor én eierstruktur.

    Geologi

    Tellnes ligger i Rogalands anortosittprovins, et enormt kompleks av dypbergarter som størknet omkring 930 millioner år tilbake, da et fjellkjedebelte ble strukket og tynt og smelte fra dypet trengte opp i skorpa. Malmen er en ilmenittnoritt: en mørk, tung bergart der ilmenitt — jerntitanoksid — opptrer som en bestanddel i selve bergarten, ikke som årer eller ganger.

    Reservene er anslagsvis 300–400 millioner tonn med rundt 18 prosent titandioksid. Det er lave tall på papiret, men fordi malmkroppen er så stor og så jevn, lar den seg drive i dagen med store maskiner og lave kostnader per tonn.

    Drifta i dag

    Malmen bores og sprenges i paller i dagbruddet, kjøres til knuseverk og males ned før ilmenitten skilles fra ved en kombinasjon av magnetisk separasjon, elektrostatisk separasjon og flotasjon. Ved siden av ilmenittkonsentratet tas det ut biprodukter av magnetitt og sulfider. Ferdig konsentrat kjøres til utskipingsanlegget i Jøssinghavn innerst i Jøssingfjorden.

    Med de kjente reservene har bruddet en levetid som måles i tiår. Spørsmålet som med jevne mellomrom dukker opp i Dalane, er hva som skjer når dagbruddet blir så dypt at forholdet mellom gråberg og malm ikke lenger går opp.

    Kilder

    • Store norske leksikon: «Titania» og «Tellnes»
    • Norsk Bergverksmuseum: «Titania sin gruvevirksomhet i Sokndal»
    • NGU: I fokus nr. 9 — «Titan: fra stein til tannpasta»
    • Direktoratet for mineralforvaltning: Harde fakta om mineralnæringen 2024

    Om aktive gruver

    En gruve i drift er et lukket industriområde. Verken innganger, stoller eller anleggsveier er tilgjengelige for besøkende, og Gruvejegeren oppgir ikke adkomst til noen av dem. Opplysningene her bygger på selskapenes egen informasjon, offentlige vedtak og publiserte kilder — og kan endre seg raskt, for drift, eierskap og tillatelser er i stadig bevegelse.

    Har du korrigeringer, eller bilder fra drifta du kan dele, ta gjerne kontakt.

error: Content is protected !!