Stikkord: Grafitt

Om gruva

På vestsida av Senja, et par hundre kilometer fra Tromsø, ligger den eneste grafittgruva i Vest-Europa som er i ordinær drift. Malmen tas ut under jord ved Trælen, kjøres til oppredningsverket på Skaland og skipes derfra ut som konsentrat.

Anlegget er lite målt i tonn — rundt ti tusen tonn konsentrat i året, med om lag trettifem ansatte — men stort målt i betydning. Skaland er den største produsenten av naturlig grafitt i Europa og blant de fire største utenfor Kina, med rundt to prosent av verdensproduksjonen. Og malmen er noe for seg selv: med et grafittinnhold på opp mot 28 prosent regnes forekomsten som den rikeste i drift i verden.

Grafitt står på EUs liste over kritiske råvarer. Den brukes i ildfaste materialer, smelteovner, smøremidler og børster — og i anodematerialet i litiumionbatterier, som er grunnen til at et lite bergverk på Senja plutselig er blitt et industripolitisk tema.

Bilder fra gruva

Historien

Grafitverket

Skaland Grafitverk ble stiftet i 1917, midt under første verdenskrigs råvaremangel, og har levert grafitt nær sammenhengende siden. Drifta lå først i fjellet like ved verket på Skaland. Bygda vokste rundt anlegget på samme måte som gruvesamfunn ellers i landet — med den forskjellen at dette samfunnet fremdeles har gruva si.

Brann, konkurs og gjenreisning

En brann i 1985 satte verket ut av spill og ble innledningen til en lang, urolig periode med konkurs og skiftende utenlandske eiere. Først i 2003 kom drifta i ordnede former igjen, da dagens selskap, Skaland Graphite AS, ble etablert som en videreføring av det gamle grafitverket.

Inn i Trælen

I 2006 ble drifta flyttet til Trælen, der malmen både er rikere og lettere tilgjengelig, og der alt uttak skjer under jord. Australske Mineral Commodities Ltd kjøpte selskapet i 2019. I desember 2024 kunngjorde Norge Mineraler, med base i Eigersund, at de overtok samtlige aksjer, og overtakelsen ble gjennomført tidlig i 2025. Begrunnelsen var uttalt strategisk: Kinas eksportrestriksjoner på grafitt og den framvoksende europeiske batteriindustrien har gjort forsyningssikkerhet til et spørsmål om beredskap.

Geologi

Grafitten på Senja ligger i sterkt omdannede bergarter fra prekambrium — gneiser og glimmerskifre som opprinnelig var karbonrike havbunnssedimenter. Under høyt trykk og høy temperatur ble det organiske karbonet omvandlet til krystallinsk grafitt, avsatt som flak langs foliasjonen i berget. Nettopp flakformen er det som gjør malmen verdifull; flakgrafitt er den kvaliteten industrien vil ha.

Ressursen ved Trælen er anslagsvis 1,84 millioner tonn med et gjennomsnittlig innhold på rundt 23,6 prosent grafitt, ved en cut-off på ti prosent — i størrelsesorden 434 000 tonn ren grafitt.

Drifta i dag

Malmen bores, sprenges og lastes ut under jord, og fraktes ned til verket på Skaland. Der knuses den skånsomt — grafittflakene skal helst ikke knuses i stykker, siden store flak betaler best — før grafitten skilles ut ved flotasjon, tørkes og sorteres i ulike kvaliteter. Konsentratet skipes ut fra kai ved verket.

De nåværende eierne har varslet større investeringer og flere ansatte, med sikte på å øke både uttak og foredling. Hvor langt det går, avhenger av hvor mye malm som lar seg påvise videre innover i fjellet.

Kilder

• Store norske leksikon: «Skaland Graphite»
• Norge Mineraler: pressemelding om kjøpet av Skaland Graphite, desember 2024
• Mineral Commodities Ltd: informasjon om Skaland-drifta
• Nordlys: intervju med Skaland Graphite om utvidelse og bemanning
• Direktoratet for mineralforvaltning: Harde fakta om mineralnæringen 2024