Kategori: Rogaland

Om gruva

Fire kilometer nordøst for Jøssingfjorden ligger Tellnes, et dagbrudd som er skåret ned i et av de merkeligste bergartskompleksene i Norge. Her tas det ut ilmenitt — titanjernmalm — fra det som regnes som verdens største kjente forekomst av sitt slag.

Titania AS flytter i størrelsesorden to millioner tonn malm og halvannen million tonn gråberg i året, og produserer av dette rundt 600 000 tonn ilmenittkonsentrat. Det går til framstilling av titandioksid — hvitpigmentet som finnes i maling, plast, papir, solkrem og tannkrem. Rundt 250 mennesker er ansatt, og bedriften er den klart største arbeidsgiveren i Sokndal.

Sammen med Rana Gruber er Titania i dag en av bare to bedrifter i Norge med sammenhengende uttak av metallisk malm.

Bilder fra gruva

Historien

Aktieselskabet Titania

Selskapet ble stiftet i 1902 som Aktieselskabet Titania, og drifta lå først i Sandbekk-området — i Blåfjell og i Storgangen, der malmen ble tatt ut under jord. Titan var lenge et vanskelig metall å gjøre noe fornuftig med, og drifta gikk trangt til den moderne pigmentindustrien vokste fram.

I 1927 kjøpte amerikanske National Lead Company — senere NL Industries — aksjemajoriteten. Selskapet fikk dermed tidlig et internasjonalt eierskap som det har hatt siden.

Funnet i 1954

Tellnesforekomsten ble påvist i 1954, og viste seg å være i en helt annen størrelsesorden enn alt annet i distriktet. Anlegget kom i drift i 1960, og fra 1965 var Tellnes eneste aktive brudd. Gruvene ved Sandbekk ble avviklet, og med dem den underjordiske drifta.

Avgangen og striden om fjorden

Sand og slam fra oppredningen ble lenge sluppet rett i Jøssingfjorden. Utover 1980-tallet ble deponeringen flyttet til dypere sjøområder utenfor, og fra 1994 til et landdeponi ved Lundetjern. Titania ble et av de mest omstridte industrianleggene i landet; Natur og Ungdoms aksjoner mot fjorddeponiet hører med til norsk miljøvernhistorie.

Striden er ikke over. I 2019 gikk det et brudd i avgangsdeponiet som berørte en drikkevannskilde, og støvplager fra anlegget er et tilbakevendende tema for naboene.

Kronos

Amerikanske Kronos Worldwide overtok kontrollen i 1989. Titania AS og Kronos Titan AS i Fredrikstad inngår i samme konsern, slik at malmen fra Dalane følger en kjede fra brudd til ferdig pigment innenfor én eierstruktur.

Geologi

Tellnes ligger i Rogalands anortosittprovins, et enormt kompleks av dypbergarter som størknet omkring 930 millioner år tilbake, da et fjellkjedebelte ble strukket og tynt og smelte fra dypet trengte opp i skorpa. Malmen er en ilmenittnoritt: en mørk, tung bergart der ilmenitt — jerntitanoksid — opptrer som en bestanddel i selve bergarten, ikke som årer eller ganger.

Reservene er anslagsvis 300–400 millioner tonn med rundt 18 prosent titandioksid. Det er lave tall på papiret, men fordi malmkroppen er så stor og så jevn, lar den seg drive i dagen med store maskiner og lave kostnader per tonn.

Drifta i dag

Malmen bores og sprenges i paller i dagbruddet, kjøres til knuseverk og males ned før ilmenitten skilles fra ved en kombinasjon av magnetisk separasjon, elektrostatisk separasjon og flotasjon. Ved siden av ilmenittkonsentratet tas det ut biprodukter av magnetitt og sulfider. Ferdig konsentrat kjøres til utskipingsanlegget i Jøssinghavn innerst i Jøssingfjorden.

Med de kjente reservene har bruddet en levetid som måles i tiår. Spørsmålet som med jevne mellomrom dukker opp i Dalane, er hva som skjer når dagbruddet blir så dypt at forholdet mellom gråberg og malm ikke lenger går opp.

Kilder

• Store norske leksikon: «Titania» og «Tellnes»
• Norsk Bergverksmuseum: «Titania sin gruvevirksomhet i Sokndal»
• NGU: I fokus nr. 9 — «Titan: fra stein til tannpasta»
• Direktoratet for mineralforvaltning: Harde fakta om mineralnæringen 2024