Kategori: Underjordsdrift

Om gruvene

Sulitjelma er ikke én gruve, men et helt gruvedistrikt. Anleggene strekker seg over fire til fem mil, fra Finneid innerst i Skjerstadfjorden til Jakobsbakken oppe i fjellet. På det meste lå det 80 mil med skinnegang inne i fjellet, og gruvene ga arbeid til rundt 1750 mennesker.

Gjennom hundre års drift ble det tatt ut omkring 26 millioner tonn råmalm. Til sammenlikning kom det 1,5 millioner tonn ut av Hovedgruva i Folldal gjennom nesten to hundre år. Dimensjonene i Sulis er av en annen orden.

Besøksgruva følger Grunnstollen, hovedinngangen til gruvesystemet, og går inn mot Giken-området. Bygget over stollmunningen heter Grunnstollbadet.

Bilder fra gruvene

Bildene legges inn etter befaring. Sett inn et galleri med tre bilder her.

Museet i dag

Det er to anlegg å besøke, og de henger sammen. Sulitjelma gruvemuseum ligger i Fagerli, i det aller første industriområdet som ble anlagt da driften startet. Der står ruinen etter smeltehytta fra 1899 og den første kraftstasjonen fra 1893. Utstillingene tar for seg transport, industrialisering, arbeiderkamp, helse og hverdagsliv i et ensidig industrisamfunn — i tillegg til en betydelig samling av lokale bergarter og mineraler.

Sulitjelma besøksgruve tar deg inn i fjellet med lokomotiv og vogner, omkring 1500 meter. Besøkende kles opp i lomp, gruvearbeidernes arbeidsdrakt. Inne i gruva henger fotoutstillingen «Det siste skiftet» — bilder tatt av Ernst Furuhatt, den gang fotograf i Nordlands Framtid, som var med på det aller siste skiftet i 1991.

Museet kan også ordne guiding på Jakobsbakken ved forhåndsbestilling.

Nordlandsmuseet — Sulitjelma gruvemuseum og besøksgruve
Fagerli 41, 8230 Sulitjelma
nordlandsmuseet.no

Faste gruveturer store deler av året, med forhåndssalg av billetter. Turer på bestilling må avtales minst to uker i forveien. Sjekk museets egne sider før besøk.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

Om gruvene

Olavsgruva og Nyberget ligger i Storwartzfeltet, 13 kilometer nordøst for Røros. De to henger sammen under jord og danner i dag én gruve, men det er nesten tre hundre år mellom dem. Nyberget ble påbegynt i 1651 og drevet med fyrsetting. Olavsgruva ble anlagt i 1936 og drevet med maskiner og sprengstoff fram til 1972.

Det er nettopp avstanden mellom dem som gjør denne gruva verdt et besøk. På én vandring går du fra 1600-tallets håndverk til 1970-tallets industri, i samme fjell.

Storwartzfeltet var Røros Kobberverks største og viktigste gruveområde, med ni gruver i alt. Olavsgruva — opprinnelig Kronprins Olavs gruve — var den siste av dem alle.

Bilder fra gruvene

Bildene legges inn etter befaring. Sett inn et galleri med tre bilder her.

Museet i dag

Rørosmuseet driver Olavsgruva som besøksgruve. Omvisningen tar omkring en time og går 50 meter ned og 500 meter innover, gjennom Nyberget og videre inn i Olavsgruva, til Bergmannshallen — et stort bergrom som også brukes til konserter og andre arrangementer.

Gruva står omtrent slik den var da driften opphørte sommeren 1972. Lyd- og lyseffekter er lagt inn underveis, men anlegget selv er autentisk.

Rørosmuseet — Olavsgruva
Storwartz, 7374 Røros
Telefon: 72 40 61 70
rorosmuseet.no

Det er 4–5 grader og fuktig luft i gruva hele året. Ta med varme klær og gode sko eller gummistøvler. Kjøretid fra Røros sentrum er omkring 20 minutter.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

Om gruva

Åmdals Verk er et av de eldste kobberverkene i landet, og et av de mest utholdende. Fra malmen ble funnet i 1689 og til siste skift gikk ut i 1945, var det drift her i syv adskilte perioder — avbrutt av konkurser, eierskifter og lange år der fjellet sto stille.

Malmen ligger i fire parallelle kvartsganger i kvartsskifer, kjent under navnene Hoffnung, Paralellen, Howard og Johannes. Driften konsentrerte seg om Hoffnung og Howard, som til sammen er oppfart i omkring 1650 meters lengde og drevet over 300 meter nedover langs gangenes fall.

Med en kobbergehalt på 7,1 prosent i skeidet malm hører Åmdal til de rikeste kobberforekomstene i Norge. Problemet var aldri malmen — det var veien til kysten. Høye fraktkostnader over heia gjorde at verket sjelden gikk med overskudd, uansett hvor god malmen var.

Bilder fra gruva

3 av 5 bilder vises. Alle foto ©Gruvejeger.

Museet i dag

Åmdals Verk gruver har vært museum siden 1991 og er i dag en del av Vest-Telemark Museum. Museumsbygget er en rekonstruksjon av verkets gamle sjeidehus, der malmen ble skilt fra gråberget. Inne finnes tegninger, kart, redskaper og mekaniske modeller som viser hele veien fra malm til kobber, i tillegg til en geologiutstilling.

Omvisningene går inn i Hoffnung og Howard, forbi Sølvsynken og opp Ingeborgs sjakt til den underjordiske verkstaden Smia. Den korte turen tar 40–50 minutter og er om lag en kilometer lang. Langturen til Cross Cut tar halvannen time, går 2,3 kilometer hvorav en kilometer inne i fjellet, og har åtte års aldersgrense.

Åmdals Verk gruver
Åmdalsvegen 42A, 3882 Åmdals Verk
vtm.no

Temperaturen i gruva ligger jevnt på 6–8 grader. Åpningstider varierer gjennom året — sjekk museets egne sider før besøk.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.

---

Du må være innlogget eller ha et høyere medlemsnivå for å få tilgang til dette innholdet.