Kategori: Nordland

Om gruva

Dunderlandsdalen er en av de få stedene i Norge der gruvedrifta aldri egentlig tok slutt. Malmsonene følger dalen i om lag førti kilometer, fra Storforshei og nordover, og har vært kjent siden slutten av 1700-tallet. I dag ligger tyngdepunktet i Kvannevann — en underjordsgruve der malmen tas ut ved kontrollerte ras, flere hundre meter under havets nivå.

Rana Gruber er den største jernmalmprodusenten i Norge og den eneste som har holdt det gående uavbrutt siden 1960-tallet. Om lag 370 mennesker arbeider i selskapet, og drifta leverer rundt 1,8 millioner tonn konsentrat i året til stålverk og pigmentindustri. Malmen er uvanlig ved at hovedtyngden er hematitt — rundt nitti prosent — mens magnetitten går til et helt eget produkt: naturlige svarte jernoksidpigmenter, solgt under navnet Colorana.

Fra dagen ser en lite. Malmen kjøres ut på Nordlandsbanen til oppredningsverket i Gullsmedvik ved Mo i Rana, og selve gruva merkes mest som et anlegg i fjellsida ved Ørtfjell og et tog som går forbi.

Bilder fra gruva

Historien

Malmen ingen klarte å nyttiggjøre seg

De første mutingene i Dunderlandsdalen ble tatt ut allerede i 1799. Malmen var det ingen tvil om — den lå der i enorme mengder — men jerninnholdet var for lavt til at datidas teknikk kunne skille den fra gråberget på lønnsom måte. I mer enn hundre år ble forekomsten kjøpt, solgt og undersøkt uten at noen fikk drift av betydning ut av den.

Edisons patent

I 1901 ble rettighetene kjøpt av The Edison Ore Milling Syndicate, selskapet Thomas Alva Edison hadde bygget rundt sine patenter på magnetisk separasjon. Dunderland Iron Ore Company kom i drift i 1906, og 9. juli det året gikk de første 250 tonnene med briketter ut fra Gullsmedvik. Tørrseparasjonen viste seg å tape omtrent halve jerninnholdet i avgangen, og etter 87 200 tonn ble anlegget stanset i 1908.

Løsningen kom med våtoppredning. Et nytt verk sto ferdig i 1917, og fram til andre verdenskrig ble det produsert i størrelsesorden en halv million tonn konsentrat.

Statens gruve

Rana Gruber AS ble stiftet i 1937 av A/S Sydvaranger sammen med tyske Vereinigte Stahlwerke. Etter krigen overtok staten de tyske aksjene, og fra 1951 var selskapet heleid av staten og lagt under Norsk Jernverk. Et modernisert oppredningsverk sto ferdig i 1964, og først da kan en snakke om full, stabil drift. Gruvene lå den gang i dagen, ved Storforshei og Ørtfjell.

Fra ansatteeie til Champion Iron

Da Jernverket la ned råjernproduksjonen i 1989, sto gruveselskapet uten sin viktigste kunde. I 1991 overtok de ansatte selv. Selskapet bygget opp en egen forskningsavdeling, og i 1990 ble Rana Gruber det første i verden til å framstille avanserte naturlige svarte jernoksidpigmenter av magnetittkonsentrat. Leonhard Nilsen & Sønner kom inn på eiersida i 2008, selskapet ble børsnotert i 2021 og flyttet til hovedlista i 2022. I desember 2025 la kanadiske Champion Iron inn bud på hele selskapet, verdsatt til 2,93 milliarder kroner, og oppkjøpet ble sluttført 10. april 2026.

Geologi

Malmen tilhører Dunderlandsformasjonen, en pakke med omdannede havbunnssedimenter som ble presset inn i den kaledonske fjellkjeda. Jernet er avsatt som båndede sedimenter og senere metamorfosert sammen med marmor og glimmerskifer, slik at malmsonene i dag ligger som langstrakte linser i berget. Hematitt dominerer, med magnetitt i underordnet mengde. Jerninnholdet i malmen er lavt etter internasjonal målestokk, i overkant av tretti prosent, og hele drifta hviler på at oppredningen klarer å løfte det opp til salgbar kvalitet.

Drifta i dag

Kvannevann drives med sublevel caving — på norsk kalt skivenedbryting. Metoden ble innført rundt 2008, etter at gruva tidligere hadde vært drevet med rom og pilarer. I stedet for å holde berget oppe, lar en det rase kontrollert ned over malmen etter hvert som en tar ut skive etter skive nedover. Det snur hele sikkerhetstenkningen på hodet: faren er ikke lenger at fjellet faller, men at det ikke faller, og at det danner seg åpne rom inne i massene. Sintef har fulgt gruva med spenningsmålinger, bevegelsessensorer og numeriske modeller for å holde oversikt.

Uttaket foregår mellom om lag 123 og 219 meter under havnivå, og gruva strekker seg nær en kilometer inn og ned i fjellet. Førtitonns dumpere kjører malmen til en underjordisk knusestasjon — knusehallen er fjorten meter bred og tjuefem meter høy — og derfra går den på transportbånd til siloer inne i berget. Selskapet har i tillegg satt seg som mål å kutte utslippene fra drifta helt, med elektrifisering av maskinparken som viktigste virkemiddel.

Kilder

• Store norske leksikon: «Rana Gruber»
• Rana Gruber AS: History (ranagruber.no)
• Teknisk Ukeblad: «Her tar de ut jernmalm gjennom kontrollerte ras»
• Champion Iron: pressemelding om sluttført oppkjøp, 10. april 2026
• Direktoratet for mineralforvaltning: Harde fakta om mineralnæringen 2024