Kategori: Buskerud

Om gruva

Dette er én gruve, men navnet dekker mer enn selve hovedgruva. Rundt den ligger fire mindre drifter — én mot nord, én mot sør, én mot øst og én mot vest — som ble drevet på det samme gangdraget og regnes med i det samme anlegget. Det er en av de eldste gruvene i dette sølvfeltet, funnet bare sju år etter at drifta i distriktet kom i gang.

Under jord merkes alderen godt. De eldste partiene er fyrsatt: veggene har den glatte, bølgede overflaten som varmen og vannet gir, og taket er sotet svart etter bålene. Lenger inne skifter berget karakter — ru bruddflater og borehull viser hvor drifta ble tatt opp igjen med krutt og senere dynamitt, mer enn to hundre år etter at gruva ble åpnet.

Gruva står i forbindelse med en lang stoll som ble drevet inn under feltet for å losse vann og gi luft. Gjennomslaget mellom stollen og gruva er et av de tydeligste sporene etter at anlegget ble modernisert i sin siste driftsfase.

Gruva har tysk navn, slik nesten alle gruvene ved dette verket har. Den inngår ikke i museumsdriften og er ikke sikret. Åpningene er ikke skiltet, og deler av anlegget står med vann, ved 346m dyp.

Bilder fra gruva

Alle foto ©Gruvejeger.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Om stollen

En stoll er ikke en gruve. Den er infrastrukturen: en tilnærmet horisontal tunnel drevet inn i fjellet for å lede vannet ut av gruvene ovenfor, frakte malmen ut og trekke luft gjennom systemet. Denne er av den store typen — en hovedstoll som betjente et helt gruvefelt, ikke én enkelt gruve.

Den ble vedtatt anlagt tidlig på 1700-tallet og drevet framover gjennom generasjoner. Etter en periode med rik drift lå den lenge nesten ubrukt. På 1800-tallet ble et parti av den leid ut som ølkjeller til et bryggeri.

Da feltet fikk sin siste driftsperiode ble stollen ryddet og det ble lagt jernbane inn i den — først med hest, senere med bensinlokomotiv. Sporvidden var smal og traseen full av kurver og stigninger, og banen var omdiskutert allerede da den ble bygd.

Stollen er ikke sikret og inngår ikke i museumsdriften i området. Den er en arbeidsvei inn i et gruvesystem, ikke en publikumsgruve, og den fører forbi åpninger opp mot gruver som står tomme.

Bilder fra stollen

3 av 41 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Om stollen

Stollen er innslaget til en gangdrift i et av landets rikeste sølvfelt. Den er ikke lang målt mot hovedstollene i distriktet, men den fører inn til en gang som ble drevet under jord, og den ligger i et felt der bratt terreng gjorde det naturlig å drive inn fra siden framfor å synke ned ovenfra.

Utenfor stollmunningen ligger tippen. Den var i tiårene etter nedleggelsen et kjent mål for mineralsamlere — små stuffer med tråd- og spydsølv ble funnet her på 1970- og 1980-tallet.

Det mest bemerkelsesverdige i denne stollen er likevel ikke sølvet. Tvers gjennom fjellet står en gang av en helt annen bergart enn alt annet i området: en mørk, finkornet, omtrent femti centimeter mektig gang som er ført opp fra mantelen. Den ble beskrevet i internasjonal faglitteratur så sent som i 2020.

Stollen er ikke sikret og ikke tilrettelagt. Feltet rundt har mange åpninger, og flere av dem er synker. Stollen i dag er stengt av og det foregår aktiv drift.

Bilder fra stollen

Alle foto ©Gruvejeger.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Om gruva

Dette er ikke én gruve, men ni. De ligger på rekke og rad langs et gangdrag som følger fjellet østover og vestover, og skiller seg dermed fra hovedfeltet i distriktet, der gangene ble fulgt nord–sør. Anlegget hører til det samme statlige sølvverket, men ble drevet i utmarka et godt stykke unna bergstaden.

Det som gjør stedet uvanlig, er stollene. Den lengste går om lag 1 400 meter innover i fjellet, en annen rundt 1 000 meter. De er drevet for å avvanne og lufte gruvene, og til sammen binder de anlegget sammen under bakken. Flere synker og sjakter forbinder nivåene vertikalt.

De eldste partiene er fyrsatt. Veggene har den glatte, bølgede profilen metoden gir, og taket er svart av sot. Enkelte steder står hyllene der veden ble stablet, fortsatt inne i berget. De yngste partiene er sprengt, og forskjellen er lett å se: ru bruddflater, borehull og etterlatt utstyr fra en helt annen tid.

Inne i gruvene ligger gjenstander igjen etter arbeidet — lampekanner i store mengder, en gammel trillebår, en tønne som ble brukt til å heise stein. Ved innslaget til den lengste stollen står tømmerbygningen der arbeidsfolka bodde i ukene, med den opprinnelige rominndelingen bevart.

Gruvene har tyske navn, som nesten alle gruvene ved dette verket. Anlegget inngår ikke i museumsdriften og er ikke sikret. Flere innslag står med vann i munningen og er vanskelige å få øye på i terrenget.

Bilder fra gruva

Alle foto ©Gruvejeger.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Om gruva

Dette er ikke blant de store navnene i sitt gruvefelt. Den står ikke på turskiltene, den har ingen oppslagstavle, og den nevnes sjelden i oversiktene over området. Men den er der, og stollen står fortsatt åpen.

NGU beskriver anlegget kort og presist: en kort stoll som leder inn til en dyp synk. Det stemmer med det man møter inne. Selve stollgangen er kort og lav, drevet i smal profil, og den ender i et rom der gulvet forsvinner. Synken er ikke sikret på noen måte.

I databasen er navnet delt i to forekomstområder — et eldre og et nyere anlegg noen hundre meter fra hverandre. Bare det nyere har registrert stoll. Det eldre består av synker og skjerp.

Dette er en typisk gruve for feltet sitt i den forstand at den er liten. Feltet består av rundt 25 gruver og omkring 100 skjerp, og de fleste av dem er akkurat dette: et hull i fjellet der noen fulgte en ertsgang så langt det svarte seg, og så ga opp.

Bilder fra gruva

1 av 12 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---