Fakta
Fylke
Telemark
Type
Underjordsdrift og dagbrudd · taubane til smelteverk
Malm
Nikkelholdig sulfidmalm · noe kobber og kobolt
Driftsperioder
1859–1884 og 1916–1919
Gehalt
Ca. 1,1 % Ni · 0,5 % Cu i skeidet malm
Samlet uttak
2/3 av verkets 37 000 t · 31 % av senere 18 000 t
Identitet
Skjult — krever Ekspedisjon
Om gruva
Nikkel er et av de malmslagene som får minst plass i norsk gruvehistorie, og det er urettferdig. Dette var hovedgruva i et av landets tidlige nikkelverk — den drev to tredjedeler av all produksjon i verkets første periode, og næsten en tredjedel i den andre.
Gehalten var ikke imponerende: rundt 1,1 prosent nikkel og en halv prosent kobber i skeidet malm. Men nikkel var et metall med framtid, og det var her, ved denne gruva, at en av 1800-tallets norske geologer gjorde tidlige observasjoner av hvordan sulfider skiller seg ut fra silikatsmelte — en observasjon som hører hjemme i lærebøkene.
Den andre driftsperioden endte med noe som var moderne for sin tid: en elektrisk smelteovn, installert i 1918–19, som behandlet 1 227 tonn malm og utvant nikkel-kobber-matte. Malmen kom med taubane fra gruva til smelteverket.
Interessen for forekomsten har ikke gitt seg. Muterettighetene gikk til et stort norsk industrikonsern i 1968 og ble oppgitt i 1973; nye mutinger kom i 2004–05, og i 2007 ble det tatt prøver med gehalter opp mot 2,88 prosent nikkel og gjennomført diamantboringer. Det ble ved undersøkelser.
Bilder fra gruva
Alle foto ©Gruvejeger.
Historikk og geologi
Krever gratis konto
Fullt bildearkiv · gruveområde og daganlegg
Krever Utforsker
Gruvas navn og kildereferanser
Krever Ekspedisjon
Om navn, adkomst og kart
Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruva er ikke tilrettelagt, ikke sikret og ikke et museum, og eierforholdene til gruveområdet er uavklart. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.