Gruver i Norge

Stikkord: Molybden

  • Nedlagt molybdengruve #033 — Agder

    Nedlagt molybdengruve #033 — Agder

    Fakta

    Fylke

    Agder · høyfjell

    Type

    Underjordsdrift · én av tre hovedmalmkropper i et større molybdenfelt

    Malm

    Molybdenglans (MoS₂) i granitt · gehalt under 0,2 %

    Driftsperioder

    Første verdenskrig og årene etter · på nytt 1951–1954

    Samlet uttak

    Ikke oppgitt særskilt — regnet inn i feltets samlede tall

    Status

    Nedlagt · usikret · ikke tilrettelagt

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Denne gruva ligger midt i en historie som stort sett blir fortalt om naboen. Feltet den hører til er et av landets viktigste molybdenområder, og tre malmkropper bar nesten hele produksjonen der. Dette er den ene av de tre som aldri ble den store.

    Selskapet som drev her ble stiftet under molybdenrushet i første verdenskrig. Prisen på molybdenglans lå på litt over én krone kiloen tidlig i 1913 og var oppe i nærmere tretti kroner et par år senere — panserstål og kanonrør krevde metallet, og engelske og tyske oppkjøpere overbød hverandre. Et titalls selskaper kom i drift i heia samtidig, og de fleste av dem levde to–tre år. Dette var ett av de få unntakene. Drifta her varte vesentlig lenger enn hos småselskapene rundt.

    Siste kapittel kom i 1951, da gruva ble tatt opp igjen og drevet til 1954 som tilleggsdrift ved siden av hovedgruva i feltet. Etter det har det ikke vært drift her.

    Malmen er molybdenglans i granitt, med den samme lave gehalten som ellers i feltet — under to promille. Det er et tall som sier noe om hva slags drift dette var: det måtte knuses og vaskes godt over ett tonn fjell for hvert par kilo konsentrat.

    Bilder fra gruva

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget er ikke sikret og ikke tilrettelagt. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se medlemskap.

  • Knaben molybdengruver, Kvinesdal

    Knaben molybdengruver, Kvinesdal

    Fakta

    Kommune

    Kvinesdal, Agder · ca. 600 moh.

    Type

    Underjordsdrift i 21 etasjer · dagbrudd · flere selvstendige gruver i feltet

    Malm

    Molybdenglans (MoS₂) · gjennomsnittlig under 0,2 %

    Driftsperiode

    1885–1973, med opphold

    Samlet uttak

    Ca. 8,6 mill. tonn malm · ca. 18 000 tonn molybdenglans (1918–1972)

    Status

    Nedlagt · museum og besøksgruve · øvrige anlegg i feltet usikret

    Om gruvene

    Knaben ligger lengst nord i Kvinesdal, om lag 600 meter over havet, med fjell på 800 til 1 000 meter rundt seg. Her ble det tatt ut molybden i 88 år, fra 1885 til driftsstansen i 1973. På det meste var Knaben II den største molybdensulfidgruva i Vest-Europa, og ved utbruddet av andre verdenskrig den eneste i drift på hele kontinentet.

    Dette er ikke én gruve. Malmen ligger i en sone på om lag seks kilometer i lengde og én i bredde gjennom Knabeheia, og under første verdenskrig ble det drevet av et titalls selskaper og et utall private skjerp langs den. Tre malmkropper bar likevel det meste: Knaben I, Kvina og Knaben II. Til sammen sto de for omkring 97 prosent av all molybden produsert i Norge mellom 1885 og 1965.

    Gehalten var lav — i snitt under 0,2 prosent MoS₂. Det måtte behandles godt over ett tonn malm for hvert par kilo molybdenglans, og derfor er det største synlige minnet etter drifta ikke selve gruva, men sanddeponiet nedenfor gruvebyen. Under jord står 21 etasjer med ganger igjen. Over bakken står vaskeriet i betong fra 1935 og heisetårnet over det.

    Bilder fra gruvene

    3 av 39 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Knaben Gruvemuseum holder til i gruveselskapets gamle administrasjonsbygg, og drives av Knabens Venner sammen med Kvinesdal kommune. Museet formidler gruvedrifta, krigshistorien og dagliglivet i gruvebyen. Et tilfluktsrom er restaurert, og andre etasje står innredet slik den var da direktøren bodde der.

    I 2008 ble en del av gruva åpnet for publikum. Omvisningen begynner i vaskeriets andre etasje, innom hovedsjakta, dynamittlageret og storknuseren, og går videre opp en bratt trapp før den kommer ut ved monumentet over gruvearbeideren. Hjelm deles ut, og gruva er bare tilgjengelig sammen med guide.

    Knaben Gruvemuseum
    Knaben, Kvinesdal kommune, Agder
    knaben.no

    Sesong og åpningstider for museet og besøksgruva varierer fra år til år — sjekk knaben.no før besøk.

    Besøksinfo

    Gruvebyen har ingen fastboende, men her er landhandel, leirskole, camping, kapell og alpinsenter, og stedet er i dag først og fremst en fritidsdestinasjon. Fra gruvebyen går det merkede stier videre inn i Knabeheia, forbi restene etter de mange småselskapene fra første verdenskrig.

    Bare besøksgruva er sikret og tilrettelagt. De øvrige gruveåpningene i heia er ikke istandsatt, og flere av dem er åpne inn i fjellet.

    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og sikkerhet

    Gruvebyen og museet er åpne for besøkende, og den tilrettelagte delen av gruva er sikret. Resten av feltet er det ikke. Gruvejegeren oppgir ikke inngangspunkter eller adkomstruter til de usikrede anleggene i Knabeheia. Innslag inn i fjellet kan ha åpne synker, dårlig luft og løst fjell innenfor. Gruvebesøk skjer med guide — se medlemskap for arkivets øvrige innhold.

  • Nedlagt wolframgruve #011 — Rogaland

    Nedlagt wolframgruve #011 — Rogaland

    Fakta

    Fylke

    Rogaland

    Type

    Underjordsdrift · stoller i dalbunn, fjellside og på heia

    Malm

    Wolframitt og molybdenglans

    Arbeidsstokk

    Over 100 mann på det meste

    Driftsperiode

    1904–1954, i flere atskilte perioder

    Samlet uttak

    33 000 tonn råmalm · 105 tonn konsentrat

    Status

    Nedlagt · øvrige åpninger i feltet usikret

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruvene

    Dette er en av de mest utilgjengelige gruvene i arkivet. Feltet ligger i en trang, veiløs dal i indre Rogaland — dalen fikk ikke bilveg før på 1970-tallet, og alt som skulle inn og ut i gruvetida måtte gå over vann eller over fjellet.

    Det er dette som skiller anlegget fra de fleste norske gruver. Malmen lå ikke bare vanskelig til — den lå i toppen av et fjell som stiger rundt 800 meter rett opp fra dalbunnen, og i sidene under. Malmen måtte bæres og kjøres ned de gamle gruvevegene før den i det hele tatt kom seg til vannet. De vegene ligger der ennå, og de er den beste inngangen til å forstå hva slags arbeid dette faktisk var.

    Det ble drevet på to mineraler: molybdenglans og wolframitt. Begge er legeringsmetaller, og begge var i praksis krigsmetaller — etterspørselen fulgte kanonene. Det forklarer hvorfor drifta her aldri fant en rolig rytme, men kom og gikk i rykk og napp gjennom femti år.

    Bilder fra gruvene

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stoller, gruveveger og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, besøksinfo og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Feltet ligger høyt og bratt, og de fleste åpningene er ikke sikret. Navn, besøksinfo og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt molybdengruve #025 — Telemark

    Nedlagt molybdengruve #025 — Telemark

    Fakta

    Fylke

    Telemark

    Type

    Underjordsdrift · stoll med hoved- og nedre nivå

    Malm

    Molybdenglans · muligens noe kobber

    Driftsperiode

    1915 (undersøkelser) – 1919

    Samlet uttak

    Del av kompleksets ca. 101 tonn molybdenglans

    Status

    Nedlagt · usikret · åpne sjakter · privat grunn

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en krigsgruve. Ikke i den forstand at det ble kjempet her, men i den forstand at den aldri hadde blitt åpnet uten en krig.

    Molybden er legeringsmetallet som gjør stål hardt nok til å være panser. Da første verdenskrig kom og stridsvognene med den, gikk molybdenprisen til værs — rundt 40 kroner kiloen for foredlet molybdenglans. Da ble det plutselig forsvarlig å drive på små, krevende forekomster som denne, høyt oppe i lia over vannet.

    Gruva er ett av flere delfelt i et større kompleks, med en hovedåpning og en nedre stoll. Hele komplekset ga rundt 101 tonn molybdenglans før det var over.

    Og det var over fort. Fra undersøkelser i 1915 til nedleggelse i 1919 gikk det knappe fire år. Da krigen tok slutt, forsvant etterspørselen, og prisen med den. Det er et mønster som gjentar seg i norske molybdengruver: de åpnet i 1915–16 og stengte i 1918–19, næsten alle sammen.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · stoll, nedre nivå og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Anlegget ligger på privat grunn, er ikke sikret og har åpne sjakter. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt molybdengruve #027 — Telemark

    Nedlagt molybdengruve #027 — Telemark

    Fakta

    Fylke

    Telemark

    Type

    Gruve- og skjerpdrift med taubane · åpning ca. 475 moh.

    Malm

    Molybdenglans (molybdenitt)

    Driftsperiode

    1916–1919 · undersøkelser fra 1915

    Arbeidsstokk

    Om lag 90 · også kvinner ved vaskeri og knuseri

    Samlet uttak

    Ca. 101 tonn molybdenglans

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Hele denne gruva er et produkt av tre år i verdenshistorien. Molybden gjør stål hardt nok til å være panser, og da stridsvognene kom under første verdenskrig, gikk prisen til værs. Da ble det plutselig regningssvarende å drive på en forekomst 475 meter opp i lia over et vann i Vest-Telemark.

    Tallene forteller historien presist: molybdenglansen ble solgt for rundt 40 kroner kiloen, mens gruvearbeiderne tjente omkring 3 kroner dagen. Det er den marginen som bærer et anlegg som dette — og som forsvinner i det øyeblikket krigen tar slutt.

    På toppåret 1917 var rundt 90 mennesker i arbeid her. Uvanlig for tida arbeidet også kvinner ved vaskeriet og knuseriet. Malmen gikk med taubane ned til tettstedet ved vannet, ble vasket der, og eksportert — mest til England.

    Til sammen ble det tatt ut om lag 101 tonn molybdenglans før driften stanset i 1919. Gruva er hovedanlegget i et kompleks som også omfatter flere mindre delfelt.

    Bilder fra gruva

    Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · gruveåpning, taubanetrase og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Det er uavklart om stollen er sikret, og anlegget ligger bratt til i lia. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

error: Content is protected !!