Kategori: Gruvemuseer

  • Løkken gruver, Løkken Verk

    Løkken gruver, Løkken Verk

    Fakta

    Kommune

    Løkken Verk i Orkland (tidl. Meldal), Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · Gammelgruva, Wallenberg og Astrup sjakt

    Malm

    Kobberholdig svovelkis · kobberkis, sinkblende

    Driftsperiode

    1654–1987 · 333 år

    Samlet uttak

    Ca. 30 mill. tonn malm

    Besøk

    Gammelgruva · omvisning ved Orkla Industrimuseum

    Om gruva

    Løkken var landets nest største kobberverk etter Røros, og forekomsten regnes blant verdens største av kobberholdig svovelkis. Gruva var i drift i 333 år, fra 1654 til 10. juli 1987. På det meste hadde gruveselskapet opp mot 1500 ansatte, og gjennom hele driftstiden er det drevet ut mer enn 800 kilometer med gruveganger.

    De tekniske anleggene ligger i tre grupper fra øst mot vest: Løkken med Gammelgruva og oppredningsverket, Fagerli med Wallenberg sjakt, og lengst vest Astrup sjakt. Det 34 meter høye sjakttårnet over Wallenberg sjakt fra 1916 var senteret for driften fra 1921 til Astrup sjakt overtok i 1972. Bygningene ved tårnet brukes i dag av Norges geologiske undersøkelse som Nasjonalt borkjerne- og prøvesenter.

    Bilder fra gruva

    3 av 14 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Gammelgruva, i lia ovenfor Løkken Verk, drives som besøksgruve av Orkla Industrimuseum. Omvisningen tar omtrent en time og går gjennom trange ganger og store bergrom, flere av dem brutt ut med fyrsetting. Gruva omtales som Norges mest fargerike: når lyset treffer bergveggene, trer farger fram som man sjelden ser under jord. Høydepunktet er Fagerlisalen.

    Orkla Industrimuseum ble etablert på gruveområdet i 1986, først som stiftelsen Museene på Løkken, og fikk dagens navn i 1996. Museet omfatter i tillegg verksmuseet og Thamshavnbanen. Banen åpnet i 1908 for å frakte kis fra Løkken til utskipingshavna på Thamshavn ved Orkdalsfjorden, og var Norges første elektriske jernbane. Strekningen Løkken–Svorkmo ble gjenåpnet som museumsbane i 1983. Nyansatte i Orkla-konsernet blir fortsatt gjerne sendt til Løkken for å lære om selskapets historie.

    Sesong, åpningstider og priser for gruveomvisningen og Thamshavnbanen varierer — sjekk Orkla Industrimuseum sine egne sider før besøket. Det er kaldt og fuktig under jord året rundt; ta med varme klær og godt fottøy.

    Besøksinfo

    Løkken Verk ligger om lag 70 kilometer sørvest for Trondheim, og omtrent 20 minutters kjøring fra Orkanger. Thamshavnbanen gir en alternativ adkomst i sesongen. Sjakttårnet over Wallenberg og anleggene på Fagerli kan ses utenfra. Inn i gruvene kommer man kun på museets omvisninger — de øvrige gruveåpningene er stengt og skal ikke forseres på egen hånd.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.
  • Knaben molybdengruver, Kvinesdal

    Knaben molybdengruver, Kvinesdal

    Fakta

    Kommune

    Kvinesdal, Agder · ca. 600 moh.

    Type

    Underjordsdrift i 21 etasjer · dagbrudd · flere selvstendige gruver i feltet

    Malm

    Molybdenglans (MoS₂) · gjennomsnittlig under 0,2 %

    Driftsperiode

    1885–1973, med opphold

    Samlet uttak

    Ca. 8,6 mill. tonn malm · ca. 18 000 tonn molybdenglans (1918–1972)

    Status

    Nedlagt · museum og besøksgruve · øvrige anlegg i feltet usikret

    Om gruvene

    Knaben ligger lengst nord i Kvinesdal, om lag 600 meter over havet, med fjell på 800 til 1 000 meter rundt seg. Her ble det tatt ut molybden i 88 år, fra 1885 til driftsstansen i 1973. På det meste var Knaben II den største molybdensulfidgruva i Vest-Europa, og ved utbruddet av andre verdenskrig den eneste i drift på hele kontinentet.

    Dette er ikke én gruve. Malmen ligger i en sone på om lag seks kilometer i lengde og én i bredde gjennom Knabeheia, og under første verdenskrig ble det drevet av et titalls selskaper og et utall private skjerp langs den. Tre malmkropper bar likevel det meste: Knaben I, Kvina og Knaben II. Til sammen sto de for omkring 97 prosent av all molybden produsert i Norge mellom 1885 og 1965.

    Gehalten var lav — i snitt under 0,2 prosent MoS₂. Det måtte behandles godt over ett tonn malm for hvert par kilo molybdenglans, og derfor er det største synlige minnet etter drifta ikke selve gruva, men sanddeponiet nedenfor gruvebyen. Under jord står 21 etasjer med ganger igjen. Over bakken står vaskeriet i betong fra 1935 og heisetårnet over det.

    Bilder fra gruvene

    3 av 39 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Knaben Gruvemuseum holder til i gruveselskapets gamle administrasjonsbygg, og drives av Knabens Venner sammen med Kvinesdal kommune. Museet formidler gruvedrifta, krigshistorien og dagliglivet i gruvebyen. Et tilfluktsrom er restaurert, og andre etasje står innredet slik den var da direktøren bodde der.

    I 2008 ble en del av gruva åpnet for publikum. Omvisningen begynner i vaskeriets andre etasje, innom hovedsjakta, dynamittlageret og storknuseren, og går videre opp en bratt trapp før den kommer ut ved monumentet over gruvearbeideren. Hjelm deles ut, og gruva er bare tilgjengelig sammen med guide.

    Knaben Gruvemuseum
    Knaben, Kvinesdal kommune, Agder
    knaben.no

    Sesong og åpningstider for museet og besøksgruva varierer fra år til år — sjekk knaben.no før besøk.

    Besøksinfo

    Gruvebyen har ingen fastboende, men her er landhandel, leirskole, camping, kapell og alpinsenter, og stedet er i dag først og fremst en fritidsdestinasjon. Fra gruvebyen går det merkede stier videre inn i Knabeheia, forbi restene etter de mange småselskapene fra første verdenskrig.

    Bare besøksgruva er sikret og tilrettelagt. De øvrige gruveåpningene i heia er ikke istandsatt, og flere av dem er åpne inn i fjellet.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og sikkerhet

    Gruvebyen og museet er åpne for besøkende, og den tilrettelagte delen av gruva er sikret. Resten av feltet er det ikke. Gruvejegeren oppgir ikke inngangspunkter eller adkomstruter til de usikrede anleggene i Knabeheia. Innslag inn i fjellet kan ha åpne synker, dårlig luft og løst fjell innenfor. Gruvebesøk skjer med guide — se medlemskap for arkivets øvrige innhold.

  • Sinkgruvene i Allmannajuvet, Sauda

    Sinkgruvene i Allmannajuvet, Sauda

    Fakta

    Kommune

    Sauda, Rogaland

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Sinkblende (sink), kobberkis

    Driftsperiode

    1881–1899, prøvedrift til 1919

    Samlet uttak

    Ca. 12 000 tonn sinkmalm

    Status

    Nedlagt · museumsgruve

    Om gruvene

    Sinkgruvene i Allmannajuvet ligger på sørsida av Storelva, omkring 8 km øst for Sauda sentrum. Anlegget består ikke av én gruve, men av flere stoller, synker og skjerp spredt over en horisontal strekning på ca. 1200 meter — fra dalbunnen, opp en bratt dalside og videre inn på fjellet, med en samlet høydeforskjell på rundt 440 meter.

    Hovedforekomsten er Gamle gruve, der driften startet først. Den er avbygget med tre stoller — Grunnstoll I, II og III — med tilhørende synker, drevet inn i den bratte dalsida. Lenger opp og sør for hovedgruvene ligger en rekke mindre prøvedrifter og skjerp langs samme malmsone: Stoll 2, Samson, Skaret, Dahlls gruva, Staurskaarene og Holmen.

    Forekomsten ble funnet av husmannen Gregorius Birkeland i 1881, og gruvedriften startet allerede året etter. I de mest aktive årene, 1888–1892, var opptil 100 personer sysselsatt.

    Bilder fra gruvene

    3 av 17 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Allmannajuvet er i dag en av de mest kjente stoppene langs Nasjonal turistveg Ryfylke, og et av Norges mest arkitekturomtalte kulturminneanlegg. Den sveitsiske stjernearkitekten Peter Zumthor tegnet anlegget, som består av galleribygg, kafé, toalettbygg og parkering i en bevisst enkel, industriell byggestil som speiler gruvehistorien på stedet. En egen vei slynger seg opp langs elva til gruveinngangen.

    Kafeen og galleriet holder normalt åpent fra midten av juni til midten av august, kl. 10–16. I sesongen kan besøkende delta på guidet omvisning langs gruveveien og inn i selve gruva, med hjelm og lykt utlevert av guiden. Omvisningen tar om lag halvannen time.

    Allmannajuvet — Nasjonale Turistveger Ryfylke
    Allmannajuvet, 4200 Sauda
    nasjonaleturistveger.no

    Åpningstider og sesong for guidet gruvetur varierer noe fra år til år — sjekk turistvegens egne sider før besøk.

    Besøksinfo

    Allmannajuvet ligger langs Fv520 mellom Sauda og Røldal, ca. 20 minutters kjøring fra Sauda sentrum. Anlegget er skiltet fra veien og har egen parkeringsplass. Deler av anlegget er tilgjengelig med rullestol, men selve gruveomvisningen krever gangvei med stigning.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.
  • Fosdalen jernmalmgruver, Malm

    Fosdalen jernmalmgruver, Malm

    Fakta

    Kommune

    Malm i Steinkjer (tidl. Verran), Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift · sjakt og grunnstoll

    Malm

    Magnetitt · svovelkis · kobberkis

    Driftsperiode

    1906–1997

    Dybde

    Hovedsjakt V · 1176 m

    Samlet uttak

    Ca. 35 mill. tonn råmalm · ca. 16 mill. tonn slig

    Om gruva

    Fosdalen var Norges største underjordiske jernmalmgruve, og sjakta gikk dypere enn noen annen i Nord-Europa. Hovedsjakt V måler 1176 meter fra dagen og ned. Til sammenlikning er Kongens gruve på Kongsberg, som gjerne omtales som usedvanlig dyp, 1068 meter.

    Anlegget besto ikke av én gruve, men av et system: Malmogruva inn fra åssiden, Vestmalmen som bar de første seksti årene med drift, og Østmalmen som ble oppdaget så sent som i 1957 og først kom i full produksjon i 1969. Fra 1927 ble Grunnstollen drevet inn — åtte kilometer lang.

    Vestgruva strakte seg etter hvert åtte kilometer vestover under jordoverflaten fra Gruveplassen i Malm, med ni nivåer og femti meter mellom hvert. Østgruva ble åpnet med tre hovedetasjer: etasje 9 på 350 meter, etasje 14 på 800 meter og etasje 18 på 1040 meters dyp.

    Sjakttårnet står fortsatt. Det ble bygd mellom 1960 og 1964, er 71,5 meter høyt med en grunnflate på 200 kvadratmeter, og er i dag fredet. Da driften stanset i 1997, ble kablene til heiskurva kuttet, og kurva ligger igjen i bunnen av sjakta.

    Bilder fra gruva

    3 av 45 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Fosdalsgruvas venner arrangerer omvisninger i gruva. Foreningen har røtter helt tilbake til Malmo Grubearbeiderforening, stiftet 14. april 1907, og driver formidling av gruvehistorien i Malm — mange av dem som guider har selv arbeidet under jord her.

    Rundt sjakttårnet på Gruveplassen står stigerkontoret, gruvebadet, lampehuset, det gamle kompressorhuset, verksted- og lagerbygg og hybelhuset «Ungkarsheimen» fra 1942–45. Bobinehuset fra 1960, som rommet den første heisvinsjen for Østgruva, står også igjen. Kompressorhuset fra 1963 var anleggets styrehus for heis og trykkluft. Oppredningsverket og utskipingsanlegget ved sjøen ble derimot revet i 2001, og tårnet over oppredningsverket sprengt i 2005.

    Malmogruva, den aller første gruva fra 1906, ligger hundre høydemeter opp i lia vest for Gruveplassen. Området er i dag et tilrettelagt turmål med gapahuk og informasjonstavle, en del av Malmåra kultursti med utgangspunkt i Bergmannsparken. Selve gruveåpningen der er avsperret. I terrenget ligger fortsatt hustufter, vaiere og en gruvevogn igjen.

    Annethvert år i september settes gruveteateret «Eplene i Messehagen» opp — et utendørs musikkteater om klasseskillet i gruvesamfunnet Malm på 1960-tallet. Tittelen viser til epletrærne i hagen ved «Messa», direktørboligen, der ingen arbeidere slapp inn før i 1980.

    Fosdalsgruvas venner
    Gruveplassen, Malm, 7790 Malm
    fosdalsgruva.no

    Sesong, tidspunkt og påmelding for gruveomvisningene varierer — foreningen driver på frivillig basis, så avtal på forhånd via deres egne sider. Det er kaldt og fuktig under jord året rundt; ta med varme klær og godt fottøy.

    Besøksinfo

    Gruveplassen ligger nord i Malm sentrum, i nedre del av Fosdalen, om lag 800 meter oppstrøms fra Ressemelvas utløp. Adressene er Grunnstollvegen 31–39 og Fosdalsvegen 2. Dette var hovedåpningen — grunnstollen — til Fosdalsgruvene fra 1927.

    Sjakttårnet og bygningene rundt kan ses utenfra uten avtale. Kulturstien opp til Malmogruva starter fra Bergmannsparken. Inn i selve gruva kommer man kun i følge med Fosdalsgruvas venner — gruveåpningene skal ikke forseres på egen hånd.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.
  • Sulitjelma gruver — besøksgruva i Grunnstollen

    Sulitjelma gruver — besøksgruva i Grunnstollen

    Fakta

    Kommune

    Fauske, Nordland

    Type

    Underjordsdrift · stollsystem med felles transportnivå

    Malm

    Kobber, svovelkis og sink

    Driftsperiode

    1887–1991

    Samlet uttak

    Ca. 26 millioner tonn råmalm

    Status

    Nedlagt · besøksgruve fra 1993

    Om gruvene

    Sulitjelma er ikke én gruve, men et helt gruvedistrikt. Anleggene strekker seg over fire til fem mil, fra Finneid innerst i Skjerstadfjorden til Jakobsbakken oppe i fjellet. På det meste lå det 80 mil med skinnegang inne i fjellet, og gruvene ga arbeid til rundt 1750 mennesker.

    Gjennom hundre års drift ble det tatt ut omkring 26 millioner tonn råmalm. Til sammenlikning kom det 1,5 millioner tonn ut av Hovedgruva i Folldal gjennom nesten to hundre år. Dimensjonene i Sulis er av en annen orden.

    Besøksgruva følger Grunnstollen, og det er ikke tilfeldig at det er nettopp den som er tatt vare på. Stollen var transportryggen i Nordgruvefeltet: en lavtliggende hovedinngang som etter hvert bandt gruvene i fjellet sammen på ett og samme nivå, godt over femti meter over Langvatnet.

    Grunnstollen knytter dermed til seg flere malmkropper, ikke bare én. Etter gjennomslaget til Giken i 1908 kom Charlotta inn på systemet i 1933, og med Sorjus stoll fikk man i 1962 direkte forbindelse videre til Hankabakken og Ny-Sulitjelma. Mons Petter hørte til samme greina. Malm fra flere adskilte forekomster gikk til slutt ut gjennom én og samme stollmunning ved Sandnes, der bygget over innslaget heter Grunnstollbadet.

    Lenger sør og høyere opp i feltet lå anlegg som aldri hang på Grunnstollen — Jakobsbakken, Sagmo, Bursi og Rupsi. De hadde sine egne innslag, sin egen transport og sin egen historie, og omtales for seg.

    Bilder fra gruva

    3 av 37 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Det er to anlegg å besøke, og de henger sammen. Sulitjelma gruvemuseum ligger i Fagerli, i det aller første industriområdet som ble anlagt da driften startet. Der står ruinen etter smeltehytta fra 1899 og den første kraftstasjonen fra 1893. Utstillingene tar for seg transport, industrialisering, arbeiderkamp, helse og hverdagsliv i et ensidig industrisamfunn — i tillegg til en betydelig samling av lokale bergarter og mineraler.

    Sulitjelma besøksgruve tar deg inn i fjellet med det originale gruvelokomotivet og vogner, omkring halvannen kilometer inn Grunnstollen. Besøkende kles opp i lomp, gruvearbeidernes arbeidsdrakt. Det er seks til åtte grader inne i stollen året rundt. Inne i gruva henger fotoutstillingen «Det siste skiftet» — bilder tatt av Ernst Furuhatt, den gang fotograf i Nordlands Framtid, som var med på det aller siste skiftet i 1991.

    Museet kan også ordne guiding på Jakobsbakken ved forhåndsbestilling.

    Nordlandsmuseet — Sulitjelma gruvemuseum og besøksgruve
    Fagerli 41, 8230 Sulitjelma
    nordlandsmuseet.no

    Faste gruveturer store deler av året, med forhåndssalg av billetter. Turer på bestilling må avtales minst to uker i forveien. Aldersgrense seks år. Sjekk museets egne sider før besøk.

    Besøksinfo

    Sulitjelma ligger innerst i Langvassdalen, omkring fire mil øst for Fauske. Kulturminnene er spredt over hele strøket fra Finneid til Jakobsbakken, og lar seg vanskelig se på én dag.

    Jakobsbakken er et eget gruvesamfunn ei mil ovenfor Sulitjelma, med rester av både gruve- og daganlegg. Boligområdet er godt bevart: arbeiderbrakkene er istandsatt og brukes i dag som fritidsboliger, og stall, kontor, verksted, bad, stigerbolig, skolebygninger, samvirkelag og det gamle lasarettet står fortsatt.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til de usikrede delene av dette gruvefeltet. Besøksgruva besøkes kun gjennom Nordlandsmuseets offisielle omvisninger. Historiske kart kan formidles etter avtale — se medlemskap.

  • Olavsgruva og Nyberget

    Olavsgruva og Nyberget

    Fakta

    Kommune

    Røros, Trøndelag

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Kobber og svovelkis

    Driftsperiode

    Nyberget 1650–1890 · Olavsgruva 1936–1972

    Kobbergehalt

    1,39 % · Nyberget 0,9 %

    Status

    Besøksgruve · verdensarv

    Om gruvene

    Olavsgruva og Nyberget ligger i Storwartzfeltet, 13 kilometer nordøst for Røros. De to henger sammen under jord og danner i dag én gruve, men det er nesten tre hundre år mellom dem. Nyberget ble påbegynt i 1651 og drevet med fyrsetting. Olavsgruva ble anlagt i 1936 og drevet med maskiner og sprengstoff fram til 1972.

    Det er nettopp avstanden mellom dem som gjør denne gruva verdt et besøk. På én vandring går du fra 1600-tallets håndverk til 1970-tallets industri, i samme fjell.

    Storwartzfeltet var Røros Kobberverks største og viktigste gruveområde, med ni gruver i alt. Olavsgruva — opprinnelig Kronprins Olavs gruve — var den siste av dem alle.

    Bilder fra gruvene

    3 av 20 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Rørosmuseet driver Olavsgruva som besøksgruve. Omvisningen tar omkring en time og går 50 meter ned og 500 meter innover, gjennom Nyberget og videre inn i Olavsgruva, til Bergmannshallen — et stort bergrom som også brukes til konserter og andre arrangementer.

    Gruva står omtrent slik den var da driften opphørte sommeren 1972. Lyd- og lyseffekter er lagt inn underveis, men anlegget selv er autentisk.

    Rørosmuseet — Olavsgruva
    Storwartz, 7374 Røros
    Telefon: 72 40 61 70
    rorosmuseet.no

    Det er 4–5 grader og fuktig luft i gruva hele året. Ta med varme klær og gode sko eller gummistøvler. Kjøretid fra Røros sentrum er omkring 20 minutter.

    Besøksinfo

    Storwartz ligger 13 kilometer nordøst for Røros, om lag 20 minutters kjøring. Hele området er del av verdensarvområdet og godt bevart: både på Øvre Storwartz, Nedre Storwartz og ved Olavsgruva står bygninger og konstruksjoner igjen, og gruvegangene strekker seg på tvers under alle tre.

    Selve gruva er bare tilgjengelig med guide. Overflateområdet kan derimot vandres fritt, og Gamle Storwartz — funngruva fra 1645 og sentrum i Circumferensen — ligger omkring 250 meter sør for bygningene på Øvre Storwartz.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    20 fotografier – Fullt bildearkiv

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til denne gruven — dette er strengt forbudt og formidles ikke under noen omstendighet. Gruven besøkes kun gjennom Rørosmuseets offisielle omvisninger. Historiske kart kan likevel formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Kongens gruve, Kongsberg Sølvverk

    Kongens gruve, Kongsberg Sølvverk

    Fakta

    Kommune

    Kongsberg, Buskerud

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Gedigent sølv

    Driftsperiode

    1623–1958

    Dybde

    1068 m · bunnen 500 m under havet

    Samlet uttak

    601 tonn sølv · 2,1 mill. tonn masse

    Om gruva

    Kongens gruve er den største og dypeste av alle gruvene ved Kongsberg Sølvverk. Den går 1068 meter ned — 342 meter fra dagen ned til stollnivået, og derfra ytterligere 726 meter i sjakt. Bunnen ligger omkring 500 meter under havets overflate.

    Alene leverte den 601 tonn sølv. Det er nær halvparten av alt som ble tatt ut ved Sølvverket gjennom 335 år. Til sammenlikning omfattet hele verket rundt 300 sjakter, 1000 kilometer med gruveganger og mellom 1500 og 2000 skjerp.

    Gruverommene er påfallende store og høye sammenliknet med andre gruver fra samme tid. Det var ikke tilfeldig: dette var kongens gruve, og den skulle kunne vises fram.

    Bilder fra gruva

    3 av 52 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Kongens gruve drives i dag som museum av Norsk Bergverksmuseum. Inngangen ligger i Saggrenda, om lag 8 kilometer utenfor Kongsberg i retning Notodden. Derfra går gruvetoget 2300 meter inn i fjellet gjennom Christian 7. stoll, til et punkt 342 meter under dagoverflaten.

    Under jord kan man se mannskapsheiser, malmheiser, maskiner, smie og de store bergrommene der sølvet ble tatt ut. Museet arrangerer også gruvesafari til Gottes Hülfe in der Noth, utenfor den tilrettelagte publikumsruta og uten fast lys.

    Bildearkivet består både av besøksdelen av gruva og nivået Fredrik stoll (!), hvor vi med museets tillatelse hadde en ekspedisjon til, for en del år tilbake.

    Norsk Bergverksmuseum — Sølvgruvene
    Saggrenda, 3614 Kongsberg
    norskbergverksmuseum.no

    Temperaturen inne i fjellet ligger på 6 grader hele året, med høy luftfuktighet og trekk. Ta med varme klær. Åpningstider varierer — sjekk museets egne sider før besøk.

    Besøksinfo

    Inngangen ligger i Saggrenda langs riksveien mot Notodden, om lag 8 kilometer vest for Kongsberg sentrum. Selve gruva er utilgjengelig utenom omvisning — åpningene tilknyttet Overberget er avsperret, og hele feltet er et fredet kulturmiljø.

    For den som vil se mer enn publikumsruta, arrangerer museet gruvesafari inn i Gottes Hülfe in der Noth.


    Historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    53 bilder til · to stollnivåer

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til denne gruven — dette er strengt forbudt og formidles ikke under noen omstendighet. Gruven besøkes kun gjennom Norsk Bergverksmuseums offisielle omvisninger. Historiske kart kan likevel formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Modum Blaafarveværk

    Modum Blaafarveværk

    Fakta

    Kommune

    Modum, Buskerud

    Type

    Dag- og underjordsdrift

    Malm

    Kobolt, med kobber og arsen

    Driftsperiode

    1772–1898

    Koboltgehalt

    0,08–0,2 %

    Samlet uttak

    Anslagsvis 1 million tonn malm

    Om gruvene

    Koboltgruvene strekker seg tre kilometer nord–sør gjennom Skuterudåsen, på vestsiden av Snarumselva. De var kjernen i Det kongelige Modumske Blaafarveværk, som i treårene rundt 1840 var Norges største industribedrift med omkring 1200 ansatte fordelt på 40 enkeltgruver.

    Det som ble hentet ut var ikke et metall til verktøy eller mynt, men en farge. Av kobolten laget de koboltblått — fargestoffet som gikk til porselens- og glassindustrien og til bleking av papir. På det meste dekket Modum 80 prosent av verdensmarkedet.

    De første tiene ble malmen tatt ut i store dagbrudd. Fra 1827 gikk driften under jord, og der fortsatte den til nedleggelsen i 1898. Landskapet i åsen er formet av arbeidere som brøt millioner av tonn stein for hånd.

    Bilder fra gruvene

    3 av 13 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Stiftelsen Modums Blaafarveværk overtok anleggene i 1971, og i dag er hele området et åtte kilometer langt museum. Koboltgruvene og Kittelsen-museet i Skuterudåsen åpnet for publikum i 1993, med guidede turer inn i fjellet og tilrettelagte utsiktspunkter over de gamle dagbruddene.

    I 2017 åpnet Glassgulvet, som står øverst i en omtrent 22 meter dyp gruvesjakt. Nede ved Haugfoss ligger selve verket med Glasshytten, Glass- og porselensmuseet Mølla, Den Blå Butikk og arbeiderboligene på Nymoen.

    Stiftelsen Modums Blaafarveværk
    3340 Åmot, Modum
    blaa.no

    Åpningstider varierer gjennom året — sjekk museets egne sider før besøk.

    Besøksinfo

    Gruveområdet ligger i Skuterudåsen, med selve verket nede ved Haugfoss i Åmot. Området er godt tilrettelagt med merkede stier mellom dagbruddene og utsiktspunkter ned i dem. Turen inn i fjellet går bare med guide.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    10 bilder fra gruvene

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til denne gruven — dette er strengt forbudt og formidles ikke under noen omstendighet. Gruven besøkes kun gjennom Stiftelsen Modums Blaafarveverks offisielle omvisninger. Historiske kart kan likevel formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Åmdals Verk

    Åmdals Verk

    Fakta

    Kommune

    Tokke, Telemark

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Kobber, med sølv og molybden

    Driftsperiode

    1691–1945, med lange opphold

    Kobbergehalt

    7,1 %

    Samlet uttak

    60 000 tonn malm · ca. 8400 tonn kobber

    Om gruva

    Åmdals Verk er et av de eldste kobberverkene i landet, og et av de mest utholdende. Fra malmen ble funnet i 1689 og til siste skift gikk ut i 1945, var det drift her i syv adskilte perioder — avbrutt av konkurser, eierskifter og lange år der fjellet sto stille.

    Malmen ligger i fire parallelle kvartsganger i kvartsskifer, kjent under navnene Hoffnung, Paralellen, Howard og Johannes. Driften konsentrerte seg om Hoffnung og Howard, som til sammen er oppfart i omkring 1650 meters lengde og drevet over 300 meter nedover langs gangenes fall.

    Med en kobbergehalt på 7,1 prosent i skeidet malm hører Åmdal til de rikeste kobberforekomstene i Norge. Problemet var aldri malmen — det var veien til kysten. Høye fraktkostnader over heia gjorde at verket sjelden gikk med overskudd, uansett hvor god malmen var.

    Bilder fra gruva

    3 av 15 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Åmdals Verk gruver har vært museum siden 1991 og er i dag en del av Vest-Telemark Museum. Museumsbygget er en rekonstruksjon av verkets gamle sjeidehus, der malmen ble skilt fra gråberget. Inne finnes tegninger, kart, redskaper og mekaniske modeller som viser hele veien fra malm til kobber, i tillegg til en geologiutstilling.

    Omvisningene går inn i Hoffnung og Howard, forbi Sølvsynken og opp Ingeborgs sjakt til den underjordiske verkstaden Smia. Den korte turen tar 40–50 minutter og er om lag en kilometer lang. Langturen til Cross Cut tar halvannen time, går 2,3 kilometer hvorav en kilometer inne i fjellet, og har åtte års aldersgrense.

    Åmdals Verk gruver
    Åmdalsvegen 42A, 3882 Åmdals Verk
    vtm.no

    Temperaturen i gruva ligger jevnt på 6–8 grader. Åpningstider varierer gjennom året — sjekk museets egne sider før besøk.

    Besøksinfo

    Gruveområdet ligger langs veien mellom Vrådal og Dalen, om lag 8 kilometer sør for Dalen. Fra museet går stien opp i Skjerpenuten, der de enkelte gruveåpningene er merket med navneskilt. Malmvegen — den historiske ferdselsveien der malmen ble fraktet over heia til Bandaksli — går også herfra.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    15 bilder til fra gruva

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til denne gruven — dette er strengt forbudt og formidles ikke under noen omstendighet. Gruven besøkes kun gjennom Vest-Telemark Museums offisielle omvisninger. Historiske kart kan likevel formidles etter bestilling — se Feltpakke.

  • Hovedgruva, Folldal

    Hovedgruva, Folldal

    Fakta

    Kommune

    Folldal, Innlandet

    Type

    Underjordsdrift

    Malm

    Kobber, sink, svovelkis

    Driftsperiode

    1748–1878 og 1906–1941

    Nivåer og dybde

    14 etasjer · ca. 700 m

    Samlet malmuttak

    1,5 millioner tonn

    Om gruva

    Hovedgruva — også kalt Gammelgruva — er den eldste og desidert største av gruvene i Folldal-feltet. Da den ble avviklet i 1941, hadde den vokst til fjorten etasjer og gikk omtrent 700 meter ned i fjellet. Til sammen ble det tatt ut rundt 1,5 millioner tonn malm.

    Gruva ga navn og livsgrunnlag til hele bygda. På det meste sysselsatte Folldal Verk opp mot 550 personer, og anlegget rundt gruva vokste til et selvforsynt samfunn med egen skole, sykestue, butikk, bakeri og slakter.

    Bilder fra gruva

    3 av 91 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

    Museet i dag

    Folldal Gruver er i dag et aktivt museum, drevet av Stiftelsen Folldal Gruver som ble opprettet av Folldal kommune i 1988. Anlegget omfatter rundt 70 bevarte bygninger og regnes blant de viktigste teknisk-industrielle kulturminnene i Norge. Museet tar imot om lag 15 000 besøkende i året.

    Hovedattraksjonen er «Stoll 1», der besøkende kjører gruvetog omkring 600 meter inn i fjellet til Worms hall. På området finnes også utstillinger, merkede kulturstier, Gruvekroa med matservering, overnatting i historiske bygninger og turistkontoret for Folldal.

    Stiftelsen Folldal Gruver
    Verket 43, 2580 Folldal
    Telefon: 62 49 05 05
    E-post: post@folldalgruver.no
    folldalgruver.no

    Åpningstider varierer gjennom året — sjekk museets egne sider før besøk.


    Full historikk, geologi og kilder

    Krever gratis konto

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    91 bilder · Kart tilgjengelig

    Krever Utforsker

    Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

    Om adkomst og kart

    Gruvejegeren oppgir aldri inngangspunkter eller adkomstruter til denne gruven — dette er strengt forbudt og formidles ikke under noen omstendighet. Gruven besøkes kun gjennom Stiftelsen Folldal Grubers offisielle omvisninger. Historiske kart kan likevel formidles etter bestilling — se Feltpakke.

error: Content is protected !!