Gruver i Norge

Stikkord: Innlandet

  • Nedlagt kobbergruve #015 — Innlandet

    Nedlagt kobbergruve #015 — Innlandet

    Fakta

    Fylke

    Innlandet · høyfjell, ca. 900–1 000 moh.

    Type

    Dag- og underjordsdrift · to stoller og tre dagsynker

    Malm

    Kobberholdig svovelkis · 2,7 % Cu · massiv magnetitt

    Arbeidsstokk

    Opptil 260 mann · om lag 500 mennesker i gruvesamfunnet

    Driftsperioder

    Prøvedrift 1904–1907 · regulær drift 1908–1921

    Samlet uttak

    388 000 tonn råmalm

    Status

    Nedlagt · usikret · dagbrudd, stollmunninger og grunnmurer

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Gruveområdet ligger på snaufjellet, rett øst for en topp på litt over tusen meter. Det er ingenting som skjermer her — ingen skog, ingen le. Likevel bodde det på det meste rundt 500 mennesker i samfunnet som vokste fram rundt drifta, med skole, forretning, kafé, bakeri og samfunnshus. Det var teatergruppe, hornorkester og fotballklubb.

    I dag står bare grunnmurene igjen. Det er den typen sted som gjør sterkest inntrykk om vinteren, når man ser rekkene av fundamenter stikke opp av snøen og forstår hvor mye som en gang lå her.

    Selve gruvedrifta varte i sytten år og endte i det som er blitt omtalt som datidas største konkurs i Norge. Anlegget var overdimensjonert i forhold til malmen: et stort oppredningsverk, egen kraftstasjon og en taubane på 22 kilometer ned til jernbanen. Da malmreservene sviktet samtidig som etterkrigskonjunkturen snudde, var det ikke noe å falle tilbake på.

    Malmen var kobberholdig svovelkis av samme type som ved mange andre norske kisgruver, med den forskjellen at det her også opptrer soner av massiv magnetitt over sulfidmalmen. Restene etter oppredningsverket ligger et stykke lavere i terrenget, i lia ned mot vannet.

    Bilder fra gruva

    3 av 52 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, stollmunninger og gruvesamfunnet

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn, feltnotater og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Gruveområdet er ikke sikret, og feltet har åpne dagbrudd og vertikale synker. Navn, feltnotater og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Nedlagt kobbergruve #022 — Innlandet

    Nedlagt kobbergruve #022 — Innlandet

    Fakta

    Fylke

    Innlandet

    Type

    Dagbrudd, sjakt og to lange stoller

    Malm

    Sulfidmalm · kobber, sink, bly og jern

    Driftsperioder

    Trolig fra 1600-tallet–1789 · prøvedrift 1908–1912

    Dybde og stoller

    Sjakt til −39 m · stoller på −52 og −84 m · ca. 1 100 m til sammen

    Status

    Nedlagt · åpninger sikret med gjerder og låste stålporter

    Identitet

    Skjult — krever Ekspedisjon

    Om gruva

    Dette er en av to hovedforekomster som forsynte et av Norges eldste kobberverk med malm. På 1640-tallet var verket landets største kobberprodusent — og denne gruva var halvparten av grunnlaget for det.

    Anlegget består av et eldre dagbrudd med sjakt ned til 39 meters dyp, og to lange stoller fra en langt senere fase, drevet på 52 og 84 meters nivå. Til sammen utgjør stollene rundt 1 100 meter.

    Slutten på den gamle drifta kom ikke som en økonomisk beslutning, men som en naturkatastrofe: storflommen i 1789 tok verksbebyggelsen ved elva og satte et definitivt punktum. Et forsøk på gjenoppliving kom over hundre år senere, i form av fire års prøvedrift tidlig på 1900-tallet.

    Åpningene ble sikret med gjerder og låste stålporter i 1995. I landskapet står fortsatt synlige rester etter bosetning, gruveinnganger og gamle gruveveier.

    Bilder fra gruva

    3 av 18 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Historikk og geologi

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv · dagbrudd, stoller og daganlegg

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Gruvas navn og kildereferanser

    Krever Ekspedisjon

    Lås opp med Ekspedisjon →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om navn, adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri navn, inngangspunkter eller adkomstruter til nedlagte gruver i den åpne delen av arkivet. Åpningene her er sikret med gjerder og låste stålporter, satt opp av Bergvesenet i 1995, og skal ikke forseres. Navn og kildereferanser åpnes for Ekspedisjon-medlemmer. Historiske kart formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Hovedgruva, Folldal

    Hovedgruva, Folldal

    Fakta

    Kommune

    Folldal, Innlandet

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Kobber, sink, svovelkis

    Driftsperiode

    1748–1878 og 1906–1941

    Nivåer og dybde

    14 etasjer · ca. 700 m

    Samlet malmuttak

    1,5 millioner tonn

    Om gruva

    Hovedgruva — også kalt Gammelgruva — er den eldste og desidert største av gruvene i Folldal-feltet. Da den ble avviklet i 1941, hadde den vokst til fjorten etasjer og gikk omtrent 700 meter ned i fjellet. Til sammen ble det tatt ut rundt 1,5 millioner tonn malm.

    Gruva ga navn og livsgrunnlag til hele bygda. På det meste sysselsatte Folldal Verk opp mot 550 personer, og anlegget rundt gruva vokste til et selvforsynt samfunn med egen skole, sykestue, butikk, bakeri og slakter.

    Bilder fra gruva

    Hovedgruva Folldal – Stoll 1
    Hovedgruva Folldal – Stoll 1
    Hovedgruva Folldal – Stoll 1

    3 av 91 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Folldal Gruver er i dag et aktivt museum, drevet av Stiftelsen Folldal Gruver som ble opprettet av Folldal kommune i 1988. Anlegget omfatter rundt 70 bevarte bygninger og regnes blant de viktigste teknisk-industrielle kulturminnene i Norge. Museet tar imot om lag 15 000 besøkende i året.

    Hovedattraksjonen er «Stoll 1», der besøkende kjører gruvetog omkring 600 meter inn i fjellet til Worms hall. På området finnes også utstillinger, merkede kulturstier, Gruvekroa med matservering, overnatting i historiske bygninger og turistkontoret for Folldal.

    Stiftelsen Folldal Gruver
    Verket 43, 2580 Folldal
    Telefon: 62 49 05 05
    E-post: post@folldalgruver.no
    folldalgruver.no

    Åpningstider varierer gjennom året — sjekk museets egne sider før besøk.

    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Lås opp gratis →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    91 bilder · Kart tilgjengelig

    Krever Utforsker

    Lås opp med Utforsker →
    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til denne gruven — dette er strengt forbudt og formidles ikke under noen omstendighet. Gruven besøkes kun gjennom Stiftelsen Folldal Grubers offisielle omvisninger. Historiske kart kan likevel formidles etter bestilling — se Feltpakke.

error: Content is protected !!